Kulturen er ved et vippepunkt. Etter femten år med Facebook, smarttelefon og to år med pandemisk husarrest, har skjermene tatt et avgjørende grep om oppmerksomheten. Nå søker vi bekreftelse, engasjement, underholdning og tilhørighet på iPaden i stedet for hos hverandre.
Av Glenn Erik Haugland, komponist og festivalsjef, TronTalks
Det kulturelle vippepunktet er vanskelig å få øye på i støyen som holder oss pålogget. Medieteknologien endrer måten vi opplever omgivelsene, tenker på og oppfører oss. Tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre er selve definisjonen på kultur, i følge Store Norske leksikon.
Internasjonal anerkjennelse, høyt kunstnerisk nivå, internasjonal anseelse, og mest fremgangsrike. Dette er ord orkestrene bruker for å trekke folk til konsertsalene og for å argumentere for kulturell betydning. Kulturforståelsen hos orkestrene og den kunstige intelligente kulturen er som parallelle virkeligheter.
Det foregår en dramatisk kulturell omveltning som krever et svar fra alle kulturarbeidere. Hvordan møter vi polarisering, virkelighetsutglidning og oppmerksomhetsøkonomi? Hvordan skal folk oppleve, sanse og lære av det de hører i konsertsalene og omsette det til noe verdifullt i støyen fra TikTok?
Dette er vår tids viktigste spørsmål for orkestrene. Hvordan de nå velger å handle vil være avgjørende.
En orkesterkonsert er en musiserende handling der relasjoner settes i spill. Den konsentrerte lyttingen som publikum gjør sammen med musikerne kan vekke minner, følelser og tanker. Den kan være en samtalestarter og få deg til å lytte dypere, med empati og på nye måter.
Musisering henger tett sammen med samfunnet, politikken, økonomien og hverdagslivet anno 2022. Et verk fra 1804 kan oppleves ferskt og sterkt, men samtidsrelevansen er først og fremst retorikk. Om musikken skal virke virkelighetspåkoblende og føles som om noe står på spill, må den gjøres ut fra vår tids lydbilde.
Å programmere mer samtidsmusikk er en god start, men ingen quick fix. Tilbaketrekningsstrategiene som mange komponister i dag sverger til er fjernere fra kommentarfeltene enn Beethoven. Et repertoar som kan virke i den nye kulturen må arbeides frem i dialog mellom institusjoner, komponister og musikere, bygget på nåtidserfaringer og nåtidens lyd.
Dess mindre vi går på konsert, dess mere tid bruker vi på skjermene. De som tjener på dette er oppmerksomhetsmilliardærer som Elon Musk og Zuckerberg. Vi tror de endeløse timene vi bruker på nettet er gratis. Sannheten er at vi dypdistraheres og blir et produkt for teknologi-gigantene. Vi betaler med vår fremtid, skriver Lena Lindgren i boken EKKO.
Er orkestrene en del av den kulturelle spaserstokken, eller er de del av en kultur i rask endring? Vil de forholde seg til den nye kulturen og gi et musikalsk tilsvar? Hvordan vil de engasjere, realitetsorientere og få oss til å lytte til livene vi lever på 2020-tallet? Hvordan vil orkestrene bekrefte og styrke det humane? Hvordan vil de bære frem nye tanker?
Tiden vi bruker på nett stjeler av våre liv. Konserter kan gjøre det motsatte.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth
Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.
Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende
– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.
Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen
Flere fylker og kommuner legger ned estetiske linjer på videregående, og i takt med dette går søkertallene til disse linjene ned. Periskop og Ballade har forsøkt å finne ut av årsaken til hvorfor færre ungdommer søker seg til estetiske fag.
