Av Arvid Skancke-Knutsen
Den uventede beskjeden kom bare en uke etter at Cato Sanden hadde stått på scenen med sine gamle medmusikanter Jarle Zimmermann, Rune Walle, Gunnar Bergstrøm og Johannes Torkelsen på Rubinen i Bergen. Det var Flying Norwegians’ første større konsert siden 1996, og Cato Sanden ga i den forbindelse et intervju med Bergensavisen, der han fortalte følgende om bandets storhetstid:
– Countryrock var vel kanskje en musikkform som var ukjent i Norge på 70-tallet. Selv om du hadde The Byrds, Flying Burrito Brothers og ikke minst Gram Parsons.
Flying Norwegians lånte navnet sitt fra nettopp Flying Burrito Brothers, og vakte i sin tid stor oppmerksomhet med album som ”New Day” og ”Wounded Bird”. Flere av medlemmene skulle også bli lagt solid merke til også senere: Rune Walle som medlem av bl.a. Ozrak Mountain Daredevils, og Zimmermann og Sanden som soloartister med til dels betydelig suksess.
En pioner for country-musikken
— Cato Sanden var med på å gjøre countrymusikken akseptert igjen, fordi det var så bra det han gjorde, sier Bård Ose i en kommentar til Bergens Tidende. – Cato var enestående som gitarist. Flying Norwegians ble veldig bra fordi han og Rune Walle utfylte hverandre så godt. Da bandet startet, var de det eneste helstøpte countrybandet i Norge.
Etter at Flying Norwegians ble oppløst i 1981, debuterte Sanden som soloartist med albumet «Cato Sanden» tre år senere. Det var i følge Bergens Tidende Åge Aleksandersen som overbeviste ham om at han hadde godt nok materiale til å gå solo.
Det skulle vise seg å bli et godt råd – og grunnlaget for en betydelig suksess. Cato Sanden mottok da også Spellemannsprisen i Country-kategorien for solodebuten sin – en hedersbevisning han også fikk for tredjealbumet ”Once A Hero”, som ble det mestselgende norske albumet i 1986. Han avsluttet tiåret med også å bli Spellemannsnominert for den norskspråklige platen ”Skal For Dette Landet”.
— Ekte og troverdig
— Cato hadde en utrolig melodisk teft, og var ekte og troverdig i det han gjorde. Også som komponist var han god. Det er tragisk at han ble revet bort midt i en kreativ utvikling. Det paradoksale er at nå som han ikke er mer, tror jeg han omsider får den status han fortjener, mener Bård Ose.
I 1999 kunne Cato Sanden feire 25-årsjubileum som artist, i tillegg til sin egen 45-årsdag. Samme år ga han også ut sitt åttende soloalbum, som fikk tittelen ”Crossroads of my life”, og fikk svært god mottagelse i bl.a. Dagbladet. Tre år tidligere hadde Flying Norwegians blitt gjenforent med albumet ”Still Riding”, som solgte i solide 15 000 eksemplarer.
Det er en av Norges mest respekterte country-veteraner som nå har gått bort, fire år etter sitt forrige soloalbum.
I et intervju med Bergensavisen rett før forrige ukes konsert med Flying Norwegians, var det en optimistisk Cato Sanden som snakket om den nære fremtiden:
– Jeg har et godt samarbeid med en engelskmann som skriver en del tekster. Så jeg har hele tiden musikk i hodet. I løpet av sommeren hadde jeg tenkt å gå i studio og spille inn litt. Noe er countrypreget og noe countryrocket – jeg har holdt på stilen, for å si det sånn.
Som soloartist turnerte Cato Sanden både i USA og England.
Han ga dessuten ut følgende album, i tillegg til i alt fire utgivelser med Flying Norwegians:
“Cato Sanden” (1984), “Living Today” (1986), “Once a Hero” (1987), “Skål for dette landet” (1989), “My Country” (1991), “Best of Cato Sanden” (1992), “New Steps” (1993), “Crossroads of My Life” (1999) og “Cross My Heart” (2001).
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
