Rådhusklokker

Klokkespillet på Rådhuset trekker verdenskongress til Oslo

På grunn av klokkespillet på Oslo Rådhus og virksomheten klokkenist Vegar Sandholt har klart å skape rundt det, har det internasjonale klokkenistmiljøet nå festet blikket på Oslo og Norge. World Carillon Federation har valgt å legge sin verdenskongress til Oslo i tiden 27. juni – 1. juli 2004. I 1999 ansatte Oslo Rådhus for første gang en fast klokkenist tilknyttet konsertklokkespillet på toppen av bygningen. Rådhuset ønsket seg konserter, større variasjon i det automatiske spillet og flere aktiviteter tilknyttet instrumentet. I sommer har klokkenist Vegar Sandholt blant annet satt i gang en konsertserie med utøvere fra hele Europa.

Kalender

Orgelkonsert på Påskeaften: Kåre Nordstoga

30/03/2024 Kl. Kl,12.oo

Viken

Members Choice

06/04/2024 Kl. 20:00

Agder

World Carillon Federation er en internasjonal overbygning for klokkespillorganisasjoner i Nederland, Belgia, Frankrike, Litauen, Tyskland, Storbritannia, Sveits, USA, Canada og de nordiske landene. Kongressen neste år vil samle ca 200 klokkenister og klokkeinteresserte fra hele verden. Det er første gang Norge er vertsland.

Klokkespillets historie
Siden 1300-tallet har svært mange europeiske byer hatt urverk og klokkespill som fortalte borgerne hva tiden var. Før tårnurverkenes tid gikk vekteren opp i tårnet og slo timeslagene på byens klokke for hånd. Man fant etter hvert ut at tårnur og klokker kunne kobles sammen slik at urverket kunne besørge timeslagene. En reminisens fra vekterens tjeneste finnes i de klokkespill hvor små mekaniske dukker kommer frem og slår timeslagene på klokken.

Etter hvert ble timeslagene utvidet med et voorslag. Man satte sammen mindre klokker, først fire, for å spille en kort melodi som innledning til timeslaget. Ordet carillon betegner opprinnelig en sammenstilling av fire klokker. Når borgerne nede på gaten hørte denne lille melodien, visste de at straks kunngjøres tiden. Det finnes flere firetonige melodier med opphav i et voorslag som lot seg spille på fire klokker. Den mest kjente er fra Big Ben i London. Noen steder la man til en lengre melodi i etterkant av timeslagene, en ritornell.

Fra toppen av østre tårn på Oslo rådhus har man, siden 1952, kunngjort tiden med voorslag, timeslag og ritornellspill. Hvert kvarter angis med tonene h f# a og spilles en gang når klokken er kvart over, to ganger når klokken er halv og tre ganger når klokken er kvart på. Når klokken når hel time innledes timeslaget med forslaget spilt fire ganger. Deretter slås timeslagene på klokkespillets største klokke med tone A. I Rådhusets nye klokkespill styres forslag, timeslag og ritorneller av en computer. Computeren justeres etter et signal fra en felles sender for Europa. Det første timeslaget angir riktig tid.

Tidligere spilte klokkespillet i Oslo den samme serien med ritorneller over flere år. Odd Grüner Hegge og Ludvig Irgens-Jensen satte sammen det første repertoaret i 1952. Etter at Vegar Sandholt ble ansatt, har han jevnlig spilt inn nye ritorneller. Oslo Rådhus ville at klokkespillet skulle gjenspeile mer av byens pulserende liv og ta mer moderne toner i bruk. Samtidig har man fortsatt tradisjonen med å la klokkespillet spille norske folketoner.

Konsertklokkespillet
Etter hvert ble flere klokker føyet til de fire voorslag-klokkene, og de kunne spilles på via et enkelt klaviatur. Det klaviatur som i dag benyttes for å spille klokkekonserter ble utviklet rundt år 1500. Men før man kunne spille mer avansert musikk var det nødvendig å kunne stemme klokkene. Først når det nederlandske brødreparet Pieter og Francois Hemony og komponisten Jacob van Eyck på midten av 1600-tallet fant frem til kunsten å stemme klokker begynte man å spille konserter på klokkespillene.

Et klokkespill defineres som et konsertklokkespill når det har minst 2 oktaver og kan spilles via et stokkeklaviatur. Det finnes i dag rundt 600 konsertklokkespill i verden fordelt på rundt 20 land. I Norge finnes det konsertklokkespill i Stavanger Domkirke, Sandefjord kirke, Bragernes kirke, Nidarosdomen, Molde Domkirke, og klokkespillet i Oslo Rådhus. I tillegg har klokkestøperiet som har laget Rådhusets klokker, Olsen Nauen klokkestøperi i Fredrikstad, bygget et transportabelt konsertklokkespill med 52 klokker som står på en lastebil.

For å spille på instrumentet, benytter klokkenisten benytter et såkalt stokkeklaviatur der tangentene og pedalene er direkte forbundet med klokkens kolv via tråder og vinkler. Som på et annet instrument har man mulighet for dynamisk spill – for å bestemme klangens styrke og kvalitet gjennom variasjon i anslaget.

Vegar Sandholt (1967) har organisteksamen fra Norges musikkhøgskole. Før han ble engasjert som klokkenist ved klokkespillet på Oslo Rådhus, arbeidet han som organist og kordirigent. Da Sandholt januar 2000 tok fatt på studiene ved, var det første gang nordmenn begynte å studere kunsten å spille på klokker. Høsten 2001 avla han klokkenisteksamen ved Den skandinaviske klokkenistskole i Danmark som første norske elev. I dag er han diplomstudent ved skolen og konserterer som klokkenist i både inn- og utland. Klokkespillet har også rukket å få sin egen venneforening, Amici Campanarum Osloensium.

27. juli kl. 19.00 spiller Vegar Sandholt selv i sommerkonsertserien. Se sommerprogrammet for klokkespillet på http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.