Den nye radiovirkeligheten: Radio Norge legger norsk musikk på norsk i egen radiokanal, mens P3 bruker visuelle virkemidler.

© Christof / Flickr.com

Norsk musikk på radio – Hva skjer a? var tittelen på by:Larm-debatten om radio. DAB-overgangen var bakteppet, men her var ikke de tekniske spørsmålene og den geografiske dekningen tema, men innholdet i de mange radiokanalene som kommer som følge av den utvidede kapasiteten i DAB-nettet.

I panelet satt nestleder i NOPA, Tove Bøygard, musikksjef i NRK P3 og MP3 Mads Bugge, administrerende direktør Lasse Kokvik i Radio Norge og Guri Melby fra partiet Venstre.

I forkant av paneldebatten presenterte Willy Martinsen i TONO statistikk laget av Yougov på oppdrag fra TONO i 2015. Tallene viste at over en tredjedel av befolkningen oppdager ny musikk på radio. Samtidig gjelder ikke dette gruppen som i presentasjonen ble omtalt som studenter. Martinsen kunne også melde at en ny undersøkelse vil bli gjennomført om et par uker.

Bortfall av norsk-krav
Debatten tok, med unntak av noen modererende utsagn fra Bugge om at unge hører mindre radio, utgangspunkt i TONOs presentasjon av hvor viktig radio er for å oppdage ny musikk.

Bøygard redegjorde for et forslag levert av en samlet musikkbransje til regjeringen i fjor høst, da det ble klart at Norge som eneste land slukker FM-båndet i år. I konsesjonen for å sende radio på FM-båndet var det et krav til de kommersielle radiostasjonene P4 og Radio Norge om at de måtte spille minst 35 prosent norsk musikk, uavhengig av språket musikken ble fremført på. Dette kravet følger ikke sendingene i DAB-nettet.

Et bortfall politiker Melby for øvrig uttalte at hun er usikker på om var en bevisst handling fra politikernes side. Hun uttalte også at hun stilte i panelet for å lære noe, og for å kunne ta med kunnskapen tilbake til partiet i behandlingene av radiokonsesjonene til revidert nasjonalbudsjett i mai.

I musikkbransjens brev til regjeringen foreslås det å opprette en insentivordning, som kan ha form av en «generell støtte som sikrer minst 40 prosent norsk musikk i prime-time radiotid, og økonomiske midler som radiokanalene kan søke for produksjon av særskilte programmer for fremme av ny, norsk musikk

En gulrot
Bøygård snakket særlig varmt om siste del av løsningen og understreket at det ikke er snakk om noe krav, men en gulrot til radiokanalene. Panelet stilte seg åpne for dette, men det ble understreket at redaksjonell styring fra politisk hold nok ikke er løsningen.

– Helt ærlig mener jeg at NRK skal ha ansvaret for å bære kulturarven videre

Da Kokvik fikk ordet kunne han melde at Bauer-eide Radio Norge, som i tillegg til hovedkanalen med samme navn har en rekke mindre kanaler, i desember, i det stille, hadde lansert DAB-kanalen Norsk pop; viet til norsk musikk på norsk.

Dette ble rost som vel og bra fra panelet, om enn det også møtte motbør. Både Bugge og Bøygård var kritiske til å skille ut denne musikken i en mindre nisjekanal. Bøygard fremholdt at det viktige var hovedkanalen. Og der fant hun, ved en opptelling av norske artister spilt på denne en tilfeldig dag mellom kl. 06-20, fire norske artister og fem norske låter. Kokvik på sin side mente det var for mye fokus på «prime-time» og hovedkanal og at man heller måtte se på den fulle kanalmiksen.

NRKs ansvar
I likhet med mange andre debatter om inntjening berørte også denne spørsmålet om rettigheter. De mange DAB-kanalene, og andre plattformer hvor radioinnhold nå er tilgjengelig, reiser spørsmål om hvor mye man skal kompensere merbruk med. Alle var enige om at artister skal ha betalt for sine arbeider. Samtidig sneiet samtalen innom spørsmål om hvorvidt rettighetsdefinisjoner kan være like viktige som støtteordninger, og ønsket om å finne en balanse der rettigheter ikke blir til hinder for eksponering. Hvordan dette skal gjøres ble det ikke svart på.

Det ble videre berørt, men heller ikke konkludert med hva som faktisk menes med norsk musikk. Ansvaret for å fremme den nye norske musikken, i alle sjangre, ble likevel behørig plassert hos NRK.

– Helt ærlig mener jeg at NRK skal ha ansvaret for å bære kulturarven videre, sa Kokvik.

Han svarte imidlertid også et klart ja til å føre samtalen videre med NOPA, nettopp for å se hvilke muligheter som kan ligge i den foreslåtte insentivordningen.

Lasse Kokvik Foto: Aslaug Olette Klausen

Norsk på norsk
Etter panelet utdypet Kokvik til Ballade Radio Norge-kanalenes valg og prioriteringer når det kommer til den norske musikken.

– Vi fikk noe kritikk her på at vår norskandel på hovedkanalen var lav i noen enkelttimer. Vi leverer imidlertid fortsatt på kravet om norskandel. Men den norske musikken er nok plassert noe senere på kvelden og natten enn enkelte her kunne ønsket.

På spørsmål om hva som vil skje når lisenskravene bortfaller i 2018 svarer Kokvik at det trolig blir mindre norsk musikk på nattestid. Dét er nemlig sendeflaten de dekker opp sine 35 prosent norsk musikk på i dag.

– Det trenger ikke å bety at det blir mindre norsk musikk i «prime-time» på Radio Norge. Men det er ikke så interessant å snakke om. Det interessante er om vi evner å lykkes med et helt nytt radioprodukt, som alle i Norge kan ta inn.

– Når vi går fra analogt til digitalt får vi flere muligheter til mangfold. Vi tar godt vare på mangfoldet ved å gi folk flere radiokanaler.

– Hvorfor satser dere på norsk på norsk?

– Vi ser jo på markedene rundt oss at lokalt forankret musikk står ganske sterkt. Vi tror at nordmenn er glade i norsk musikk på norsk, og at det er en god kommersiell idé å tilby en slik kanal. Det har ikke vært prøvd før, så det er et spennende prosjekt.

Vi tror at nordmenn er glade i norsk musikk på norsk, og at det er en god kommersiell idé å tilby en slik kanal.

– Når vi har valgt navnet Norsk pop så er det fordi vi vil understreke at det er en radio som spiller populærmusikk.

Pop skal ifølge Kokvik dermed ikke forstås som sjangeren pop, men altså som musikk med bred appell.

– Du sa i panelet at dere per i dag har 300 låter i basen?

– Vi har startet denne kanalen med 300 låter vi selv tror folk vil ha. Men det er ikke slik vi gjør det profesjonelt på radio. Vi venter på undersøkelser for å pakketere ut kanalen slik den skal høres ut.

Det produktet som har vært tilgjengelig i nettet frem til nå er med andre ord et testprodukt, som ikke er testet på forhånd. Når kanalen blir lansert med større kampanjer de kommende ukene vil basen være større.

Musikalsk spredning
Radioens målgruppe skal være alle som er interessert i norsk musikk, uavhengig av alder, kjønn, og smak. Odd Nordstoga, Morten Abel, Sondre Justad og Daniel Kvammen vil for eksempel være artister Kokvik mener det vil være naturlig å finne i miksen. Kriteriene for å bli spilt vil være, som for all annen radio de driver, at den er «radiovennlig».

I kommersiell radiosammenheng er det også viktig at et produkt har en tydelig og ganske enhetlig musikalsk profil. Dette opplever Kokvik som en utfordring.

– Det er stor spredning på denne kanalen. Det er det som gjør det utfordrende å lage et relativt homogent produkt som på ingen måte kan klare å bli det. Nettopp fordi det er så stor spredning på norsk musikk.

I panelsamtalen uttalte Kokvik at det var vanskelig å finne norsk musikk på morsmålet. Han kaller det en vennlig oppfordring til bransjen.

– Det er mange norske artister som satser internasjonalt, og gir ut engelskspråklig materiale. Det er lettere å finne det enn norsk på norsk. Det ville være morsomt om noen populære norske artister også laget norskspråklig musikk.

Mats Borch Bugge Foto: Aslaug Olette Klausen

For tradisjonell tenking
I samtalen tok særlig Mats Borch Bugge til orde for at radio ikke lenger har en så viktig plass som leverandør av ny musikk for unge lyttere, som for de eldre. Han viste til flere eksempler på hvordan NRK P3 bruker nye formater for å nå ut.

