To av bidragene denne uken fremstår som særlig nære kunstneriske samarbeid mellom musikerne og videomakerne. Det gjelder ikke minst kunstnerparet Vegar og Mette Vårdal, som nå har fullført fire videoer sammen. Fortellingen om Sirkus Uventa er blitt en helt særegen verden av lyd og bilder, farger og fantasi.
Det spesielle prosjektet ser heldigvis også ut til å kunne få et videre liv. Det er nemlig meningen at figurene, filmene og musikken skal bli til en leken forestilling der små publikummere «selv skal få være med å bestemme musikken og historien, og improvisere frem nye fortellinger om Sirkus Uventa».
Vi må i tillegg få fremheve videoen til Simin Tander og Linnea Syversen, som også fremstår som kunstnerisk samspill av beste merke. Med naturbilder så trolske at de tidvis kunne vært signert en Lars Hertervig. Og vakker musikk som matcher.
– Videoen slippes i en tid mellom årstider — i overgangen. Ikke i ytterpunktene, men i bevegelsen mellom dem, sier Tander og Syversen i en kommentar. Om sangen og videoen tar utgangspunkt i den universelle menneskelige erfaringen av tap, handler den også om den varsomme oppvåkningen som kan oppstå når vi tillater oss å kjenne rommet innenfor.
Ellers byr på dagens utgave på hele fem premierer. Kanskje som et tegn på at sirkuset alltid drar videre – og at det alt er blitt vår et sted.
Kort sagt: God fornøyelse!
SIMIN TANDER: The Wind Within Her
Premiere! Simin Tander er fra Köln i Tyskland, men har base i Oslo. I 2016 ga hun ut albumet What Was Said med pianisten Tord Gustavsen og trommeslageren Jarle Vespestad på ECM. Internasjonalt gjorde trioen mer enn 100 konserter, og vant også Jahrespreis der Deutschen Schallplattenkritik.
Senere har Tander spilt med folk som Jan Bang, Nils Petter Molvær, Nils Henrik Asheim og Harpreet Bansal. Bansal spiller ikke minst fiolin på Tanders vakre plate The Wind, der også den svenske bassisten Björn Meyer og den sveitsiske trommeslageren Samuel Rohrer medvirker. Den kom ut på Jazzland Records i 2025.
Det er nå laget en musikkvideo til albumsporet «The Wind Within Her», her i en ny og remikset utgave. Videoen beskrives som «en poetisk visuell reise gjennom sorg som en levende, bevegelig kraft — en erfaring som forandrer det indre landskapet og samtidig åpner rom for lys».
– Filmen følger en kvinneskikkelse som beveger seg gjennom landskapet: kystlinje, skog, gress og det skiftende lyset mellom dag og natt, forteller regissør Linnea Syversen.
– Naturen blir både vitne og speil, og gjenspeiler tilstander av følelser som ikke kan uttrykkes med ord. Gjennom langsomme bevegelser og øyeblikk av stillhet blir kroppen et kar — som lar sorgen strømme gjennom i stedet for å forbli innestengt. Teksten taler om en «vitende» vind i henne, et symbol på sjelen, dens stille visdom og dens dype slektskap med naturens elementer.
– Lag på lag med bilder og oppløste silhuetter visker ut grensene mellom indre og ytre verdener, og antyder at minner, tap og nærvær eksisterer samtidig. Figuren søker ikke en løsning, men beveger seg mot aksept, og finner forankring i pust, jord og horisont.
– Etter hvert som tidevannet snur og lyset endrer seg, blir reisen en stille transformasjon — fra tyngde mot åpenhet, avslutter Syversen.
VEGAR VÅRDAL: Blafrende
Premiere! «Blafrende» er fjerde og siste musikkvideo fra albumet Uventa med improvisasjoner av Vegar Vårdal.
– Gjennom fire singler har vi fulgt direktøren, elefanten, klovnen og linedanserinnen. «Blafrende» begynner der forrige film sluttet. Linedanserinnen er blåst av gårde med vinden – og klovnen sitter alene igjen.
