En aktiv og tolerant oppvekst, en rik musikalitet og en dose tamilsk arbeidsmoral får bergenseren Mira Thiruchelvam til å lage ny, energisk musikk i utkanten av sjangerkartet.

Mira Thiruchelvam spilte med sitt band 9 grader nord under byLarm, © Boris Danielsen / by:Larm

Hun spiller samme instrument som sin far, bambusfløyta Bansuri og har både praktisert og studert seg til oversikt over klassisk, sørindisk (karnatisk) musikk. Legg til musikalsk input fra andre steder i verden, og ikke minst hennes egen oppvekst, så har du grunnlaget for den unge låtskriverens og fløytistens musisering.

I tamilske miljøer er det mange som har hørt henne spille tradisjonsmusikk, før hun i løpet av de siste par årene har gjort seg bemerket med bandet 9 Grader Nord, oppkalt etter byen Jaffna på Sri Lanka, der foreldrene hennes er fra.

Ballade treffer henne under en kafe-parasoll på Møhlenpris en sommerlig lørdag under Festspillene. På andre siden av Damsgårdssundet ligger Laksevåg, hvor hun vokste opp i en familie der aktiv deltakelse i det norske samfunnet skulle kombineres med praktisering av tamilsk kultur.

Derfor ble det både speidern, friidrett, håndball, bansuri-fløyta og raga.

Høyder
Den som googler navnet hennes kan for eksempel kommer over følgende innlegg på hennes gamle idrettslags facebookside “Mira Thiruchelvam, som tidligere var en flink hekkeløper og høydehopper hos oss, har vunnet årets Ungdomspris i Laksevåg og Fyllingsdalen for frivillig arbeid.”

Mira Thiruchelvam Foto: Tellef Øgrim

Papir på tradisjon
Både Mira Thiruchelvam, og hennes søster Dipha Thiruchelvam, har diplom i karnatisk musikk fra Oriental Fine Arts Academy Of London (OFAAL), et uavhengig, britisk institutt som eksaminerer kunstnere i forskjellige former for Indiske kunstformer.

Thiruchelvam kaller OFFAL ”en god motivasjon og ledetråd for å lære seg karnatisk-musikk for tamilske og indiske ungdommer i vesten”, men legger til at selve vurderingen som gjøres er for mild og at mange misbruker systemet.

– Det er opptil en hver enkelt hva den får ut av OFFAL, sier hun.

De to søstrene har stått på scenen sammen under mange tradisjonelle konserter.

Pop-bidrag
Mira Thiruchelvam har dessuten en stund vært kjent for produsenter av tamilsk popmusikk ute i verden. Samarbeidet handler om å legge fløyte på innspillinger, og foregår via nettet.

– I utgangspunktet bestod oppdragene i kun å legge på fløyte. Etter hvert kunne jeg ikke dy meg, og foreslo forbedringer utover fløytestemmen. Da ble oppdragene etter hvert både flere og større, forteller hun.

Det betyr ikke at hun får godt betalt, selv det har blitt litt mer for hvert, uten at hun vil nevne summer.

Ut i verden
Med bandet 9 Grader Nord har hun for alvor tatt steget ut av tradisjonen og over i det mildt sagt mangfoldige verdensmusikkfeltet. Bandet spilte offentlig for første gang under Festspillenes RIFF-arrangement i 2015 (“med musikk og dans fra Bergen og Verden”) .

I fjor spilte hun på Førdefestivalen uten bandet. I mars spilte bandet på Bylarm og å nå i juni på Bergensfest.

Kompetitiv holdning
En times prat er ikke nok til å forstå en person utover svarene som gis i form av beskrivelser og oppfatninger. Likevel etterlater Thiruchelvam et tydelig inntrykk av en rett på-holdning, som kan komme godt med for en som vil fram i dagens musikkbransje. Hun bruker ikke tid på å nøle seg fram til svar. De kommer raskt og kontant. Jeg aner er en bergensk nerve, men som kanskje spiller sammen med noe tamilsk, som hun forøvrig beskriver slik:

– Tamilsk kultur kan være ganske kompetitiv. Det gir seg for eksempel uttrykk i at foreldre gjerne vil vise fram et barn som kan spille fire forskjellige, tradisjonelle instrumenter, og lignende fantastiske ting som gir oppmerksomhet. Det er ikke helt sunt. Men kanskje er en sunn intensitet en del av det samme bildet.

Upresset
Selv har hun ikke blitt presset, hverken til å spille eller til å være utpreget “jentete”.

– Oppveksten min var tolerant. Foreldrene mine presset meg for eksempel aldri inn i noen forutbestemt jenterolle. Det gjorde at jeg ble sjokkert når jeg først kom i møte med musikkbransjen. Når jeg innså hvor dårlig kjønnsfordelingen var i bransjen ble jeg veldig forvirret.

– Det å spille i band blir jo fortsatt oppfattet som en guttegreie av mange. Jeg merker at jeg må ta et ekstra tak for å kunne framstille meg som en selvstendig musiker. Jeg er ofte forsiktig med hva jeg skal si og føler ofte jeg må være strengere og mer bestemt enn det jeg er til vanlig. Jeg merker at de fleste henvender seg til guttene i bandet når det gjelder det det tekniske om musikken. Det kan antakeligvis være fordi de ikke forventer at det er en jente som har komponert musikken.

Vil utfordre
“Victoria” er den eneste låta 9 Grader Nord har spilt inn profesjonelt – en effektiv låt med en rask og livlig 6/8-groove og et anstrøk av flamenco i akkordgangene.

