Krav til improvisasjon ved prøvespill?

På forrige helgs seminar i regi av Stavanger Symfoniorkester ble orkesterets direktør Thorstein Granly oppfordret av den engelske cellisten Anton Lukoszevieze til å arbeide med improvisasjon i orkesteret. «Why don¹t you let the whole orchestra improvise?» spurte Lukoszevieze, og la til at man selvfølgelig i tilfelle måtte trekke inn en instruktør eller dirigent som har erfaring med improvisasjon.

Lukoszevieze er musikalsk leder og grunnlegger av ensemblet Apartment House. Ensemblet ble startet i 1995 og består av musikere som arbeider parallelt med improvisert og notert musikk. Av og til samarbeider de også med performanceartister og billedkunstnere. I Apartment Houses repertoar har komponister som Cornelius Cardew og James Saunders en sentral plass – komponister som ofte skriver i modulbaserte strukturer i skjæringspunktet mellom improvisasjon og notert musikk, hvor utøveren aktivt velger og former verkets formale arkitektur.

Thorstein Granly svarte at det ikke var en umulig tanke, men at det nok ikke lot seg gjøre i en håndvending å lære et helt symfoniorkester å improvisere. «Få av musikerne har erfaring med å improvisere i det hele tatt,» sa han. «De er ikke utdannet til det, og føler seg usikre.»

Mange komponister ønsker å skrive musikk som krever at utøveren improviserer og strukturerer større partier selv. Lukoszeviezes forslag førte til en diskusjon om hvordan man kan heve kompetansen på dette feltet, og Elef Nesheim fra Norges Musikkhøgskole foreslo at en mulighet kunne være å kreve kompetanse i improvisasjon ved prøvespill til orkestrene. «Selv om denne kompetansen ikke finnes nå,» sa Nesheim, «er jeg sikker på at musikerne vil skaffe seg den hvis den kreves. Kanskje får dere ikke noen kvalifiserte søkere det første året, men året etter vil de være der!»