Over nyttår er P3-programmet DJ Friendly historie etter nesten 20 år på lufta.
Programmet har presentert mer eller mindre smal, chill-out elektronika for lytterne de tidlige morgentimer i helgene, og mer dansevennlig house og techno på lørdagskveldene. Til sammen har DJ Friendly hatt rundt 3000 sendinger, og de siste årene har det vært seks timer ukentlig med uformatert musikkradio.
Dette har skapt stort engasjement. På Facebook er det opprettet en gruppe på over 10 000 medlemmer som vil beholde DJ Friendly, eller Erik Eriksson som han egentlig heter, på radio. Engasjementet har ført til at P3-ledelsen har måttet forklare nedleggelsen både i Kringkastingsrådet og i media.
Erik Eriksson har selv vært forberedt på at det ville komme en dag der programmet ville bli lagt ned. Han kaller det P3s natur at programmer har begrenset levetid. Det han ikke var forberedt på var at hans enmannsredaksjon skulle være det som ble lagt ned til fordel for kanalens eventsatsing, og at NRK ikke ønsker å videreføre programmet og kompetansen hans andre steder i organisasjonen.
– Kan du si noe om hvilken form for elektronika DJ Friendly har formidlet?
– Hvilken sjanger musikk tilhører har aldri vært viktig for meg. Jeg spiller elektronisk musikk i alle farger og fasonger, og har holdt på lengst og mest kontinuerlig med disse chill-out-sendingene på morgenkvisten. Musikken har det til felles at den er laget med elektroniske instrumenter. Det kan være repeterende rytmer, og det kan gå sakte og være behagelig. Det er ikke så mange andre typer musikk enn god og dårlig musikk i min verden.
Det hadde vært streitere om de hadde sagt at nå forsvinner DJ Friendly og den musikken han presenterer.
P3-ledelsen har forsikret i både Klassekampen og Journalisten (lenke?) at elektronisk musikk vil bli ivaretatt på kanalen også fra nyttår.
– Det er det de sier der som gjør at lytterne mine blir provosert. Det hadde vært streitere om de hadde sagt at nå forsvinner DJ Friendly og den musikken han presenterer. Den vil ikke lenger være tilgjengelig på norsk radio. Men når de prøver å si at P3 har hørt så mye musikk hos meg at de nå spiller det samme selv på dagtid, så stemmer ikke det i det hele tatt.
Eriksson betegner det han spiller som «undergrunnsmusikk» i den forstand at han, i motsetning til P3s spillelister på dagtid, tror han knapt har spilt noe som har kommet fra de store plateselskapene. Hans jobb er å finne den musikken som ennå ikke er plukket opp av hverken disse eller av det store publikum.
– Lytterne mine harselerer nå over P3-ledelsen, som bruker Kygo som eksempel på at P3 spiller elektronisk musikk. Jeg forstår den reaksjonen, men samtidig var jeg sannsynligvis den første som spilte Kygo på norsk radio. Jeg spiller ikke noe særlig Kygo nå, siden jeg synes han gjentar seg for mye, men da han kom var det noe nytt og fresht.
– Hvordan går du frem når du skal bygge sendingen?
– Jeg hører på så mye ny musikk som jeg bare kan. Kanskje så mye som 1000 låter i uka, og så sletter jeg de 800 dårligste, mens 200 blir med videre. 150 av dem lukes ut før 50 av dem havner på radioen.
Utvelgelsen gjøres helt etter hans eget hode. Det handler om hva han umiddelbart får lyst å høre mer på. Om han ikke liker det han hører går han videre til neste låt.
– Har du noen andre kriterier enn hva du selv liker?
– Nei. Ikke noe annet enn at jeg er jo klar over at vi har forpliktelser i forhold til en viss andel norsk musikk og den slags. Men det har aldri vært noe problem, fordi jeg synes det lages så mye bra norsk musikk. Pluss at det gir meg en bedre følelse å spille en demo fra en tenåring i Tønsberg enn å spille en internasjonal utgivelse på Universal, blant annet fordi jeg på den måten sørger for at han i Tønsberg får noen kroner i Tono-vederlag. Sånn sett har jeg vel hatt en reell makt i forhold til hvor Tono-pengene går.
– Jeg har blitt veldig flink på å sortere musikk. Det er det jeg ser meg selv mest som.
Musikksorterer
Musikken har han funnet både via tråling på internettsider som formidler elektronisk musikk, samt at han får tilsendt musikk direkte fra produsenter eller små og store plateselskap.
– Jeg har blitt veldig flink på å sortere musikk. Det er det jeg ser meg selv mest som. Det kommer så enormt mye musikk nå at noen må sortere det for oss. Det er så mange varianter, og valgmuligheter, at for folk flest, som ikke har anledning til å fordype seg, så er det helt umulig å kjøpe den beste elektronikamusikken bare ved å gå inn på en nettside som har 10 000 nye utgivelser i uka.
– Jeg er flink til å raskt høre om en låt kan fungere i en av mine sammenhenger.
– Hva hører du etter da?
– Svaret er ganske svevende og hippie-aktig. Det er ikke noe matematisk eller produksjonsteknisk ved det. Det er bare snakk om at musikken må treffe meg følelsesmessig eller fysisk på et eller annet vis, slik at jeg får lyst å høre mer. Om jeg skal høre gjennom 500 låter en dag, så er det 150 timer med musikk, og så mange timer har en ikke i døgnet. Jeg hører på de tre første sekundene og så hopper jeg ett minutt frem og hører noen sekunder. Og da vet jeg om jeg vil høre mer eller ei.
– Det er helt forferdelig urettferdig overfor de som sitter i mangfoldige timer og jobber med musikken. Og jeg burde kanskje ikke fortalt at det er slik jeg gjør det. Men jeg føler at det er slik jeg finner den beste musikken. Jeg har i perioder prøvd å bare sjekke hva andre har på sine lister for å begrense mengden av ny musikk jeg må forholde meg til, men da går jeg glipp av veldig mye som jeg finner ellers. Og om jeg spiller det samme som de andre er det jo ikke noe vits i.
Skaper følelser
Han mener at det er denne interessen, og evnen til å høre hva som er godt, og passer, som er hans – og andre radio-dj’ers – styrke: De hører, og velger selv ut den musikken de spiller i sine radiosendinger. Og med dette også hører hva som gir en helhet og sammenheng.
– Hvis jeg bare skulle sitte og flytte filer for å fylle noen minutter, så blir det matematikk og helt uten den følelsen musikken skaper. Det er det musikk gjør. Den skaper følelser. Den gjør ikke noe annet. Den tar ikke oppvasken for deg, og det er sjelden den legger om til vinterdekk for deg også… Men den gjør noe med deg innvendig. For å få den opplevelsen må en faktisk høre på musikken. Stadig flere forhåndsinnspilte radioprogram lages ved at programlederen legger lydfiler på plass, uten at de tar seg tid til å faktisk høre på musikken selv. For meg virker det som en ganske fjern måte å lage musikkradio på.
– Jeg hører stor forskjell på det jeg spilte før og det jeg spiller nå. Men det handler mer om hvilken musikk som lages nå. I de siste sendingene på P3 har jeg tenkt å spille ting fra alle disse 18 årene. Jeg ser at det er ting jeg spilte mye på 90-tallet som jeg nok ikke ville spilt i dag, fordi jeg føler at det ikke ville passet inn i profilen, enten fordi det er for støyete eller noe annet. Men den gang fungerte det.
– Hva får lytteren gjennom et DJ-sett som en vanlig spilleliste ikke vil gi?
– Du får helheten. Et DJ-sett trenger ikke være så veldig annerledes enn en Spotifyliste hvis du har alle de samme låtene i den samme rekkefølgen. Da vil du få litt av den samme opplevelsen. Men for meg handler det også om å mikse disse låtene sammen slik at det blir en helhet.
DJ Friendly forteller at han hører om en låt er verd å lytte til etter noen få sekunder. Men kan man vite om en låt er god eller dårlig etter så kort tid?
– Det med sound er veldig viktig i en låt. Altså hvordan låta faktisk låter, ikke bare hvordan den er bygd opp formmessig med akkorder, melodier, vers refreng. Summen av alle lydene sammen er veldig viktig i en låt. Det kan man høre på bare noe få sekunder, sier førsteamanuensis Ragnhild Brøvig-Hanssen ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitet i Oslo
– I løpet av et par sekunder kan du for eksempel høre at dette er en låt fra 80-tallet, eller referer til et 80-talls sound. Når man setter på en låt på radioen er soundet med på å avgjøre om man hører på låta eller hopper videre til neste kanal.
Når man setter på en låt på radioen er soundet med på å avgjøre om man hører på låta eller hopper videre til neste kanal.
Dette mener hun de fleste kan høre, selv om de ikke kan sette fingeren på det. Eksemplet med 80-tallet betinger imidlertid selvsagt at en kjenner til sjangre eller soundet fra ti-året. Soundet er videre nært knyttet til miksen.
– Dersom man ønsker et gjennomgående sound gjennom en hel spilleliste eller et dj-sett. Er dette noe som kan programmeres eller trenger man et menneskelig øre?
– Nei, det å velge ut låter som har et tilnærmet likt sound kan ikke programmeres. Det må det være et menneske som gjør. Det kan selvsagt avhenge av kriteriene. Dersom kriteriet er at låtene skal ha likt tempo, være fra samme sjanger eller tidsepoke kan det programmeres, men det er sjelden bare dette som er kriteriene.
– Hvis det er programmert har du heller ikke den samme garantien for kvalitet som hvis et menneske setter låtene sammen, og da et menneske som er dyktig til dette, vel å merke.
Det finnes ingen definisjon på det å være dyktig til velge ut en låt. Men når det kommer til det å velge en sammensetting av låter mener Brøvig-Hanssen at det vil være naturlig å si at noen er dyktige om det utvalget de presenterer faller i smak hos flere lyttere.
