Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestivals siste helg: Skjønnheten og smerten forblir

Kirkemusikkfestivalen består av to deler, én del som gjennomføres på våren, og én på høsten. Det var i fjor at arrangørene valgte å dele den på grunn av den daværende usikre koronasituasjonen.

– Vi besluttet også i år å dele festivalen mellom mars og september, men denne gang med en blanding av kortreiste og internasjonale utøvere både vår og høst, forteller festivalsjef gjennom snart 25 år, Bente Johnsrud.
– Etter godt besøkte konserter med publikumsfavorittene Wiener Sängerknaben og Vox Clamantis har vi hatt en rekke fantastiske konserter utover festivaluka med utøvere som Oslo Domkirkes Ungdomskor, Eira Huse og Pocket Sinfonia, Christian Schmitt og Christian Ihle Hadland.

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestivals formål er å formidle den kirkemusikalske kanon fra middelalderen til vår tid. I et tidligere intervju med Ballade forteller Johnsrud at de i tillegg til å dele kunsten og musikken med et bredt og mangfoldig publikum jobber for å videreføre tradisjonen ved å bestille nye verker og bygge broer mellom sjangre, religioner og kulturer.

– Det samfunnsaktuelle perspektivet spiller også en stadig større rolle. Ikke minst ønsker vi å aktualisere historien ved å knytte den til relevante spørsmål og utfordringer i vår tid. Vi er ingenting uten historien som har ført oss hit, og tradisjonene har liten verdi om de fremstår som utdaterte. De siste årene har vi tatt for oss slaveriet i vår tid, klimaendringer, ensomhet og fellesskap, religions- og ytringsfrihet. Temaene er blitt belyst både gjennom det kunstneriske programmet og i foredrag.

LES OGSÅ: Kritikerprisen i musikk til Det Norske Solistkor, Grete Pedersen, Ensemble Allegria og Bent Sørensen: Lidelsen omgjort til noe smertelig vakkert

– Vi har også gjennom flere år vært opptatt av kvinners plass i kirken og i verden, både gjennom historien og det å løfte frem dagens kvinnelige dirigenter og komponister, sier Johnsrud.

«Kvinner skal tie» het en av produksjonene under årets festival. Her ble musikk av kvinnelige komponister løftet, kvinner som skrev både klassisk- og kirkemusikk på tross av motstand fra mannlige kollegaer. Konserten ble fremført av Eira Huse og Pocket Sinfonia, med musikk av blant andre Hildegard von Bingen, Nadia og Lili Boulanger, den iranske samtidskomponisten Golfam Khayam, Clara Schumann, kroatiske Dora Pejačević og italienske Barbara Strozzi.

 Eleanor Corr fra Pocket Sinfonia i produksjonen “Kvinner skal tie”. (Foto: Anders Lillebo / Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival)

Nå går festivalen inn i sin avslutningshelg for denne runden, med to verdenspremierer: En orkestrert versjon av Marcus Paus’ The Beauty That Still Remains og Stabat mater av Håkon Daniel Nystedt.

Orkesterversjonen av Marcus Paus’ The Beauty That Still Remains med Det Norske Jentekor og Kringkastingsorkestret er en urfremføring av verket som opprinnelig ble skrevet til Jentekoret og Frode Haltli på akkordeon til 70-årsmarkeringen av andre verdenskrigs slutt i 2015.

LES OGSÅ: Ballade-kritiker Ola Nordals anmeldelse av plata The Beauty That Still Remains fra 2020 (2L), «Sepiatoner og sanglek»

Teksten består av utdrag fra Anne Franks dagbok, og de unge stemmene i Det Norske Jentekor skal formidle Franks følelser, fra angst og fortvilelse til glede og forelskelse, og til slutt hennes håpefulle ord: «In spite of everything, I still believe that people are truly good at heart … There is always some beauty left, in the clouds, the moon and the stars, in sunshine, freedom, in yourself … The beauty that still remains…»

Produksjonen Marcus Paus: The Beauty That Still Remains // Felix Mendelssohn: Symfoni nr. 5 fremføres i Oslo Domkirke lørdag 18. mars, og italienske Daniela Musca er dirigent.

LES OGSÅ: En konsert er ikke bare en konsert, musikkjournalist Bodil Maroni Jensens anmeldelse av Tyler Futrells urfremføring av sin «Stabat Mater» under fjorårets festival

Håkon Daniel Nystedts “Stabat Mater” avslutter festivalen i denne omgang, i Oslo Domkirke søndag 19. mars. Her brukes deler av den tradisjonelle Stabat mater-teksten, men også elementer fra Ruts bok i Bibelen, fra Koranen og en tekst av Peter Bäckström skrevet spesielt til dette verket.

Bibelhistorien handler om et nært vennskapsbånd mellom to kvinner; koranteksten handler blant annet om å beskytte seg fra en anklage om å være som, eller lik sin svigermor. Verket er skrevet for to sopraner, Oslo Kammerkor og tre musikere som spiller flygel, celesta, cembalo og orgelpositiv. På konserten fremføres også korverk av Poulenc og Bruckner. De medvirkende er sopranene Ditte Marie Bræin og Karen Mathilde Heier Hovd, Oslo kammerkor og Håkon Daniel Nystedt selv som dirigent.