Thoresen innvier bahá’í-helligdom
Lasse Thoresen har komponert et oratorium basert på bahá’í-religionens hellige skrift «Brevet til Karmel». Verket urframføres under innvielsen av 19 terrasser ved Bahá’í Verdenssenter i Haifa i Israel 22. mai.
Bahá’í-religionen er blant de yngste verdensreligionene, og ble startet opp i Iran 23. mai 1844. I dag har religionen spredd seg til 235 land og områder i verden og har til sammen rundt fem millioner medlemmer. I Norge er det rundt 800 tilhengere.
Lasse Thoresen oppdaget bahá’í på 70-tallet
— Jeg hadde fått det for meg at det måtte være noe mer i verden enn det jeg kunne se med det blotte øye. Samtidig fant jeg ikke det jeg søkte etter i andre kirkesamfunn. Det åndelige og mystiske aspektet med bahá’í tiltrakk meg, det samme gjorde dens åpne syn på andre religioner, sier Thoresen.
Bahá’í tror på én Gud, og at han sender budbringere til jorden rundt hvert tusende år. På denne bakgrunnen ser trosretningen alle religioner som en del av et større hele i stadig utvikling, og regner Abraham, Moses, Krishna, Buddha, Jesus og Muhammed alle om Guds budbringere.
— Bahá’í har et syn på menneskehetens historiske situasjon og hva som må gjøres av endringer som appellerte til meg, blant annet at vi må transcendere nasjonalisme og rasisme og få en global forståelse av menneskeheten, fortsetter Thoresen.
Thoresens oratorium «Terraces of Light» skal framføres under innvielsen av de 19 terrassene, som er et hellig sted for religionen. På slutten av 1800-tallet kunngjorde Bahá’u’lláh, bahá’í-troens grunnlegger, at Karmelfjellet skulle være stedet for den nye religionens åndelige og administrative verdenssenter.
I hjertet av terrassene er Bábs gravmæle, et av de viktigste hellige stedene for bahá’íer. Gravmælet, som er et velkjent symbol i Haifa med sin gylne kuppel, huser levningene av bahá’í-troens forløper, kjent som Báb. Terrassene er tegnet slik at de skal omkranse bygningen på samme måte som innfatningen av et utsøkt smykke.
«Terraces of Light» skal framføres av Haifa Symfoniorkester, et filharmonisk kor fra Transsylvania, tre vokalsolister og tre fiolinsolister. I tillegg skal tre stykker av Tolibkhon Shahidi fra Tadsjikistan framføres.
— Jeg kontaktet verdenssenteret i 1997 for å forhøre meg om de var interessert i musikk til åpningen. Jeg fikk oppdraget, og selv om det ikke var vanskelig å skrive, har jeg brukt mye tid på det. Stykket har en bruksfunksjon, så utfordringen var å finne et musikalsk språk som er mer tradisjonelt enn det jeg pleier å bruke, samtidig som jeg kunne stå inne for det, sier Thoresen.
Senteret ønsket musikk som kunne passe «storheten, skjønnheten, gleden, og dramaet ved en stor begivenhet som fokuserer på en Guds profets lidelse og triumf og som på samme tid er fulltonende, melodiøs og tilgjengelig for publikum». Thoresen valgte «Brevet til Karmel» som bakgrunn, skrevet av Bahá’u’lláh i 1890.
Ledige stillinger
Teksten i «Brevet til Karmel» personifiserer Karmelfjellet som en kvinne som lengter etter gjenforening med herren. Gjennom sin profet trøster Gud henne og erklærer at han vil sette sin trone på fjellet, og gjøre det til et åndelig kraftsenter for hele verden. Karmel representerer ikke bare det fysiske fjellet, men også fornyelsen av menneskets forhold til Gud.
— Jeg skrev en kladd til verket mens jeg var på besøk ved senteret, det ble nærmest skrevet i hagene i området. Men det er bare et par uker siden jeg ble helt ferdig, og lørdag reiser jeg til Haifa for å begynne forarbeidet til oppsetningen, avslutter Thoresen.
Mer informasjon om bahá’í finner du her, mens du kan lese om bahá’í i Norge her. Nærmere beskrivelser av innvielsen av de imponerende terassene, samt mer om Thoresens verk, finner du på denne adressen.
