Popmusikk på utstilling

by:Larm inviterer til paneldebatt under overskriften ”Rock Museums: Music in a Glass Case?” fredag 28. februar. I samtale med Guttorm Andreasen skal paneldeltakerne Victoria Broackes, kurator ved Londons V&A Museum, Paal Ritter Schjerven, kunstnerisk leder for Popsenteret, og Sissel Guttormsen, direktør for Rockheim, diskutere hvorvidt pop og rock hører hjemme i monter.

– Ja, hva skjer med populærmusikken idet den plasseres innenfor museumsveggene, Guttormsen?

– Vi kan ikke og skal ikke påvirke det som er levende musikkultur, men gir innsikt i mekanismer, fortellinger og sammenhenger som på overflaten kanskje ikke er like åpenbare. Et konkret eksempel er hvordan populærkulturen har vært med på å definere og sprenge grenser for feminin og maskulin praksis. Kulturen har vært kjønnskonservativ slik den kommuniseres i bandsetting og i sangtekster. Slike innganger er viktige oppgaver for oss.

Utstillingen I Dreamt I Was a Real Boy – Kjønn i norsk pop og rock stod på Rockheim i over et halvt år frem til desember 2013 – samme måned som Guttormsen tiltrådte stillingen som direktør for Rockheim. Hun har tidligere bakgrunn som konservator på Ringve musikkmuseum.

Les også: [link id=68306 title=»Anmeldelse av I Dreamt I Was a Real Boy«]

– Å behandle musikk på museum har en lang historie i form av komponisthjem og instrumentutstillinger. Det har vært stort fokus på det materielle, på instrumenter og memorabilia. Populærkulturen er også materiell, men den har mange immaterielle verdier. Utfordringen er å gjøre musikken og opplevelsen levende.

Bowie brøt alle rekorder
Guttormsens medpaneldeltaker under by:Larm-debatten, Victoria Broackes, var medkurator for fjorårets suksessutstilling ”David Bowie is” på V&A museet i London. Utstillingen slo alle V&As rekorder med hele 42,000 forhåndssolgte billetter, og kan for øyeblikket oppleves i Sao Paulo, Brasil. Broackes tror den store interessen viser at en populær utstilling om populærmusikk ikke behøver bety at man undervurderer eller tar bort det som er spennende med originalmaterialet.

– Popmusikk har blitt en viktig del av en kompleks og fascinerende materiell og visuell kultur som krever vår oppmerksomhet. For meg er et museum et sted som inspirerer til kreativitet gjennom utstilling, konservering og tolkning av originalobjekter for et bredt publikum. En utstilling skal fortelle oss noe om verden vi lever i; utstillinger om populærkultur og popmusikk gir oss en unik og gyllen sjanse til å gjøre dette.

Toner versus ting
En av flere utfordringer ved å stille ut populærmusikk er å finne riktig balanse mellom lyd og objekt, ifølge Broackes.

– Jeg tror vi ser en fornyet interesse og viktighet rundt materielle objekter. Å se hvordan berømte kostymer eller kulisser faktisk er laget, og av hvem, tar drømmen med inn i virkeligheten. Det gjør stjernene menneskelige, og – tror jeg – gir besøkende i alle aldre en følelse av styrke og inspirasjon, forteller kuratoren.

Les også: [link id=68263 title=»Anmeldelse av David Bowie is…«]

– V&A ble etablert for å oppmuntre til kreativitet og verdsetting av god design. Jeg tror, som responsen på Bowie-utstillingen viste, at utstillinger om populærmusikk fyller den funksjonen på lik linje med – og i mange tilfeller bedre enn – mer tradisjonelle temaer.

For lite musikk?
Interaktivitet er et nøkkelord for landets populærmusikkmuseer. I Trondheim kan du spille med en virtuell Ronni Le Tekrø og jamme til norske pophits på Rockheim Jam Station. På Popsenteret i Oslo kan du spille inn din egen sang og følge prosessen fra studio via miksepult til platecover. Rock City i Namsos legger også til rette for låtsnekring.

– Er det fare for at essensen, musikken, havner i bakgrunnen?

– Det avhenger av type utstilling, men det som er aktuelt for oss er å sette musikken inn i en kontekstuell sammenheng. Det er ikke et mål å ha utstillinger som er konserter, forteller Guttormsen.

