Dette er tippemidlene

Tippemidlene har i årene 1986 til 1999 generert rundt 8, 3 milliarder kroner til kultur. Her kan du lese mer om ordningen, som nå snart skal endres radikalt.

I følge Norsk Tipping er deres mål «å skape størst mulig overskudd til fordel for de samfunnsnyttige formålene vår eier har fastsatt, nemlig idrett, kultur og forskning. Dette omtales som «selve drivkraften i organisasjonen Norsk Tipping.»

Hver uke satser rundt to millioner nordmenn noen kroner på et eller flere av Norsk Tippings spill. Norsk Tipping er et statlig instrument for å finansiere samfunnsnyttige formål. Fra en beskjeden start i 1948 (med fem millioner i overskudd) har overskuddet økt år for år. Prisjustert til 1999-kroner har selskapet i løpet av 51 år bidratt med 47 milliarder kroner til samfunnsnyttige formål. Forskningen, som nå skal finansieres utenfor tippemidlene, hadde i følge denne omregningen mottatt 19,1 mrd kroner, idretten 17, 1 milliarder kroner og kultur 8, 3 milliarder. I tillegg tilfalt ytterligere 2,4 milliarder statskassen, mens overskuddet fra Extra-spillet har gått til stiftelsen Helse og Rehabilitering.

Selv med størrelsen på dagens statsbudsjett gir overskuddet fra Norsk Tippings virksomhet – de såkalte tippemidlene – et ikke uvesentlig bidratt til statens inntekter. Dette har i følge Norsk Tipping først og fremst blitt synlig gjennom alle de idrettsanleggene som er blitt bygd etter krigen med nødvendig finansiering fra tippemidlene.

Siden 1995 har Norsk Tipping satt opp skilt på idrettsanlegg som er helt eller delvis finansiert av tippemidler, for å synliggjøre at de som deltar i Norsk Tippings spill også bidrar til at lokalsamfunnene får fullført sine idrettsanlegg. Kulturdepartementet har laget et eget saksbehandlingsverktøy for behandling av spillemidler. Dette inneholder både et anleggsregister, kartdel og alle søknader/søknadsbehandling av spillemiddelsøknader. Pr. dato er det registrert 47.480 anleggselementer i KRISS (Kulturdepartementets register for idrettsanlegg og spillemiddelsøknader).

Tippemidlene har i følge Norsk Tipping selv mye å si for både bredde og topp i norsk idrett. I tillegg til å finansiere idrettsanlegg, kommer cirka 95 prosent av de statlige overføringene til Norges Idrettsforbund fra spilleoverskuddet.

Idrett og forskning har hele tiden nytt godt av nordmenns gevinstdrømmer og deltakelse i Norsk Tippings spill. Siden 1996 har Norsk Tipping vært operatør for Extra, der overskuddet går til stiftelsen Helse og Rehabilitering, som etter grundig behandling av søknadene deler ut midler til definerte helseprosjekter som ulike organisasjoner setter i gang. 50 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne i form av premier. Søknader om tildeling av tippemidler sendes ellers til fylkeskommunene, som forestår tildelinger og prioriteringer etter fastsatte regler.

Kulturformål har blitt tilgodesett med tildelinger fra Norsk Tipping-overskuddet siden 1986, da Lotto ble introdusert. I begynnelsen gikk 67 prosent av Lotto-overskuddet til kulturformål og resten til statskassen. Dette ble endret i 1992, da kultur ble et av tre overskuddsmål som hver ble tildelt en tredel av det totale overskuddet for Norsk Tipping.

Tippemidler til idretts- og friluftslivsanlegg er hjemlet i Lov om pengespill av 28. august 1992 nr 103: «Etter at det er foretatt fondsavsetninger, skal selskapets overskudd fordeles med 1/3 til idrettsformål, 1/3 til kulturformål og 1/3 til vitenskapelige formål. Midlene til kulturformål og til vitenskapelige formål fordeles av Stortinget». Det er denne loven som flertallet til SV, AP og FrP nå ønsker å endre.

Alle opplysninger i denne artikkelen er hentet fra Norsk Tippings egne hjemmesider, og er i følge dem selv oppdatert 24. januar 2001.