– Hva som er bra musikk er det vanskelig å svare på. Jeg tenker derfor at målet må være å treffe det publikummet man ønsker å treffe. Grunnen til at DJ Friendly har blitt så populær er at det han gjør appellere til veldig mange.
Brøvig-Hanssen mener for øvrig at det ikke vil gå å reproduse det utvalget DJ Friendly gjør, blant annet siden det handler om smak.
– Han har sin egne unike signatur. Man vil jo ikke få samme kombinasjon. Det vil kunne være noen som har hørt ham og vil kunne gjøre noe liknende, men det vil aldri bli det samme.
Det snakkes stadig oftere om behovet for kuratering i mengden av ny musikk. Hva tenker du om det?
– Kuratering har blitt mer anerkjent, også i forskning, som en viktig kreativ og artistisk egenskap. Det er mer og mer fokus på at dette er en type kunstform og at det krever kunstneriske egenskaper. Det ser man på alle felt. Hvordan en utstilling er satt sammen har utrolig mye å si for hvordan bildene oppleves. Det trenger man et menneske til – og da ikke et hvilket som helst menneske – men et menneske som viser evne til dette.
Strategivalg
Heller ikke musikksjef Mats Borch Bugge mener at programvare kan erstatte kompetanse. Han omtaler også den kompetansen DJ Friendly sitter på som enorm.
– Beslutningen for å styrke eventproduksjonen har bakgrunn i strategi. Vi ser hvert år på totaltilbudet vårt – også sendeskjemaet til P3 – hvorpå vi gjør noen strategiske omprioriteringer. Det gjorde vi også i år. Denne gangen var det et radioprogram som måtte vike, og det radioprogrammet heter DJ Friendly.
– Og så står vi da igjen med noen færre timer med elektronisk musikk fra P3-hold. Men så har vi heldigvis andre programflater som ivaretar elektronisk musikk. Det er både gjennom spillelistene på dagtid, men også i enda større grad Ruben, Urørt, DJ Christine, Wolfgang Wee og Marie Kommisar.
Og så er det et helhetlig ansvar for NRK å vise frem det som er viktig innenfor ulike sjangre.
Definere ung virkelighet
Bugge viser til at P3 har et ansvar for å speile og definere ung virkelighet i Norge. Og når han snakker på vegne av P3 mener han at kanalen kan speile og definere ung virkelighet med alt det innebærer også innenfor elektronisk musikk gjennom det programtilbudet kanalen har.
– Vi i P3 skal forsøke å fange opp den elektroniske musikken som spilles både i Norge og internasjonalt. Og så er det et helhetlig ansvar for NRK å vise frem det som er viktig innenfor ulike sjangre.
– Ser du at folk kan bli bekymret for at man mister noe mer enn kuratert lytterfaring?
– Jeg snakker bare på vegne av P3 og vil henvise til Knut Henrik Ytre-Arne som er musikksjef for hele NRK. Jeg har bare bestemt at programmet ikke skal sendes P3.
Kuratoransvar
Knut Henrik Ytre-Arne forsikret at «for NRK er god menneskelig kuratering av musikken på radiokanalene noe av det viktigste vi gjør.
– Kan maskiner veie opp for kompetanse – og hva anser NRK som faktisk musikkompetanse?
– Dette intervjuet gjennomføres på epost, med datamaskiner som hjelpemiddel. Uten en viss menneskelig kompetanse involvert ville det ikke blitt særlig til kommunikasjon. Slik er det selvsagt også når vi bruker ulike verktøy for å styre og ha kontroll på hva slags musikk som spilles hvor og når, skriver Ytre-Arne.
Han forklarer videre at «faktisk musikkompetanse» i NRK radio kan bety mange forskjellige ting. Kringkasteren har musikkjournalister med spesiell kompetanse på ulike sjangre, epoker og scener, i tillegg kommer det ansatte som har særlig kompetanse når det gjelder å sette sammen musikk til ulike radiokanalers profil.
– Det å bestemme musikk på en radiokanal kan sammenlignes med å være kurator for et galleri, eller å lede en festival. De med dette ansvaret må kjenne radiokanalenes personlighet og profil, vite hvordan musikk på radio konsumeres og hvilken verdi og betydning den har, følge med på utviklingen både av musikklivet og publikum, og samtidig forholde seg til et utall parameter som kjønn, epoke, tempo, stil, instrumentering, osv. osv., samtidig som de jobber i dialog med de ulike redaksjonene for å ivareta og imøtekomme deres ønsker og behov.
– Og så må de ha den ubestemmelige egenskapen «teft» – ikke så ulikt andre med kuratoransvar på kulturfeltet.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth
Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.
Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende
– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.
Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen
Flere fylker og kommuner legger ned estetiske linjer på videregående, og i takt med dette går søkertallene til disse linjene ned. Periskop og Ballade har forsøkt å finne ut av årsaken til hvorfor færre ungdommer søker seg til estetiske fag.
