Marianne Beate Kielland 2024
Marianne Beate Kielland synger romanser av norske Sigurd Lie. (Foto: David Dawson)

En åpenbaring

Marianne Beate Kielland gir en definitiv introduksjon til komponist Sigurd Lies romanser, og et godt blikk inn i norsk sang og poesi rundt 1900. Oppdag Sigurd Lie, som gikk bort altfor tidlig.

Kalender

Västanå Sessions

02/08/2024 Kl. 18:00

Hopalong AKA i bakgården på Folk

03/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024 åpningskonsert

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Ola Nordal feiret nettopp 100 anmeldelser av klassiske norske utgivelser – her er en av dem, når Ballade kort, klassisk presenterer enkeltfavoritter fra Nordals bunker.

MARIANNE BEATE KIELLAND og NILS ANDERS MORTENSEN: Sigurd Lie: Songs, Vol 1 & Vol 2 (Lawo)

Sigurd Lie er blant komponistene som har blitt liggende litt bortgjemt i den norske musikkhistorien. Han ble født i Drammen i 1871, og var fremst blant sin tids unge og lovende. Han kunne gjerne blitt den virkelig store komponisten i generasjonen etter Grieg og Svendsen, hadde han ikke dødd allerede i 1904, bare 33 år gammel. 

På sin korte tid rakk han likevel å skrive en god del musikk, blant annet en symfoni i a-moll, en åtte minutter lang fiolinkonsert, og til sammen nesten 80 romanser der han tonesetter en rekke av de norske poetene som var aktive i tiden rundt århundreskiftet. Av disse er det imidlertid bare én – «Sne» – som har gått inn i det norske standardrepertoaret. Det er synd, for Lie var en romansekomponist av rang. Han var teknisk ypperlig, og skrev avansert polyfoni og imitasjon. Han krevde dessuten det ytterste fra musikerne, og de fleste av romansene var nok ment for profesjonelle utøvere, og var ikke bare leilighetsstykker for hjemmemusisering.

Man føler meningen, selv om hun ikke gjør teater av det.
– Ola Nordal om Marianne Beate Kielland

Marianne Beate Kielland er en av de norske sangerne som jeg setter aller størst pris på. Med sin varme, fyldige stemme har hun en sterk kroppslighet i det dype registret, og synger med en forholdsvis stor, men kontrollert vibrato. Hun foredrar teksten på en ypperlig måte. Man føler meningen, selv om hun ikke gjør teater av det. Mortensen er en solid følgesvenn på reisen. Han lar stort sett Kielland føre, og bygger fint opp rundt henne. Men han stjeler tidvis også litt oppmerksomheten til seg selv i noen av de villere stykkene. Det er varmt spilt, med mykt og fint anslag – og bra med eksplosivitet der det trengs. 

71 romanser har de fått med seg, på til sammen over 150 minutter. Dette er jo en aldri så liten overdose med Sigurd Lie, men stykkevis og delt byr de to albumene på veldig mange gode lytteopplevelser. Uttrykket i Lies stykker spenner vidt; fra den impresjonistiske «Sne» til den Wagnerske sangsyklusen «Wartburg». Sistnevnte er min definitive favoritt. Syklusen er skrevet til tekster av høyfjellspoeten Theodor Caspari, som har latt seg inspirere av borgen Wartburg i Thüringen, hvor blant annet Martin Luther søkte tilflukt under reformasjonen. Goethe har også skrevet om samme sted, så det tydeligvis en borg som har satt mange romantiske drømmesinn i sving.

Disse innspillingene er den definitive introduksjonen til Lies romanser, og gir et godt blikk inn i den norske sang- og poesi-tradisjonen i årene rundt 1900. De er rett og slett en åpenbaring.

Hør spesielt: Wartburg, nr 4, «Martin Luther»

Vol 1:

Vol 2:

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.