Som en roman du ikke kan legge fra deg.
Amerikansk begeistring for Risør Kammermusikkfest. Under tittelen «En juvel av en kammermusikkfestival i Sør-Norge» har i dag New York Times et stort oppslag om Risør Kammermusikkfest av avisens musikkmedarbeider Anthony Tommasini. Han berømmer festivalgeneralene Leif Ove Andsnes og Lars Anders Tomter for å gjeninnføre begrepet «kammer» til kammermusikken ved å servere et utsøkt program i intime og pittoreske omgivelser.
I likhet med tidligere musikkritikere uttrykker Tommasini motvilje mot å dele denne erfaringen med sine lesere, simpelthen av redsel for at festivalen skal bli så hjemsøkt at den mister sitt særpreg av liten kystby med en hovedgate, et hotell, sol 20 timer i døgnet, sjøliv, sykkelturer, «elegante» måltider og uutslettelige musikkopplevelser. Å presentere konserter kl. 22.30 om kvelden, mens himmelen fortsatt er blå, har tydeligvis gjort inntrykk på amerikaneren. Det samme gjorde en gratis Mozart-konsert på skoleskipet Sørlandet.
Det har også Risørs befolkning gjort: 25 familier har stilt sine hus til disposisjon for festivalen. Frivillige medvirker på alle plan. Og, ikke minst, mesteparten av publikum til de 20 konsertene kommer fra området rundt Risør, som har en befolkning på rundt 7000.
Iflg. Tommasini har Leif Ove Andsnes of Lars Anders Tomter omdefinert begrepet kammermusikkfestival. «Konsertene arrangeres på steder som fører »kammer« tilbake til kammermusikk.» Spesielt nevnes den gamle barokkirken i Risør, Den Hellige Ånds Kirke, fra 1647. Han siterer også festivalgeneral Bernt Lauritz Larsen: «Her i Risør er du så tett på at du kan lukte musikerne.»
Men først og fremst fremhever Tommasini festivalens musikalske kvaliteter, med ypperlige navn som den engelske tenoren Ian Bostridge, den tyske fiolinist Christian Tetzlaff, den østerrikske baritonen Wolfgang Holzmair og pianisten Till Fellner. Det som likevel har gjort størt inntrykk er innsatsen til Leif Ove Andsnes og Lars Anders Tomter, som fremragende programskapere og utøvere på festivalen.
Han merker seg spesielt blandingen av gammel musikk med samtidsmusikk, og kjent musikk i ukjent innpakning, som Schuberts «Der Tod und das Mädchen» et arrangement for styrkeensemble av Gustav Mahler. Å sette Wiener-komponisten Schubert i kontrast til den 2. Wienerskole med Schönberg og Berg finner Tommasini spesielt interessant, fordi man ikke har falt for fristelsen å lage en akademisk sammenstilling, men ser ut til å ha satt sammen programmet ut fra et kunstnerisk synspunkt.«Lørdag kveld var det rørende å se gamle mennesker like oppslukt av en gripende fremføring av Schönbergs »Pierrot Lunaire« som av Hr. Andsnes glitrende fremførelse av Schuberts lange, vanskelige Sonate i D-dur.»
Andre fremførelser Tommasini fremhever er urfremførelsen av det han kaller «et pirrende hest, til tider eterisk verk» for resitasjon og seks instrumenter av Nils Henrik Asheim, basert på humoristiske tekster av Kandinsky. Samme konsert ble avsluttet med den engelske pianisten Paul Lewis lidenskapelige fremførelse av Schuberts stormfulle Sonate i c-moll, D. 958. En midnattsfremførelse av Schönbergs «Verklärte Nacht» med en utvidet Artemis Quartet, den tyske Nicola Jürgensen i Mozarts klarinettkonsert falt også i smak. «Det er overraskende hvor lett du blir oppslukt av energien og innlevelsen til musikerne og den stimulerende programsettingen. Det er som å bli besatt av en roman du ikke kan legge fra deg.»
Tommasini spør til slutt hvor festivalen kan gå fra nå. Det vanlig ville være å følgeoppmed plateinnspillinger og turnéer. «Men jeg vil ikke høre Risør Festival Strings i Alice TullyHall!» utbryter Tommasini. Han vil høre dem i Den Hellige Ånds Kirke, hvorpublikum sitterså tett av en dame på første benk må sitte ekstremt rakrygget for å unngå blåveis fra konsertmesterens albu! På den annen side ville han ikke ha noe i mot å få en gjentakelse i New York av Leif Ove Andsnes fremførelse som solist og dirigent av Mozarts Klaverkonsert nr. 9 i e-moll, en fremførelse, hvor kritikeren opplevde å se de andre musikerne i ensemblet bli dypt rørt av solistens spill.
Hele artikkelen til Anthony Tommasisi finner du her.
