Mottar den prestisjefylte utmerkelsen av det franske magasinet Diapason for albumet Bach – The Motets.

Det norske solistkor Foto: Bjørn Bertheussen

– Det er eventyrlig å få gullmedalje for et album med musikk av Bach», sier Grete Pedersen, dirigent for Det Norske Solistkor i en pressemelding.

Det er 10 år siden koret for første gang mottok Diapason D’or. Denne uken skjedde det igjen, nå for platen Bach – The Motets, hvor norske Ensemble Allegria medvirker. Dette er Solistkorets åttende utgivelse på plateselskapet BIS, og albumet ble lansert i desember 2017. Utgivelsen har mottatt gode kritikker fra medier i blant annet Canada, Japan, Tyskland, Nederland, og Danmark.

Bak utmerkelsen Diapason D’or står det franske magasinet Diapason, som hver måned anmelder album med klassisk musikk. De ti beste tildeles Diapason D’or. Bach – The Motets har mottatt gode kritikker fra medier verden over.

I forrige uke publiserte det anerkjente musikkmagasinet Gramophone denne anmeldelse av CD-en:

Musiker og poet
En ”tour de force” i farger, korklang og gjensidig tillit mellom Grete Pedersen og hennes Oslobaserte ensemble; deres versjon av de seks motettene innehar en poetisk dimensjon uten sidestykke.

Det moderne øret som tiltrekkes av transparens og trygges av ryddige detaljer famler etter holdepunkter i den første, fjerne påkallelse i Komm, Jesu, komm. Men lytteren henter seg raskt inn og lar seg lede av to lyd-alkymister: produsenten Jens Braun (og hans kolleger i Take 5) og Grete Pedersen. Gi henne en bukett av folkesanger (”White Night”, 2010) eller en girlander av julesanger (”Ros”, 2013) og sammen med Det Norske Solistkor tilfører hun umiddelbart klanglige rom man ikke har hørt maken til, som har resultert i den geniale ”As Dreams” (2016) – et dykk ned i Lachenmanns, Nørgaards, Saariahos og Xenakis’ netter (Diapason d’Or, cf.n 655). Vi forventet ikke det samme med Bach.

Tilbake til begynnelsen: Komm, Jesu, komm. konturen er uklare (Pedersen leker seg utmerket i alle nyanser av skarphet), men det poetiske bildet forblir forståelig ned til minste bestanddel. Slik som kommaet foran ”Jesu” som får et nytt rom, en annerledes ånd for hver repetisjon i denne dobbelkorige påkallelse. Oppfordringen forsterkes, mildnes og faller til ro, som en forberedelse til ordene ”Men Leib ist müde” (”Mitt legeme er trøtt”) hvor Bach i en perfekt bue avslutter denne introduksjonen.

Slik er de første tretti sekundene grunnleggende og atypisk på samme tid, finpusset i løpet av tre innspillingsperioder mellom februar 2015 og februar 2017. En fortsatt søken etter det som er galt, som velter helheten, ville være å forråde den samme helheten: Disse figurenes vibrasjoner i visjoner og rom er langt viktigere enn deres selvstendige konturer.

Som en slags ironi satt Jens Braun også ved spakene da Masaaki Suzuki og hans team i 2009 spilte inn de samme verkene: En triumf i polyfoniske linjer, direkte deklamasjon og en analyse som vekker til live verkets arkitektur (Diapason d’or, cf. nr 579). Pedersens rake motsetning! Den kultiverte ustabiliteten i klangens lysbrytning, linjenes avbøyninger og madrigalistiske detaljer (inégale, gnistrende melismer som malende beskriver åndens hurtighet) minner mer om den fintfølende virtuositeten til Gardiner og hans Monteverdi Choir (cf. nr. 604). Men det som hos ham kommer til uttrykk som retorikk, setter hun fri i et poetisk bilde som man ikke finner maken til i andre innspillinger av de seks motettene. Pedersen pisker ikke opp rytmen i Singet dem Herrn som Gardiner, og likevel er den polyfoniske ekspansjonen forbløffende. Utpusten som bærer fresken Jesu meine Freude helt til den drømmeaktige Gute Nacht vil hjemsøke dere i lang tid.

Anmeldt av musikkritiker Gaëtan Naulleau for magasinet Diapason, oversatt av Ingeborg Dalheim.

Om koret:
Det Norske Solistkor er landets ledende kor, og er etablert som en stiftelse. Koret ble etablert i 1950 og består i dag av 26 profesjonelle sangere som er engasjert gjennom toårige intensjonsavtaler på basis av prøvesang. Kunstnerisk leder og dirigent for koret har siden 1990 vært Grete Pedersen, som er engasjert på femårig åremål og også er professor i kordireksjon ved Norges Musikkhøgskole og en ettertraktet gjestedirigent

Ensemble Allegria ble opprettet i 2008. Orkesteret drives av medlemmene selv. De ble i 2012 tildelt Statoils klassiske talentstipend som første ensemble noensinne. I 2015 ga orkesteret ut innspillingen VOLT22 på LAWO Classics og medvirket på Meins Lebens Licht på BIS Records sammen med Det Norske Solistkor. Begge platene ble nominert til Spellemannprisen i kategorien klassisk.

Publisert:

Del: