- Jeg tror ikke noen av oss forestilte seg at vi skulle spille i 36 land og holde på så lenge, sier Fredrik Saroea om Datarock, over 20 år etter oppstarten. (Foto: Morten Vee)

Streaming killed the video store

Datarock holder koken, til tross for pandemier og endrede spilleregler. Ballade har snakket med frontmann Fredrik Saroea om videobutikker, spennende samarbeid og hyllester til andre artister.

Kalender

Den opprinnelige house-bølgen i Norge døde vel litt ut i siste halvdel av 90-tallet, og ble assimilert av det mer omfangsrike begrepet elektronika. I kjølvannet av suksessen til blant annet Röyksopp dukket det opp flere band som spilte teknologi-basert dansemusikk, men som også appellerte til et mer tradisjonelt rocke- og studentpublikum.

De fremste eksemplene her hjemme var kanskje Ugress, Ralph Myerz And The Jack Herren Band – og ikke minst Datarock. Det var neppe tilfeldig at alle tre sprang ut fra det rike musikkmiljøet i Bergen.

Siden albumdebuten med Datarock Datarock i 2005 har nordmennene nådd ut til et internasjonalt millionpublikum via mange plattformer, i form av plater og konserter, reklamer og dataspill. Rolling Stone Magazine kåret «Computer Camp Love», som først dukket opp på en EP fire år tidligere, til en av de beste sangene fra 2007.

Låten «Video Store» er mikset av Liverpool-baserte og Grammy-vinnende Steve Dub, som ellers har stått bak lyden av artister som Chemical Brothers, New Order, The Prodigy, Leftfield, Primal Scream, Moby og Underworld. (Foto: Morten Vee)

Signaturlåten «Fa Fa Fa» ble brukt i promotion-sammenhenger for Coca-Cola og Apple, og dukket også opp som innslag i dataspill som «The Sims 2: Free Time», «NHL 08», «FIFA 08», «NBA Live 08» og «Need For Speed: ProStreet».

Som vokalist, gitarist, trommeslager og keyboardist Fredrik Saroea nå oppsummerer det for Ballade, mer enn 20 år etter oppstarten: «Jeg tror ikke noen av oss forestilte seg at vi skulle spille i 36 land og holde på så lenge.»

– Kan du si litt om det nyere materialet deres? Jeg har forstått det slik at «Digital Life», «Tick Tock» og nå «Video Store» utgjør en slags helhet?
– Ja, vi hadde jo egentlig øvd inn debutmateriale for å spille masse konserter i forbindelse med jubileet. Da COVID-19 stengte alt ned, sto vi der med energien fra 2005 i hender, armer, bein og hode. Disse tre låtene var det som kom ut av oss, da vi bygget om øvinglokalet til et studio. Så helheten er vel at denne trilogien er en slags videreføring av innstillingen fra første album – nokså langt fra for eksempel albumet vårt fra 2018, Face the Brutality.

Som forgjengeren «Tick Tock», som oppfordret amerikanere om å ta i bruk stemmeretten sin, er «Video Store» mikset av Liverpool-baserte og Grammy-vinnende Steve Dub, som ellers har stått bak lyden av artister som Chemical Brothers, New Order, The Prodigy, Leftfield, Primal Scream, Moby og Underworld. Det ble deretter mastret av Mike Marsh, som har jobbet med blant andre Stereo MC’s, Björk, Massive Attack, Chemical Brothers, Basement Jaxx, Oasis, The Prodigy, Depeche Mode og Calvin Harris.

– Mike Marsh er en legende vi tok direkte kontakt med etter at jeg oppdaget at han sto oppført som mannen som hadde mastret en haug av de bestlåtende 12-tommerne jeg hadde liggende, forteller Saroea. – Mike har mastret alt vi har gitt ut siden 2017, og det var han som åpnet porten inn til Steve.

Vi er nesten mer musikk-nerder og -fans enn musikere.

– Jeg spurte Mike hvem han helst skulle sett at mikset de nye låtene nå som vi hadde en single-trilogi spilt inn i hjemmestudio, og da kom det resolutt: Steve Dub. Jeg må si vi ble litt overrasket over at han både var så giret og ryddet plass til oss – og damn som han har jobbet. Om du hører de ferdige produksjonene før miks, så høres de altså ut som tre demoer, sammenlignet med resultatet etter Dub sin behandling.

– Når jeg ser og hører på katalogen til Datarock, tenker jeg gjerne på dere som et slags bevegelig speil, som på samme tid er nostalgisk og samtidig. Tror du at dette kanskje har vært med på å gjøre dere så attraktive for spillprodusenter og reklamebransjen, i tillegg til publikum verden over?
– Det tror jeg. Vi har jo alltid tenkt på oss selv som et band som laget tributes til alle de fantastiske artistene vi liker – og der kjenner nok mange musikkprodusenter og synch-folk seg igjen i oss. Vi er nesten mer musikk-nerder og -fans enn musikere.

– Den innstillingen kunne riktignok fort blitt farlig identitetsløs – men heldigvis endte vi på Rolling Stone Magazine sin liste over «årets låter» og NME sin liste over «årets album» allerede med debuten, så vi tilfører heldigvis litt samtid også.

Sangene til Datarock har ofte hatt referanser til popkulturelle fenomener, om det nå er Commodore-computere, BMX-sykler eller notalgiske dataspill. Slik sett føyer «Video Store» seg godt inn i bildet.

Vi er vel over gjennomsnittet opptatt av generasjonstypiske ikoner fra oppveksten vår på 80-tallet.

– En videobutikk er jo noe som i sin tid var revolusjonerende og cutting edge, men som i dag er så godt som utryddet. Er dere interesserte i hva disse fenomenene kan si oss om vårt eget liv og tiden som går?
– Helt klart. Vi er vel over gjennomsnittet opptatt av generasjonstypiske ikoner fra oppveksten vår på 80-tallet. Ikke minst de tingene som er interessant ut fra nåtiden. Videosjappen var jo et sosialt samlingspunkt, men først og fremst vår måte å ha kontakt med den store verden på – i en tid før internett og med en fjernsynskanal.

– Det som har reddet mange av oss det siste året er jo nettopp Netflix, HBO og andre strømmetjenester – og «Video Store» er vel en trøstende «sånn var det i gamle dager også», selv om det var MovieBox og VHS den gang, sier Saroea, som sammen med Ketil Mosnes (bass, programmering, vokal) utgjør kjernen i Datarock.

– En av styrkene til Datarock har alltid vært liveshowene. Hvor frustrerende har pandemien vært for dere? Og hva tenker du om den nære fremtiden her?
– Vi hadde jo lagt opp til en haug med konserter i 2020 for å feire debuten fra 2005, og valget om å markere den positive, uskyldige energien fra den gang var et stort steg bort fra retningen bandet har gått fra RED i 2009, via Catcher in the Rye (2010), California (2011), In E (2014), The Musical (2015), Face the Brutality (2018) og helt frem til A Fool At Forty Is A Fool Indeed i 2019.

– Hele den originale besetningen var tilbake i bandet, og vi var liksom klare for å la Datarock være et maks positivt, energisk element i vårt eget – og forhåpentlig publikums – liv den tiden vi er sammen for å få mest mulig ut av en konsert. Så stengte alt ned, og 2020 ble likevel temmelig negativt.

– Single-trilogien var vel vår måte å ikke helt gi opp, eller synke for tungt ned i depresjonen. Og så snart nok folk er vaksinert, håper jeg vi får kommet oss ut og truffet noen av vennene vi har fått gjennom alle disse årene. Vi tilhører riktignok selv de aller siste gruppen som får vaksinen, så i verste fall får vi vente til høsten.

– Hvilke råd vil du selv gi band og artister som nå står i starten av en karriere?
– Først må vi jo gratulere alle som står i starten av karrieren med å ha tatt en enormt god avgjørelse om å utsette det dritkjedelige streiting-livet en stund. Og så må de få applaus for å ha oppnådd stor nok indre ro til å takle spartansk begrensing, stress og usikkerhet i dette veivalget. Og så må vi gi dem det rådet at de må nyte hvert sted oppover, for trinnene lengre oppe er ikke mer givende enn trappetrinnene i starten – men fallhøyden øker.

– Så kos deg, si ja til så mye som mulig, bruk musikken til å reise så langt du kan, og drit i penger og smarte trekk; sånt kan du bekymre deg for når du blir så streit at du får voksenjobb.

– Takk for yrkesveiledningen! Hører du selv på nyere norsk musikk om dagen?
– Ja, absolutt. Niilas er jo fantastisk. Og jeg blir jo ekstra glad når folk bråker litt med trommer og gitarer og gidder å lage litt rare greier – så takk og pris for band som Pom Poko og brenn., avslutter Saroea.

Vi tar også med at Datarocks 15-årsjubileumutgave av debutalbumet Datarock Datarock solgte ut på en dag under Record Store Day i fjor høst. Nå foreligger originalen også digitalt sammen med et remix-album, med bidrag fra alt fra Devo og Princess Superstar til Skatebård og Bjørn Torske. Om noen ellers vil vite mer om hvordan Steve Dub jobber og tenker, anbefaler Fredrik denne podcasten for Ballades lesere.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev