Klokkespillmusikk i Oslo i sommer
Oslos borgere har lenge hatt et kjærlighets-hats forhold til Rådhuset, bygget som ser ut som en middels brunost på en varm dag. Kanskje litt liflig musikk kan endre på dette, fordi rådhusets eminente klokkespill skal i sommer skal betjenes av mange internasjonalt kjente Carillonneurer, eller klokkenister, som det heter på norsk.
Søndag 19. juni klokken 19:00 skal belgiske Geert Stubbe holde konsert. I pressekrivet blir vi lovet at han vil la 20 tonn bronse lyde fra østre tårn denne gang. Men det er ikke bare derfor Stubbe er i Oslo, fordi denne weekenden møtes World Carillon Federations Executive Commitee hvor han sitter i styret, i Oslo. På agendaen står blant annet forberedelsen neste års verdenskongress som skal være i Oslo. Den norske klokkenist Vegard Sandholt, som faktisk er den første norske noensinne, står sentralt i dette arbeidet.
Klokkespillmusikk høres kanskje litt snevert ut, men repertoaret favner vidt og består av musikk skrevet originalt for klokkespill, arrangementer over både klassiske verker og popmusikk samt variasjoner og improvisasjoner over både religiøse og verdslige sanger.
Det er ikke mange som vet man i Oslo har nordens største klokkespill. Det ble innviet 13. september 1999 på toppen av østre tårn på Oslo rådhus. Nesten 20 tonn klokkebronse er fordelt på 49 klokker. Med dette nye instrumentet ville Rådhuset stimulere til både konserter, større variasjon i det automatiske spillet og ulike tilknyttede aktiviteter. For å få gjennomført dette engasjerte man Vegar Sandholt som byens klokkenist. Han har studert kirkemusikk, orgelspill og kordireksjon ved Norges musikkhøgskole og virket som organist og kordirigent. Da Sandholt januar 2000 tok fatt på studiene ved Den skandinaviske klokkenistskole i Danmark, var det første gang nordmenn begynte å studere kunsten å spille på klokker. Sandholt konserterer som klokkenist i både Norge og utlandet.
Neste internasjonale konsert er 20. juli kl 19:00, og da er det klokkenist Bernard Winsemius fra Nederland som spiller. På bakgrunn av denne aktiviteten rundt Rådhusets klokkespill så kan det jo tenkes at man kanskje ikke skal avskrive et bygg kun på grunn av dets visuelle estetiske fremtoning alene?
