Dugnad: Åpen, positiv og inkluderende
Selv om by:Larm har stukket av med de feteste overskriftene den siste tiden, har Norge nylig fått nok en musikkfestival for ung, spennende og alternativ musikk. Folkene bak bl.a. Tellé Records sto bak «Dugnad»-arrangementet i Bergen 1. og 2. mars, som samlet noe av det beste fra den elektroniske scenen her hjemme.
Absolutt alle (de hovedsaklig elektroniske) artistene stilte opp gratis under «Dugnad. Resultatet ble – som tidligere meldt her i Ballade – meget lovende.
Mikal Telle, Thomas Paulsen (DJ Urb) og resten av gjengen i Mitell bestemte seg for tre maneder siden å avholde denne festivalen i kulturhuset USF, selv om de visste at den kom til å kræsje med Spellemannsprisen og Uken på Handelshøyskolen i Bergen. Allikevel kjørte de på og klarte å samle omtrent rubbel og bit av bergensbaserte elektronikere og et par utenbys gjester.
De største artistnavnene var Kings of Convenience, Jaga Jazzist, Bjørn Torske, Ralph Myerz and the Jack Herren Band og Ephemera. Og innimellom bandene spilte DJer som TeeBee, Strangefruit, Rune Lindbæk, Annie, Teddy Touch og NRK Petres Harald Are Lund og Friendly. Omtrent alle mulige stilarter var representert, bortsett fra streit punkrock, men Mitell har dekket det også med labelen Primitive Records, og kommer til å gi ut skiver og avholde konserter senere.
Tross ekstremt liten forhåndsinteresse fra medier (med noen bergensaviser og NRK Petre som hederlige unntak) gikk det bra økonomisk sett. Konsertene og DJ-settene gikk av stabelen i tide og uten tekniske problemer. En del av æren for dette skal tilsies at Thomas Paulsen er en av hovedmennene bak klubbkonseptet Elektra, som i flere år har gjort det samme en gang i måneden – plukke ut spennende folk som lager eller DJer elektronisk musikk og ta med dem på miniturné påa tre kvelder til Agora i Bergen, Blå i Oslo og Blast i Bergen. Det blir mye arrangementsmessig erfaring av slikt, og det fikk folk nyte godt av.
Inngang for begge kveldene var 350 kroner for begge kveldene (ca. halvparten for bare en kveld), og de som kjøpte todagers-pass fikk med seg en 10» og noe sånn som 20 konserter og like mange DJ-sett. Mye valuta for pengene, med andre ord.
Vi snakket litt med Thomas, som mente det hele gikk «skummelt bra».
— Vi hadde tre måneder på oss, og i uken før 1. mars sverget vi på at vi aldri skal gjøre noe sånt igjen, men jeg kan selvsagt ikke utelukke at vi prøver oss igjen. Men nå har vi «brukt opp» en del av Bergens-artistene, så vi får se.
— Hvordan reagerte artistene på å ikke få noe honorar?
— Personlig tror jeg at det skapte en mye bedre stemning at ingen fikk noen penger, for da ble det ikke noe av at noen fikk mer enn andre og sånt. Og du må få med at alle de 140 frivillige var en fryd å jobbe med, og at det var avsindig stappfullt på lørdagen.
I det hele tatt var hele festivalen preget av den samme positive ånden man kunne oppleve f.eks under Quart-festivalens første to-tre år tidlig på 90-tallet, under Sonar-festivalen og for den saks skyld The Big Chill rett utenfor London. Alle som var der visste at et overskudd av dette går rett tilbake til plateutgivelser og en ny festival neste år, og stemningen ble deretter; åpen, positiv og inkluderende. Som om en stor vennegjeng plutselig bestemte seg for å arrangere festival – og det var jo akkurat dét det var.