Det sier Mette Vårdal, som har lagd de særegne videoene med en enkel stop-motion animasjon med figurer klippet ut i papir.
«Blafrende» ble spilt inn i desember i 2024. Vegar Vårdal og lydtekniker Tor Magne Hallibakken rigget seg til for opptak i Kulturhuset i Nordherad, der også Mette har sitt animasjonsstudio.
Her hadde Vårdal funnet frem alle felene sine, i tillegg til flere han hadde lånt inn for prosjektet. I løpet av tre dager spilte han seg gjennom felene, improviserte fram ny musikk og testet ut klanger og ulike kvaliteter i instrumentene.
– Litt ut i andre dag begynte jeg å bli litt sliten, og tenkte det var på tide å ta frem en hardingfele jeg har mange gode og vakre historier fra. Den er bygd av Knut K. Steintjønndalen, og jeg har arvet den etter min far, Dag Vårdal. Fela har en enormt klar og definert tone, nesten insisterende.
– Fela klinger litt lysere enn vanlige hardingfeler, og gir kanskje et hint av noe som blafrer i solskinnet en sein høstdag. Så da ble det en liten improvisasjon til minne om min far, et minne som alltid holdes levende av vinden som stryker forbi, og som solen lyser opp og holder musikken varm.
Utgiver av Uventa er plateselskapet Melovitten.
ELIN FURUBOTN: Det regne i dag
Premiere! Elin Furubotn slipper sitt tiende album, Det nære, den 6. mars. Det er et jubileumsalbum, som markerer hennes første 20 år som profesjonell artist. Utgivelsen får offisiell slippkonsert i Kulturkirken Jakob i Oslo 19. mars.
– Da blir Bugge Wesseltoft, Frode Alnæs og Nils Økland med, foruten meg selv på gitar og et lite bærbart trøorgel fra 1934. Jeg turnerer ofte med band, som duo eller solo, forteller Furubotn.
– Jeg ønsker å skrive om det som skjer mellom oss og rundt oss. Nye kapitler åpnes uavbrutt; en mor som blir dement, et lite barn som viser oss det vi har glemt, det å finne håp i en urolig tid og at løsningen kan være å ta på regnbukse når regnværet aldri slutter.
– De små øyeblikkene som bærer hele historien. Det nære er der vi virkelig lever, sier artisten, som også har gitt ut plater i Tyskland.
Hun har selv skrevet tekst og melodi til «Det regne i dag». Videoen er laget av fotografene og produsentene Erlend Michael Sæverud og Bård Ek.
På albumet Det nære medvirker Bugge Wesseltoft, som også er produsent. Videre hører vi Frode Alnæs (el-gitar), Tuva Færden (hardingfele), Rolf-Erik Nystrøm (saxofon) og Ellen Brekken (bass). Elin Furubotn synger – og spiller som nevnt trøorgel og gitar.
Lanseringsturneen for albumet inkluderer konserter i Haugesund, Stavanger, Trondheim og Kristiansand. Her blir det også duo- og trio-konserter med Bugge Wesseltoft og Nils Økland.
NEA & THE REGULARS: Time
Og premiere igjen! Og det med en lett sommerlig seanse der Nea & The Regulars både spiller og maler for oss.
Dette er et sjumannsorkester fra Trondheim som startet opp i 2019. De har gitt ut albumet Cosmic Inconvenience i 2023 – og EP-en Nothing Bad Will Happen i 2024. Nå har de akkurat sluppet de første smakebitene fra deres kommende album Goldfish.
«Time» beskrives som en låt som viser bandets funky og dansbare røtter. Den er oppfølgeren til «Bitch Run», der musikerne kombinerte ørkenblues, storband og latinamerikanske impulser.
– Tid kan være en merkelig ting. Det er vanskelig å forstå at det ikke finnes særlig mye av det, og lett å tenke på en fortsettelse av nåværende situasjon som eneste valgmulighet, sier Nea & The Regulars i en kommentar.
– «Time» tar for seg stresset og tidspresset, følelsen av at tiden bare renner mellom fingrene og stiller spørsmålet «Hva hadde du gjort hvis du hadde tid? Hvorfor kan du ikke dra og bo på en tropisk øy? Eller kjøpe en gård?»
Siden oppstarten har Nea & The Regulars blant annet spilt på Kongsberg Jazzfestival, Brennapalooza, Havstrøm i Oslo og Trondheim Calling.
Videoen til «Time» er regissert, filmet og klippet av Daniel Arntzen. Mens bandmedlemmene maler hvert sitt maleri, fanges skifter i lys og stemning gjennom en komprimert tre timer timelapse.
Resultatet beskrives av bandet selv som en varm og observerende opplevelse som føles mest som bare å henge med gode venner.
EMIL KÁRLSEN & IVAR BEDDARI: Mátki, matka, mäʹtǩǩ, ferden
Sist fredag slapp Emil Kárlsen og Ivar Beddari singelen «Mátki, matka, mäʹtǩǩ, ferden». Dette er deres første samarbeid, og byr på fortellingen om en lang reise. Sangen og historien fremføres på fire språk: nordsamisk, finsk/kvensk, skoltesamisk og norsk.
Låten beskrives som en hyllest til artistenes flerkulturelle bakgrunner – og en geografisk reise gjennom forfedrenes vandringsruter. Reisen starter med Ivars bestemor, som vandret fra Karelen mot nordvest.
Hvert refreng inneholder en tradisjonell stedsjoik som fører nord- og vestover gjennom Tornio-/Durdnosdalen til kysten på norsk side, før ferden fortsetter nordøst til det endelige målet: Várjjat/Varenki/Varangerfjorden.
Emil Ráste Kárlsen slipper sitt solo-debutalbum Nannámii den 17. april. Han er født og oppvokst i det flerspråklige Omasvuotna/Omasvuonon/Storfjord, nær grensen mellom Norge, Sverige og Finland.
– Hans kunstneriske praksis er preget av og inspirert av familiens og regionens historie. Etter å ha vokst opp i en sterkt fornorsket del av det kystsamiske samfunnet, har han blitt en viktig og markant stemme i arbeidet med å ta tilbake og revitalisere språket og den nordsamiske kulturen, sier utgiver By Norse Music.
Ivar Beddari har røtter i et område der Norge, Finland og Russland har trukket sine nasjonale grenser.
– Han er en anerkjent skuespiller, scenekunstner, dramatiker og kunstner med finsk og samisk bakgrunn, oppvokst på norsk side av grensen, og bringer med seg sin erfaring fra teaterverdenen inn i musikken, heter det.
Regi er ved Ivar Beddari, Emil Kárlsen og Ørjan Marakatt. Sistnevnte har filmet med Ted Martin Hammersborg, mens Eilif Bremer Landsend er produsent.
RICKY WHITLEY & NILSEN’S SOUTHERN HARMONY: New Lillian Highway Blues
– Sørstatslegenden Ricky Whitley besøkte Norge for første gang i 2025, og spilte da inn en håndfull sanger med oss i Nilsen’s Southern Harmony, sier låtskriveren og sangeren Bjørn Nilsen fra Oslo.
Nilsen forteller at Whitley har hatt med folk som Jimmy Hall og Allen Woody på tidligere innspillinger, og at han også har spilt live med blant andre Bobby Rush og John Prine.
– Ricky og syv andre artister skapte den første låtskriverfestivalen på FloraBama, som til slutt ble til Frank Brown International Songwriter’s Festival, verdens største låtskriverfestival. Han var også med på Whitmer Thomas HBO-komediespesial «The Golden One», filmet live i BamaDome på FloraBama.
Spesialen inneholdt en sang skrevet av Ricky Whitley, Jude Hammock og Jenny Thomas kalt «He’s Hot». Produsenter fra HBO skal ha vist sterk interesse for å gi ut filmen Darkridge the Movie, som Whitley både spiller i og gjør soundtrack til.
– Hans låt «Up To Date» ble nominert til Song of the Year på LDM Radio i New York. Ricky er også forfatter av «The History of Music on the Gulf Coast»/«The Old FloraBama». Han er også nevø av Tom Darby, som Bob Dylan nevner i sin Chronicles, bind 1.
«New Lillian Highway Blues» er skrevet av Ricky Whitley, og er i denne ugaven produsert av Bjørn Nilsen. Videoen er spilt inn i Oslo av Barry Bruner.
MARQIDE: Younglings
Og enda en premiere!
– Vi prøver ikke å lage perfekte låter. Vi prøver å lage noe som føles ekte, sier Marqide.
Dette er en trio som består av Fredrik Ihler (trommer, gitar, synth, vokal, produksjon), Marius Ihler (bass, gitar, vokal) og Josephine P. Falch (vokal).
Marqide mener at de har røtter i nittitallets indie-musikk – og et lydbilde som bærer «spor av både uro og skjønnhet». Trioen sier selv at de opererer i «det uperfekte, organiske og dypt følelsesladde».
Marqide lanserte sitt første album, 001, 23. januar i år. Der er «Younglings» det andre kuttet av i alt elleve. Her hører vi et musikalsk landskap der flytende vokallinjer, levende trommer og melankolske gitarer speiler den indre støyen mange kjenner igjen – men sjelden setter lyd til.
– Videoen har vel ikke noen særlig dypere mening, sier Marius Ihler til Ballade video. – Jeg gikk litt rundt i Oslo, ved festningen, langs kaia, på Karl Johan. Så filma jeg små snutter, som jeg la sammen. Man kan også se litt av en figur som det er tenkt skal dukke opp etterhvert i en annen video.
– Selve teksten i låta er veldig mørk, og prøver å sette ord på hvordan man oppfatter seg selv og sine egne kamper. Hvordan man kjenner at man ikke strekker til. Som å være i et forhold kun fordi det føles trygt, men allikevel ikke riktig. Og å holde på håpet, hva nå enn det er.
– En kamp mellom oppgitthet og viljen til å fortsette.
KRISTOFFER LISLEGAARD: Live at Ekko Festival Bergen 2025
Kristoffer Lislegaard er en audiovisuell ambient/elektronisk artist, musiker og produsent fra Oslo. Vi har tidligere vist en svært vakker og atmosfærisk video med ham, spilt inn på det tidligere hovedbiblioteket til Deichmanske.
Musikkan hans har blitt beskrevet som en atmosfærisk ambient-elektronikk som beveger seg fra «dype, meditative teksturer til intens lyddesign». Nordmannen åpnet blant annet for den britiske duoen Autechre på Sentrum Scene i 2024 – og spilte på Ekko Festival i Bergen i fjor.
Det siste er en årlig senhøst-festival i Bergen som fokuserer på elektronisk og eksperimentell musikk. Det kan du lese mye mer om i denne reportasjonen fra Ballade.
Nå er Lislegaard aktuell med Field Logs – en ny dokumentarserie der han dokumenterer livet som ambient-artist «på en roligere måte enn vanlig YouTube-innhold».
Første episode følger nettopp turen til Ekko i Bergen, fra forberedelser i Oslo, togtur gjennom fjellandskapet, en god dose Bergensvær, til selve konserten. Det er opptredenen vi har valgt å vise i denne omgang, mens selve dokumentaren ligger her.
– Neste episode kommer når det er noe verdt å dokumentere og satser på kvalitet fremfor kvantitet, sier artisten selv.
Vi anbefaler ellers at du sjekker ut hans egen hjemmeside, som byr på eksklusivt innhold, tanker om kreative prosesser og nyhetsbrev.
Vi ønsker alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no. Merk gjerne e-posten Ballade video.
Dette er utgave nr. 302 av Ballade video. Du må mer enn gjerne sjekke ut vårt omfangsrike arkiv på denne samlesiden.
Som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre.
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
