Det er nåværende formann i Norsk Komponistforening, Glenn Erik Haugland, som står bak musikken til «Hulda og Garborg», som ble både en publikums- og kritikkersuksess da den hadde premiere i forbindelse med Garborg-dagene på Tynset i fjor sommer. «Klassiker-potensiale» skrev VG og gav operaen terningkast 5, mens både Klassekampen, NRK P2 og Nationen begeistret betegnet operaen som «dristig og vellykket» og «et gjennombrudd for Haugland som komponist». Mer om mottagelsen finner du ved å følge Ballades artikkellenker nedenfor, og du kan også lese mer om operaen på Tynset kommunes hjemmeside om operaen.
«Hulda og Garborg» er skrevet i nært samarbeid med dramaturg og librettist Rolf Norsen, med bidrag fra Stella Bjørnstad og oversatt til nynorsk ved Cecilie Løveid. Operaen, som er produsert av Tynset kommune i samarbeid med Hedmark Teater og Opera Omnia, vil bli spilt fire ganger på Det Norske Teater. Det ryktes om stor nyssgjerrighet i musiker- og komponistkretser, der flere ønsker å se hvordan en tilsynelatende vellykket norsk opera tar seg ut på en Osloscene.
— Det er veldig morsomt at «Hulda og Garborg» har fått et liv også etter premieren på Tynset, sier Glenn Erik Haugland til Ballade fredag. – Stykket kommer også til å bli satt opp på Bryne en gang i august, etter ønske fra Garborg-folket der. Oppsetningen på Det Norske Teatret blir ellers med originalbesetningen, som nå alle gleder seg til denne muligheten.
«Hulda og Garborg» skal fremføres 5., 6., 8. og 9. april på scene 2 i Det Norske Teater. Mandag den 8. blir det en matineforestilling, der det sannsynligvis også bli mulighet til å møte librettist Rolf Norsen og Haugland i en samtale om forestillingen.
Glenn Erik Haugland går i medio april av som formann i Norsk Komponistforening etter å ha vært komponistenes hærfører i 5 år. Med sin bakgrunn fra opera og musikkteater har han engasjert seg i arbeidet for å utvikle en norsk operatradisjon. Dette engasjementet har blant gitt seg utslag i kronikker rundt operahusdebatten, som disse to som du fremdeles kan her i Dagbladets arkiv fra 1997 og 1998.
— Om seks år vil Norge få sitt første operahus noensinne, sier Haugland i den forbindelse. – Vil dette bety startskuddet for en gullalder med nye operaer skrevet av norske komponister, eller vil huset i Bjørvika forbli forbeholdt museumal operakunst? Regjeringen mangler en politikk som kan sørge for at det nye operahuset i Bjørvika vil stimulere norsk operakunst. Tiden er knapp, seks år er ingen tid om man ønsker operakomponister som kan forsyne Bjørvika-publikumet med musikkdramatikk fra vår egen tid.
Avslutningsvis røper komponisten at han for tiden bl.a. holder på med en ny ungdomsopera, samt andre prosjekter han ikke har lyst til å si for mye om.
— Jeg har en del saker på gang i hjernen. Du kan si det sånn.
Ujevn og uklar "Terminus"
Tekst og musikk trekker i hver sin retning, kryssende agendaer gjør resultatet dels for anmassende, dels for sprikende, midt i den gode viljen, skriver kritiker Erling E. Guldbrandsen om kammeroperaen "Terminus".
Om søyler, sari og svevende skip
Ballade klassisk tar for seg fire nye kunstmusikkplater, og kritikeren gleder seg over det han får oppleve.
Hvor brenner det, Erica Leypoldt og Lars Tefre Baade?
Vi må snakke om PROMO. Fungerer utstillingsvinduene i dag, og hvordan promoterer artister seg best i 2025? Hvem vil pressen egentlig snakke med? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