Thiruchelvam sier at teksten har det hun kaller et feministisk budskap og beskriver sangen som en gjenkjennelig poplåt, som kanskje ikke inneholder så mange overraskelser.

– Noen ganger lager jeg låter med en klar vestlig vers-refreng-struktur med tanke på publikum.

Men helst jobber hun med låter der hun ikke bruker mye repetisjon men likevel håper å få lytteren til å føle ”tilhørighet” til sangen.

Hun sier hun liker overraskelser, og at hun aller helst skriver låter med flere deler enn de få som pleier å brukes i popmusikk.

– Jeg prøver å lage overraskelser og historier. Da kan låtene bli litt lange, kanskje opp til åtte minutter, hvis det må til.

– Kan du nevne et eksempel på et virkemiddel i en låt som kan skape overraskelse?

– For meg er overraskelse i en komposisjon noe som ikke kommer brått på, men noe som tar med seg eller jobber ut fra et eksisterende tema i låten, som ved hjelp av endring i groove eller stemning kan være i stor kontrast til det eksisterende grunnlaget.

Når en låt er skrevet ferdig blir den ikke brukt før den har bandets godkjennelse.

Les også: Jenny Marie Konradsen – person og prosjekt

Jobben som venter
Nå vil hun øke turtallet i 9 Grader Nord, og hun er klar over at det vil innebære mer nattjobbing, tiden på døgnet da hun er mest effektiv som låtskriver.

Planen er å spille så mange konserter som mulig, og så ta innspilling av materiale etter hvert når økonomien tillater.

– Målet er å nå forskjellige publikumsgrupper og p bidra til å gi et nytt inntrykk av det flerkulturelle Norge, hevder Thiruchelvam.

Molekylært
I vår fullførte hun sin bachelor i molekylærbiologi.

– Nå tar jeg et friår, sier hun, og virker ikke helt overbevist om at biologien er veien å gå.

– Jeg var sikrere da jeg begynte å studere, nå vet jeg ikke helt.

– Det føles som om jeg får til noe mer når jeg holder på med musikk sammenliknet med å studere. Der kommer jo resultatene i form av karakterer.

Hun utelukker ikke at hun tar opp igjen studiene når motivasjonen kommer tilbake.

Lyd uten e-stoffer
Nå står Vinjerock, Klubbøya og noen barnefestivaler for tur for det unge 9 Grader Nord.

De som hører bandet kan ikke unngå å legge merke til det analoge uttrykket.

Mira Thiruchelvam sverger til det hun kaller “organiske instrumenter”. Det innebærer at de fire musikerne Mira Thiruchelvam, Dipha, Thiruchelvam, Jakob Sønnesyn og Jakob Sisselson Hamre ikke bruker elektronikk, looper eller effekter.

– Jeg har stor forståelse og respekt for at musikk kan presenteres med ulike virkemidler. Min personlige smak går ut på å bruke lyder som ikke er syntetiske. Jeg liker når lydene er rå, enkle og uten e-stoffer. Da føler jeg at musikken blir varmere og at den når publikum på en annen måte.

Progetnisk
Mange Ballade-lesere vil være kjent med smerten ved å skulle putte egen musikk inn i en avgrenset sjanger-bag. Når Thiruchelvam får det håpløse spørsmålet (som likevel viser seg vanskelig å komme rundt) og blir bedt om å sjangerbestemme det 9 Grader Nord holder på med, ender det med at det som kanskje er den mest opplagte merkelappen forkastet.

For selv om musikken i følge musikerne byr på både baila, flamenco, karnatisk, bollywood og jazz vil hun ikke ha noe med ordet verdensmusikk å gjøre.

– Det er ingen som liker det ordet, meg selv inkludert. Vi foretrekker beskrivelsen progressiv, etnisk musikk, selv om jeg har hørt noen rett og slett kalle oss danseband. Det er ikke lett å sette ord på musikken.

I følge bandets beskriver adjektivene energisk, mystisk og rytmisk konseptet godt. Og bak det hele lurer en nesten folkeopplysende målsetning om å “utfordre bergensernes musikalske kosthold”.

Mira Thiruchelvam mottok NOPA-stipend under byLarm Foto: Boris Danielsen / ByLarm

Stipendgrossist
Stipendiet den unge låtskriveren fikk av NOPA i vinter var det andre hun hadde fått på under ett år. Summen hun fikk under Førdefestivalen i fjor var, i likhet med NOPA-stipendiet, på 20 000 kroner. Det første gikk til innkjøp av en proff fløytemikrofon.

– Jeg venter på en god idé for hva jeg skal bruke det siste til. Men det viktigste er anerkjennelsen og oppmuntringen det ga å få stipendiene.

Selv om det står en liten kø av spilleoppdrag og venter på det unge bandet, er Thiruchelvam ganske sikker på at hun må jobbe ved siden av bandet. Hun er allerede fløytelærer en dag i uka. Det hender at hun spiller på tamilske arrangementer i andre deler av landet.

– Du og din søster spiller i sari. Ligger det en tanke bak?

– Det er klart dette er et valg for oss. For meg er det noe nesten rørende i det å spille i sari og synge sanger på tamilsk.

Samtidig syns hun det er viktig å markere det tamilske i bandet, blant annet for å minne om at selv om du har sari på så kan du også ha et tydelig, personlig uttrykk.

– Jeg ønsker å framstille at ens identitet og kultur aldri skal være en hindring for å kunne bli noe. Det er viktig å ikke gi slipp på sin identitet.

Publisert:

Del: