Tindra (Foto: Ingvil Jones)

EØS-midler – mest for oss selv?

Kulturrådet mener norske musikere har fått en unik mulighet med de nye EØS-midlene. Men hvordan fungerer det sosiale aspektet ved ordningen?

Politikk & debatt

– EØS-midlene legger til rette for norske aktører som ønsker å samarbeide internasjonalt. Det er et stort beløp som er satt av til kulturutveksling, over 25 millioner euro. EØS-midlene er også gunstige fordi finansieringen er på hele 90 prosent, sier seniorrådgiver i Norsk kulturråd Anna Benedicte Stigen.
Regjeringen bevilget nylig 1,2 milliarder kroner i EØS-midler til kulturformål. Norge bidrar nå med EØS-midler til 15 land. Kulturrådet samarbeider spesielt med Polen, Latvia, Litauen, Portugal, Romania og Tsjekkia. Midlene forvaltes gjennom samarbeidslandene.
Vide rammer
Norge undertegnet allerede i 2009 en samarbeidsavtale med Polen om bruk av EØS-midler til kulturformål. Musikk og scenekunst har til sammen stått for rundt halvparten av prosjektene.
Stigen regner med at en stor del av den nye EØS-potten også vil gå til musikk. Hun understreker at det ikke finnes egne midler øremerket de ulike kunstartene.
– Rammene er vide og inkluderer kunst innen alle kulturområdene. Man søker midler til konkrete prosjekter, under forutsetning av at den ene parten er fra Norge og den andre for eksempel fra Polen, sier hun.
Tre formål
Målet med EØS-kulturmidlene er å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller og å knytte tettere bånd mellom Norge og mottakerlandene. Kulturforsker ved Telemarksforskning, Ole Marius Hylland, mener effekten av sosial kulturpolitikk er vanskelig å måle.
– Det er et generelt poeng at å bruke kultur som et sosialt omfordelingsverktøy er vanskelig. Man kan følge kulturstatistikken over mange år og se at brukermønstrene er nokså forutsigbare, sier han.
Hylland påpeker at internasjonale kultursamarbeid er en særskilt form for kulturpolitisk virksomhet.
– Ordningene opererer gjerne på et institusjonelt plan og har tre klare formål: næringseksport, omdømmepolitikk og en utvidelse av arbeidsområdene for nasjonale kunstnerne.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Vanskelig å vurdere

Stigen innrømmer at det er vanskelig å måle den sosiale effekten av denne typen prosjekter, men viser til en tidligere evaluering av EØS-midler til kultur, der det ble påvist en økt verdiskapning og flere arbeidsplasser i samarbeidslandene.
– Vi har fått et mandat fra Utenriksdepartementet (UD) og Kulturdepartementet (KUD) til å forvalte den norske delen av ordningen. Dette er en politisk beslutning som er tatt på et høyere nivå. Men vi mener absolutt at det er interessant å følge opp resultatene i etterkant, og har selv tatt initiativ til evalueringer av slike ordninger tidligere, sier hun.
Polsknorsk samarbeid
Trondheim Symfoniorkester har gjennom den polsknorske avtalen fått støtte til et prosjekt med Podlasie Opera og Filharmoniske Orkester.
Kommunikasjonssjef Nina Steen legger ikke skjul på at deler av byråkratiet har vært «firkantet», men hun mener ordningen alt i alt har vært en stor suksess for orkesteret.
– Samarbeidet har vært berikende og stimulerende. Vi har blitt et bedre orkester av å ha fått oppleve oss selv fra utsiden. Det har stor verdi for et nordisk orkester å få mulighet til å møte et nytt og annerledes orkester, sier hun.
Følg Ballade på Twitter
– Likeverdige parter
Folkemusikktrioen Tindra innledet et samarbeid med det polske klezmerbandet Kroke under Førdefestivalen i 2010. NRK-opptaket fra Førde ble senere utgitt på CD.
– Hilde Bjørkum i Førdefestivalen hadde en idé om å lage en felles konsert til festivalen. Det var utgangspunktet vårt. Vi hadde to dager til å forberede oss på konserten. Slike prosjekter der man blir satt sammen av andre, kan være en sammensatt opplevelse, men i dette tilfellet var det fantastisk, sier vokalist Åshild Vetrhus.
Bandet har fortsatt samarbeidet i ettertid og skal blant annet reise på turné til Belgia i januar.
– Påvirker det sosiale aspektet ved EØS-ordningen prosjektet?
– Nei, det vil jeg ikke si. Vi møtes som likeverdige parter. Det har ikke vært i tankene våre i det hele tatt. Samarbeidet handler først og fremst om musikk, sier Vetrhus.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
Lyden av Gamle Oslo Gammaldans

Lyden av Gamle Oslo Gammaldans

Gamle Oslo Gammaldans er sju voksne folk som ikke spiller gammaldans. Opplev dem live på Ballade-arrangement i Gamlebyen i Oslo torsdag 27. mars.

Ballade på Parkteatret: Opera-premiere, musikkvideovisning og minikonsert søndag 23. mars

Ballade på Parkteatret: Opera-premiere, musikkvideovisning og minikonsert søndag 23. mars

Solveig Sørbø og Maria Kjos Fonn snakker om operaen "Heroin Chic". Rockemusiker Henning Andersen spiller utvalgte låter. Og vi viser et godt knippe nye musikkvideoer på skjermen.

Selma fra Hønefoss ble publikummer nummer en million i Bærum Kulturhus

Selma fra Hønefoss ble publikummer nummer en million i Bærum Kulturhus

Selma Hasund Poole (18) fra Hønefoss ble overrasket med konfetti, gavekort på danseforestilling og jazzfestival som besøkende nr. 1 million i Bærum Kulturhus i helgen.

Tord Gustavsen kåret til Årets europeiske musiker 2024 i Frankrike 

Tord Gustavsen kåret til Årets europeiske musiker 2024 i Frankrike 

Musikeren og komponisten dedikerer prisen til musikerkollegaer gjennom årene.

Ballade video: Våpen og ammunisjon

Ballade video: Våpen og ammunisjon

Vi setter fyr på kontoret med Honningbarna, Moddi, Don Juan Dracula, Hüskey King, Earth Moon Transit, Tor Kvammen, Kyra Snø, Heartland Countrytrio og Markella.

Om kunst og tankefrihet

Om kunst og tankefrihet

ESSAY: Plutselig er det å tenke egne tanker og la fantasien spinne fritt en radikal ting. Og her er kunsten ikke bare nyttig, den er essensiell, skriver Torstein Slåen.

Konserttips Oslo

Serier
Video
Radio