Feilaktig orkester-problemstilling?
– Debatten bør være basert på fornuftig statistikk og gode argumenter, og jeg føler ikke vi er der nå, seier direktør for Bergen Filharmoniske Orkester, Sten Cranner.
Redaksjonssjef i musikk i NRK, Alf Magnus Reistad, kritiserte , dei norske orkestra for å ta for dårleg vare på den norske kulturarva. Han meiner orkestra, på same måte som NRK, bør få krav om 35% norsk i verksemda si.
Direktør i Bergen Filharmoniske Orkester, Sten Cranner, meiner imidlertid at orkestret fyller det Reistad og andre måtte meina er norsk-kvoten.
— Vårt oppdrag er ganske bredt og begrenser seg slett ikke til bare norsk musikk. Men vi gjør mye av det norske også. I 2007 fullførte vi for eksempel en samling på åtte innspillinger med Edvard Griegs musikk. I år gav vi ut en CD med musikk av Lasse Thoresen. Vi har spilt inn den første av fire CD-er med musikk av Johan Halvorsen, med Neeme Järvi (estisk dirigent, red anm), som vil bringe denne musikken ut over de nordiske grensene. I tillegg har vi spilt inn noen verk av Knut Vaage med et endelig mål om å gi ut en CD sammen med ham. I våre strategier står det at vi skal spille inn en eller to CD-er i året med norsk musikk. Disse strategiene overgår vi, seier Cranner.
Direktøren formidlar at orkesteret gjer arbeid med å ta vare på både norske komponistar og norske dirigentar også ved konsertverksemda – ikkje minst gjennom ein assistentdirigentordning, der ein ung dirigent gjennom året får prøva seg i tidvis krevjande program.
Han understrekar vidare at orkestret alltid har med seg norsk musikk til utlandet.
— Ofte tar vi med oss stykker av Grieg – og i tillegg Sæverud og Halvorsen, fordi de er tilknyttet vår identitet. Men vi har også med oss nyere verk. I 2011 tar vi med oss Rolf Wallin sin slagverkskonsert «Das war shön» til Wien, München, Berlin, Dortmund, Köln, Bielefeld, Linz og Gøteborg. Og her er det er altså ikke bare snakk om en kort ouvertyre, seier han.
Så du er ikkje bekymra for om NRK vil finna tilstrekkeleg norsk orkestermusikk til sendeflatene sine hjå dykk?
— Nei, Reistad vil finne norsk musikk hos oss om han ønsker det. En helt annen ting er at orkestrene ikke er de eneste som tar seg av norsk musikk her i landet. Jeg jobbet lenge i Cikada, der var NRK lite til stede, i alle fall den gangen. Vi setter pris på hva NRK gjør for oss, men om Reistad vil fylle norsk-kvoten sin er det faktisk mulig å finne norsk musikk også på andre fronter. Hva gjør NRK i forhold til norsk musikk under Ultima eller Borealis?
Heller ikkje når det kjem til antalet minuttar av norsk i orkestra er Cranner særleg bekymra for at orkestret vil komma dårleg ut. Imidlertid meiner han at problemstillinga er noko underleg.
— Karlstrøm må gjerne telle minutter: Jeg mener vi spiller et tilstrekkelig antall lange verk. Jeg mener også at denne problemstillingen er noe feilaktig: Vi må faktisk gjøre de korte verkene også. Særlig når det er unge komponister det gjelder, seier Cranner.
Ledige stillinger
Cranner formidlar sitt syn om at ein ikkje skal løpa risiko framfor eit publikum, men tinga dei lengre verka av godt etablerte komponistar. Utprøving bør skje i mindre format, hevdar han, og peikar på komponistar som orkestret nyleg har slept til i slike små format: Jan Erik Mikalsen, Ørjan Matre og Evan Gardner.
Like viktig er dessutan internasjonale samarbeid om tingingsverk, meiner Cranner.
— Vi er blant annet med i en bestilling på en ny slagverkskonsert av Sofia Gubaidulina og en trompetkonsert av Luca Francesconi som han skriver for Håkan Heidelberger. Disse verkene koster ikke det enkelte orkesteret så mye. Det medfører også at vi kan komme til den samme gruppen av orkestre å si at «her har vi en norsk komponist». Det har vi gjort med Rolf Wallin, hans nye orkesterverk er resultat av dette. Vi er hovedbestillere og urfremfører verket høsten 2010. De utenlandske medbestillerne fremfører verket i sine land senere, seier han.
De meiner med andre ord at norske verk og utøvarar er viktige?
— Ja, og vi mener at det er viktig at debatten tas, og at vaktbikkjene er der. Men debatten bør være basert på fornuftig statistikk og gode argumenter, og jeg føler ikke vi er der nå, seier Cranner.
