Trappeoppgangen i Kilden (Foto: Kjartan Bjelland)

Klangen av Kilden

- Denne salen er en Lamborghini. Nå må vi lære oss å kjøre den, sa dirigent Rolf Gupta under Kildens første ordentlige test.

Kunstmusikk

Uendelige tester og høy kompetanse til tross, det er alltid knyttet usikkerhet til akustikken i en ny konsertsal. Svarene kommer først når huset er reist, publikum sitter på plass og tonene fyller rommet.
Kilden er allerede bejublet for særegen arkitektur og et usedvanlig bredt spekter av musikk- og kulturuttrykk. Torsdag utløstes spenningen tilknyttet akustikken i den påkostede konsertsalen.
Kristiansand symfoniorkester og dirigent Rolf Gupta innviet akustikken i Kilden med gamle og nye norske kunstverk da de presenterte «Vårt symfoniske grunnfjell». De fremførte bestillingsverket «Resurgence» av Ørjan Matre, Halvorsens tredje symfoni og Griegs a-mollkonsert med Håvard Gimse som solist.
Les også: [link id=67359 title=»Konserthus under bygging i Stavanger«]
Detaljer, nyanser og velklang
Når akustikken først skulle testes, kunne man knapt valgt et mer avslørende verk enn Griegs a-moll. For det første kjenner alle musikken, og for det andre ga det mulighet for å prøve ut det akustisk krevende samspillet mellom soloklaver og symfoniorkester.
Fra første akkord ble det klart at salen var vellykket, for har Griegs konsert noen gang vært fremført under bedre akustiske forhold i Norge?
Det mest iørefallende med Kildens akustikk er den store fyldigheten i klangen. Torsdag fylte musikken rommet på en måte som aldri ville være mulig i Oslo Konserthus. Samtidig var klangen detaljrik, nyansert og gjennomsiktig. Alt hørtes, både i orkesteret og i solostemmen. Hver minste trille og detalj i Gimses glimrende klaverspill kom skinnende frem gjennom orkesteret.
Også Matres nye verk, med musikere rundt i salen, ble en klanglig opplevelse og en verdig åpning av det akustiske skattekammeret.
Enda mer å gå på
Kilden er utvilsomt i det akustiske toppsjiktet, både i Norge og internasjonalt. Likevel mener Gupta det er mer å gå på.
— Denne salen er en Lamborghini. Vi har satt oss inn i bilen og vet hvordan den fungerer, men nå må vi lære oss å kjøre den, sa dirigenten under konserten.
Det er liten tvil om at orkesteret må utvikle seg og tilpasse seg for å få maksimalt ut av de eksepsjonelle forholdene. Det er en stor fordel at akustikken i Kilden kan reguleres med justerbare lydreflektorer i taket. Her er det rom for prøving og feiling den første tiden. Torsdag var det enkelte tendenser til at blåserne overdøvet strykerne. Om dette skyldtes orkester eller sal er vanskelig å si, men at det er mulig å rette opp den lille skjevheten, er jeg ikke i tvil om.
Følg Ballade på Facebook
Ny debatt i Oslo?
Det er bare å gratulere hele Sørlandet med et vidunderlig konserthus og en overlegen akustikk. Kanskje kan Kilden og det kommende konserthuset i Stavanger også blåse nytt liv i debatten om nye lokaler for Oslo-Filharmonien, akkurat i tide til 100-årsjubileet i 2019? Alle som opplever akustikken i Kilden og kjenner Oslo Konserthus blir i alle fall smertelig klar over betydningen av, og behovet for, nytt konserthus også i hovedstaden.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger

Ballade klassisk: Jeg har delte meninger

Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.

Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord

Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord

Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.

Fuglefjellet som mista stemmen

Fuglefjellet som mista stemmen

Et stilnet fuglefjell åpner festival.

Blodtur til København

Blodtur til København

I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.

Slik ble jeg en diva

Slik ble jeg en diva

KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.

Se alle saker
Konserttips Oslo
Serier
Video
Radio