Linnea Syversen er fotograf og regissør, blant annet av musikkvideoer, kortfilmer og og promo.(Foto: Privat)
Musikkvideoer: Visjon og virkelighet
Vi ser videre på vilkårene for norsk videoproduksjon. I dag ved fotograf og regissør Linnea Syversen.
Vi fortsetter her vår serie om vilkårene og hverdagen for norske musikkvideo-skapere. Den startet med utspillet til Albertine Selvik forrige helg, og ble tatt videre av Thomas Mortveit i Shady Shades denne uken.
I dag intervjuer vi Linnea Syversen, som vi sist møtte som opphavskvinnen til den flotte videoen «The Wind Within Her» med Simin Tander.
– Jeg kjenner meg veldig igjen i det bildet som tegnes, sier hun. – For min del oppleves musikkvideoformatet i dag som noe som i stor grad bæres av vilje, relasjoner og en sterk indre drivkraft, mer enn av faktiske ressurser.
LARIEL: Forgive me, but I love you (Linnea Syversen, 2025)
For små rammer
– Mange prosjekter blir til fordi folk har lyst, ikke fordi det finnes et reelt økonomisk grunnlag, mener Syversen.
– Samtidig finnes det et sterkt kreativt driv, så jeg vil si at det er både en blomstrings- og en krisetid. Jeg opplever at behovet for å lage, skape og uttrykke seg er større enn noen gang, i den tiden vi står i nå.
– Musikkvideoen har en unik evne til å formidle noe direkte og sanselig, men altfor ofte reduseres ideer til et nivå som ikke speiler ambisjonene, fordi rammene er for små.
– Behov for bedre støtte
Linnea Syversen har i dag base i Fredrikstad. Hun beskriver seg selv som en fotograf med lidenskap for lys, øyeblikk og stemninger – og med fire års utdannelse innen foto.
I tillegg til profesjonell fotografering gjør hun også oppdrag innen videoproduksjoner – som promovideoer for artister, musikkvideoer og kortfilm.
– Jeg er ganske overbevist om at norske musikkvideoer kunne vært løftet flere nivåer med bedre og mer målrettede støtteordninger.
Ledige stillinger
Du finner mange av videoene til Linnea Syversen i det store arkivet vårt. I fjor ble hun nominert til London Cinematography Award for filmen til Simin Tanders sang «Remembering».
SIMIN TANDER: Remembering (Linnea Syversen, 2024)
– I dag er det mye kompetanse som i praksis bæres av dugnadsånd og underbetalt arbeid. Det vitner om et enormt engasjement, men det er ikke en bærekraftig måte å bygge et felt på. Det handler ikke bare om å “få det til”, men om hva man faktisk har mulighet til å skape når man har tid, ressurser og kan betale folk for arbeidet de gjør.
Når økonomien er så presset, går det ikke bare utover produksjonsverdien, mener Syversen. Men også tid, kvalitet og muligheten til å utvikle nye stemmer.
SGROW: Kismet (Linnea Syversen, 2017)
– For meg henger dette tett sammen med politiske prioriteringer. Slik situasjonen er i dag, fremstår det som om musikkvideo og visuelle uttrykk ikke tillegges tilstrekkelig verdi til å få en reell satsing. De havner i en gråsone, verken tydelig prioritert som kunst eller som næring, og blir dermed også nedprioritert i praksis.
– Jeg mener det er et politisk ansvar å legge til rette for at denne delen av kulturlivet kan eksistere på mer enn ren idealisme. Uten det risikerer man å miste både fagmiljøer, kompetanse og kunstnerisk utvikling.
SYLVAINE: Nowhere, Still Somewhere (Linnea Syversen, 2021)
Tillit og tett samarbeid
– Når det gjelder kunstnerisk frihet, opplever jeg at det varierer, men jeg har ofte jobbet tett direkte med artisten. I noen prosjekter kommer artisten med en tydelig idé fra start, mens i andre tilfeller utvikler vi konseptet sammen. Jeg har også opplevd prosjekter der jeg har fått stor tillit og i praksis hatt frie hender til å forme uttrykket.
– Det er nettopp dette spenningsfeltet jeg synes er interessant. For meg er det naturlig at artisten er tett på prosessen, siden det er deres uttrykk som skal formidles. Når det finnes tillit i samarbeidet, opplever jeg også at det gir rom for å ta tydelige valg og skape noe som føles mer helhetlig og presist.
Neste artikkel i denne serien blir med Sander August Dahl – mannen bak de prisbelønte og mye omtalte videoene til Honningbarna. Han har også forslag til hvordan man kan opprette bedre støtteordninger for feltet.