Ifølge Stan Hawkins, professor i populærmusikk ved Universitetet i Oslo, dreier pop og rock seg om mer enn lyd. Om musikken lider av å bli tatt inn i en kontekst som historisk sett er tilrettelagt visuell kunst er en problemstilling han finner paralleller til i akademia.Han mener likevel at når det gjelder popmusikk, står bilde og lyd på lik linje.

– Popmusikk består av mange elementer og det visuelle er like viktig som musikken. Det er et spørsmål om individets perspektiv; noen vil se på musikken som en stor sak, andre vil ignorere den. Det er det samme med film, man kan se en hel film og kun konsentrere seg om soundtracket.

Å stille ut samtiden
Som museum, arrangementshus og opplevelsessenter er Popsenteret opptatt av å reflektere dagens musikkbilde i tillegg til det historiske. Også på Rockheim får man fortalt historien om populærmusikken fra 50-tallet og frem til i dag.

– Hva er utfordringene ved å presentere dagens populærmusikk, som allerede er lett tilgjengelig via andre kanaler?

– Rockheims faste utstilling er en tidstunell som tar for seg tiår for tiår. Det kan være ulike syn på den fremstillingen, men det er lettere med et retrospektivt syn enn å få oversikt over samtiden. Selv om vi ikke klarer fange alt, er det viktig for oss å ha kontakt med miljøet. Vi er ikke en konsertarena, men vi åpner opp for at unge, uetablerte band kan komme her og spille. Det gir oss sjansen til å møte dem og de får et forhold til oss.

Vil ha kløktig kuratering og mindre ”dill”
Audun Vinger, musikkanmelder og kritiker, har opplevd både Rock City og Popsenteret på nært hold. Tanken om at museer skader populærmusikkens natur tror han er på vei ut.

– Før så man på det som at det vitale og opprørske ble kneblet og ufarliggjort, men de færreste mener det nå. Det er en viktig historie, men det krever at man gjør det bra og interessant. Man er nødt til å kuratere på en kløktig måte, det må være et element av analyse.

Les også: [link id=68229 title=»Si, si punk!«]

Etter det han beskriver som en noe laber start hvor fokus syntes å være på ”brillene til Åge Aleksandersen” opplever han at populærmusikkmuseene i landet i dag fremstår som mer seriøse. Han skulle likevel ønske at de opptrådte mer på linje med andre kunstinstitusjoner ved å gi ut flere publikasjoner, og at det stadige fokuset på å tilfredsstille bredden var mindre.

– Rockheim har gitt ut en publikasjon, det burde de fortsette med. Utstillingen som var på Popsenteret i fjor om hardcore, hiphop og house burde vært fem ganger så stor. De burde gjøre mer som er smalere. Jo smalere jo bedre, det tror jeg folk også er interesserte i.

Ifølge Vinger har Popsenteret på Schous plass begrenset innhold, særlig for en som har lite til overs for de interaktive elementene.

– Jeg bryr meg ikke om å spille inn sang. Jeg tror det tiltrekker seg skoleklasser, men jeg som enslig besøkende har ikke lyst å drive og dille med ting. Det er feil vei å gå. Det er mulig at det er populært, men det finnes andre måter å presentere musikk på.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter

For mye populærmusikkmuseum?
– Rockheim, Rock City og Popsenteret – det er mye populærmusikkmuseum per innbygger?

– Markedet er stort nok, det er mye som skal innsamles og dokumenteres. Dokumentasjon og innsamling av populærmusikkultur er av ganske ny dato, vi står i startfasen. Den eldste generasjonen er i ferd med å gå tapt om vi ikke gjør det, sier Guttormsen.

Hawkins er også enig i at populærmusikkmuseene er viktige kilder til historisk dokumentasjon. I en tid hvor store deler av musikken formidles via nett og på mp3, synes han også det er positivt med steder hvor man fysisk kan samle seg om musikken.

Ifølge professoren er det bare et spørsmål om tid før Norge får en utstilling om a-Ha tilsvarende Broackes’ David Bowie-utstilling i London.

– Hvis et land som Norge har gode økonomiske ressurser til å representere kultur på ulike måter, og hvis det får barn og voksne ut av husene sine og skaper liv i disse halvsovende byene, er det en bra ting, sier Hawkins.

Ifølge Vinger er det ikke for mange populærmusikkmuseer i landet – tvert imot, han vil ha flere.

– Hvorfor er det ingen i Bergen? Folk er ikke så musikkinteresserte at de drar til Trondheim for å gå på Rockheim, så interessant og bra er det ikke. Bergen har elektronika, de har black metal – de burde hatt et museum, avslutter Vinger.