Risiko, ikke konkurranse

Med utgangspunkt i kirkemusikkfestivalen Olavsfestdagene i Trondheim, som har et svært synlig innslag av populærmusikk i programmet, gjenreiste Norsk Rockforbund (NRF) i forrige uke spørsmålet [link id=67616 title=»om den statlige knutepunktfestivalordningen er konkurransevridende»].
Svein Bjørge i Steinkjerfestivalen mener Olavsfestdagene (OFD) med årets program «[link id=67619 title=»på en utmerket måte har synliggjort hvor skadelig knutepunktordningen er»]», mens Pstereofestivalens daglige leder Frode Halvorsen synes det er merkelig at en kirkemusikkfestival skal drive opp prisene for populærmusikkartister.
Olavsfestdagene avviser kritikken i sitt innlegg [link id=67622 title=»Kyrkjemusikk med meir»].
Les også innlegget [link id=67625 title=»Knutepunktordningen er utdatert og uthult«]
Forstår at det sees som urettferdig
Kirkemusikkfestivalens knutepunktstatus var gjenstand for vurdering og evaluering av Norsk kulturråd og Kulturdepartementet i 2011. Kulturrådet konkluderte med at [link id=66885 title=»Olavsfestdagene bør bruke mer penger på kirkemusikk og mindre på populærmusikk»].
Norsk Rockforbund, Steinkjerfestivalen og Pstereo mener at OFD har gjort seg til en av landets største pop- og rockfestivaler, og at staten dermed bidrar til konkurransevridning.
— Det er i hvert fall ikke intensjonen, sier Arnfinn Bjerkestrand.
Han ledet evalueringen av OFD i 2011 for Kulturrådet, og er også leder for arrangørstøtteutvalget.
— Stortinget vektla i sin behandling i 2008 knutepunktinstitusjonene «nav» og motorer i det regionale og nasjonale kulturliv. Den som mottar støtte gis mulighet til å ta en større kunstnerisk risiko enn de som ikke får. De fleste får jo ikke støtte, så jeg kan likevel forstå at det oppleves urettferdig av enkelte, sier Bjerkestrand.
Kvalitet til alle
NRF ønsker en debatt om hvorvidt staten er med på å blåse opp et allerede presset marked gjennom det som blir beskrevet som budkrig.
— Hvordan ser du på det?
— Mitt inntrykk er at festivalene styrer mer konsolidert og etter gode økonomiske prinsipper. De overordnede målene for kulturstøtte er jo å legge til rette for at alle kan få tilgang til et bredt spekter av ulike kunst- og kulturtilbud av høy kunstnerisk og faglig kvalitet. De som får støtte fra Kulturrådet får det fordi de er blitt faglig vurdert etter en søknad. I søknaden er det beskrevet et kunstnerisk innhold som skal måles opp med formålet med støtten og til slutt det kunstneriske resultatet.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Hele arrangørfeltet satsningsområde
I likhet med NRF vil Bjerkestrand ha en mer helhetlig tankegang i dagens støtteordninger.
— Jeg mener det er viktig å se arrangører mer under ett, både festivaler, knutepunktfestivaler, og helårsarrangører. Knutepunktfestivalene har ulike oppdrag og det er viktig at disse oppdragene settes og sees i sammenheng med hele festival- og arrangørfeltet. Dermed kan man i større grad trekke veksler på hverandres kompetanse som arrangør.
Bjerkestrand har merket seg kritikerne som sier det er for mange støtteordninger å søke på, og i Kulturrådet behandles nå arrangører og festivaler i samme utvalg.
— Man kunne også tenke seg at festivalordningen og arrangørstøtten ble én ordning. Ordninger innføres gjerne som en del av et særskilt satsningsområde. Jeg mener at nå er hele arrangørfeltet et satsningsområde. Hvis vi summerer det vi har av midler er vi vel oppe i 150 millioner kroner. Jeg ser frem til den store samtalen om vi bruker disse smart nok!