Ballade spør ham etter debatten om radioens posisjon hos de unge gjør at debatten om norskandelen i radio blir mindre viktig. Bugge er uenig i det, men viser samtidig til at han ser en tendens til at artister og bransje låser seg i et tradisjonelt tankemønster om hvor og hvordan norske artister finner sitt livsgrunnlag.

– Bransjen ser på radiospilling, live-muligheter og strømmetjenester, og hvor mye man får betalt gjennom dette. Radio har en enorm kraft i å kunne nå mange mennesker samtidig. Men det finnes en million andre vinduer for å få vist frem musikken sin. Det er selvsagt viktig at åndsverkloven ivaretas av alle og at opphavsfolk og artister får rettmessig betalt. Jeg tror likevel man må skru om mindsettet og tenke progressivt med hensyn til eksponering og at dette handler om mer enn rene og raske penger.

Mer enn musikken
Han peker på at unge lyttere er langt mer visuelt orienterte enn eldre.

– De trenger ofte noe mer enn musikken for å knytte opplevelser til lyden. Derfor tror jeg man må tenke nytt i måten man serverer musikk på for denne gruppen. Det kan være i live-drakt via Youtube, eller i annen visuell kommunikasjon. Der vil musikken treffe vel så hardt som på radio.

– Ser man ti år frem i tid, så håper jeg at unge fortsatt hører på radio. Men jeg tror at radio da vil defineres som mer enn lineær radio. Det gjør det jo også litt i dag. Og det perspektivet mangler i dagens debatt.

– Når dere formaterer musikken, tenker dere fortsatt lineært?

– Ja, det gjør vi. Og det kommer vi til å fortsette med. Lineær radio er det viktigste, og så kan vi heller lage skreddersydde produkter for «on-demand»-bruk.

– NRK vil i motsetning til de kommersielle radioene fortsatt ha et krav til norskandel. Vil det gjøre NRK viktigere for norske artister?

– Ja. Jeg mener som Kopvik sa her i dag: Det er NRKs oppgave å fremme ny musikk. Uten NRK blir den jobben neglisjert. For vår del er det en kjempefin måte å differensiere på i et bredere radiomarked. Sammen med P1 kan vi være radiokanalene som satser på ny, norsk musikk.

Det er per i dag ikke noe samarbeid mellom NRK-kanalene om de formaterte listene, utover at de listeansvarlige informerer hverandre om hvordan de ser ut.

– Vi jobber med å se på mulighetene for å se på et tettere samarbeid i NRK generelt for musikkleggingen. Vi jobber kontinuerlig med å bedre dialogen internt i NRK, også med distriktskontorene, sier Bugge.

– P1 har gjennomgått en form for foryngelsesprosess der de har valgt å spille artister som P3 har «breaket», og som viser seg å ha livets rett i et bredere segment av befolkningen. Sondre Justad, som P3 var de første til å spille, når veldig bredt ut. Daniel Kvammen har begge kanaler spilt. Samtidig må vi sørge for at det ikke blir for mye overlapping mellom kanalene, nettopp for å gjøre dem attraktive og tydelige for målgruppene de er laget for.

Uten den norske musikken – og de norske artistene – er P3 dødt.

Lugg-stryk strategi
Bugge vil ikke utelukke en norsk på norsk satsing på vegne av NRK. Men det er ingen slike planer i mediehuset i dag.

– Jeg har troen på en lugg-stryk strategi. Man spiller noe ukjent, og så spiller man noe kjent og kjært. Det siste er ofte fra utlandet. Hører man en låt av Dårlig Vane, som vant Urørt, og det oppleves litt kantete for lytteren, så er det kjempefint å høre The Weekend etterpå.

– Hva er den største utfordringen for NRK P3 og MP3 i dag?

– Det er å sørge for at folk synes det er attraktivt å høre på radio også neste år.

– Vi må sørge for å ha de beste og mest relevante profilene på lufta. Vi må spille musikk som folk vil høre. Og vi må sørge for å være et sted norske artister ønsker å komme for å få musikken sin avspilt. Uten den norske musikken – og de norske artistene – er P3 dødt.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.

Publisert:

Del: