DEBATT: – En undersøkelse er først relevant når den er til å stole på.

Denne teksten er et svar til Daniel Nordgårds innlegg i Ballade 20. september 2024. I Nordgårds innlegg svarer han på kritikk fra Telemarksforskning om Artistundersøkelsen i Kontekst 18. september. Se denne lenken for en oppsummering av debatten om Artistundersøkelsen, med lenker til innleggene så langt.

Av forskningsprofessor Bård Kleppe og seniorforsker/sosiolog Mari Torvik Heian ved Telemarksforsking.

I en tidligere kommentar til Artistundersøkelsen, skrev vi at dersom undersøkelsen har som ambisjon å kartlegge inntektsforholdene i musikksektoren, holder den faktisk ikke mål. Det begrunnet vi med at det er uklart både hvem Artistundersøkelsen egentlig omfatter og hvilke økonomiske forhold som er forsøkt kartlagt.

Bård Kleppe, forskningsprofessor ved Telemarksforskning. (Foto: Telemarksforskning)

Vi kan også legge til at slike kartlegginger bør benytte økonomiske begreper som gjør det mulig å sammenligne artisters inntekter med andre kunstnergrupper og andre yrkesgrupper, og vise utvikling over tid.

LES OGSÅ: Populærmusikernes artistundersøkelse klar

I sitt svar i Ballade skriver Daniel Nordgård, at «det synd at den akademiske rullegardinen går ned hos forfatterne [les:oss] fordi de mener det er metodiske svakheter i deler av undersøkelsen». «Relevans er også viktig», skriver han. Som oppdragsforskere er vi de første til å være enig i at relevans er viktig.

Mari Torvik Heian, seniorforsker/sosiolog ved Telemarksforskning. (Foto: Telemarksforskning)

Vi er også enig i at noen av spørsmålene som er stilt i Artistundersøkelsen kan gi nye innsikter om artister og musikeres erfaringer fra arbeidslivet. Men poenget vårt i denne omgang er at en undersøkelse først er relevant som forskningsbasert kunnskapsgrunnlag når den er til å stole på.

I all forskning er både pålitelighet og relevans viktige idealer. Og rullgardin eller ei, dette handler blant annet om metode. Ingen forskning er uten metodiske svakheter, heller ikke Kunstnerundersøkelsene. Men å synliggjøre og begrunne metodiske valg, og forsøke å identifisere ulike fallgruver, gjør forskningen mer pålitelig og relevant.

LES OGSÅ: Musikernes levekår: derfor gjennomfører GramArt sin egen undersøkelse

Artistundersøkelsen er så å si fri for beskrivelser av hvordan den er gjennomført, og dermed også hva som er dens svakheter. Hva kan undersøkelsen gi kunnskap om og ikke? Hvilke forbehold bør tas når man leser ulike funn? Redegjørelse og diskusjoner av slike spørsmål er fraværende i rapporten fra undersøkelsen.

Det er også problematisk at arbeidsdelingen mellom bestiller (Gramart) og gjennomfører (Universitetet i Agder) ikke er gjort rede for.  Når denne typen åpenhet mangler, er det fare for at forskningsfunn, for eksempel om artisters inntekter, tolkes som fakta, uten å være det.

LES OGSÅ: Musikkvalget 2021: – Mange kunstnere lever under fattigdomsgrensen

Når økonomi og inntekt skal kartlegges, og et universitet står bak undersøkelsen, er det grunn til å forvente god kunnskap om økonomiske begreper, godt håndverk, metodisk bevissthet og transparens.  Det finner vi ikke i Artistundersøkelsen.