DEBATT: – Artistundersøkelsen er høyst relevant. Kleppe bør heller la seg inspirere.

Nordgård svarer her på kritikken Telemarksforsking ga av Artistundersøkelsen i Kontekst 18. september. Se denne lenken for en oppsummering av debatten om Artistundersøkelsen, med lenker til innleggene så langt.

Av Daniel Nordgård, professor ved Universitetet i Agder, leder av CreaTeME (UiA) og styremedlem i GramArt

Daniel Nordgård under framlegget av Artistundersøkelsen på Bylarm 12. september 2024. (Foto: Therese Lerbæk)

Artistundersøkelsen 2024 ble presentert foran et fullsatt lokale på Bylarm i Oslo, torsdag 12 september. Undersøkelsen ble godt referert til i nasjonale medier, og vi opplever at det er stor interesse for undersøkelsen og for funnene vi presenterer – det er kjempebra!

Vi er langt fra ferdige med alle analyser og resultater, så dette lover godt for fortsettelsen. Og det er også bra at undersøkelsen lokker frem en debatt rundt metode, selv om forskerprofessor Bård Kleppe og seniorforsker Mari Torvik Heian, begge fra Telemarksforskning, tar kritikken vel langt når de skriver at Artistundersøkelsen ikke bør legges til grunn for politikkutforming eller tas med i arbeidet med den nye NOU-en på musikkfeltet.

Dette er vi helt uenige i. Det ville være synd om ikke funn fra Artistundersøkelsen tas med i politikkutformingen – det er åpenbart mye i arbeidet vårt som vil være verdifullt for utredningen. Det kan til og med hende at den neste Kunstnerundersøkelsen burde ta inspirasjon fra det som kommer frem og det som settes søkelys på i Artistundersøkelsen. Derfor er det synd at den akademiske rullegardinen går ned hos forfatterne fordi de mener det er metodiske svakheter i deler av undersøkelsen.

Kleppe og Torvik Heian er kritiske til hvordan vi har kontrollert for hvem som er telt og hvordan vi har sikret hva som er telt.

Når det gjelder kritikken rundt hvem, altså hvordan vi har distribuert undersøkelsen og hvem vi har tatt med, er dette en legitim diskusjon, og det var noe vi jobbet lenge med innad i gruppen. Det er vanskelig å definere bruttopopulasjon i et felt hvor populasjonen ikke er bestemt av utdanning, stillingskode eller næringskode. Dette diskuteres jo også i Kunstnerundersøkelsen, men her legger man til grunn at Norge har særlig høy organisasjonsgrad og at medlemslister fra organisasjonene og registerdata kan legges til grunn for å danne populasjon.

Det er en rigid metodikk, og den resulterte da også i at 12 organisasjoner (av i alt 23) anså dette som å være i strid med personvernreglene (Kunstnerundersøkelsen side 21 og 22). Syv av disse måtte endre organisasjonens personvernregler for å la tredjepart få tilgang til medlemslister, mens fem altså ikke gjorde det, og dermed uteble hele kunstnergrupper fra undersøkelsen. Det er deler av denne gruppen vi nå har jobbet mot.

Løsningen vår ble at vi sendte spørreundersøkelsen ut gjennom relevante organisasjoner og deres medlemsbrev, med håp om at så mange som mulig svarte på den. Vi har selvfølgelig spurt respondentene om hvor de er medlemmer.

72 prosent er medlem av GramArt, 37 prosent er medlem av NOPA og 33 prosent er medlem av Creo. 8 prosent er medlem av Bandorg og like mange hos Norsk jazzforum.

Vi har god oversikt over hvem respondentene våre er, og vi har mulighet til å sikre for mulige feilkilder. Når det er sagt, er vi også enige i at det er forbedringspotensial i metodikk, og det er noe vi vil jobbe videre med.

Men det er heller ikke sikkert at metodikken valgt i Kunstnerundersøkelsen er den beste måten å gjøre det på. Den største metodiske svakheten i Kunstnerundersøkelsen er jo at en viktig del av sektoren rett og slett mangler. De har ikke fått undersøkelsen, eller de har ikke svart på den. Dette kan man godt forsøke å skylde på motvilje hos enkelte organisasjoner, men her kunne man også erkjent at nettopp metodevalget har bydd på utfordringer, som direkte har påvirket resultatene.

Representativitet er et viktig ord innen forskning. Men relevans er også viktig. Hvem er forskningen relevant for, og hva kan den brukes til? I kritikken fra Kleppe og Torvik Heian virker det som om relevans først og fremst knyttes til politikk og politikkutforming.

Dette er selvsagt viktig, men det trenger ikke være det eneste formålet med slike undersøkelser. Vel så viktig er det å få kunnskap som aktører i feltet kan bruke til å diskutere og forme egne rammer og omgivelser. Og nettopp dette bidrar Artistundersøkelsen til. Dataene viser særlig hvordan artister og musikere opplever og oppfatter det å jobbe med musikk, og videre, hva de opplever som vanskelig.

For eksempel, når vi har spurt respondentene om hva som er deres største økonomiske utfordring, er usikkerhet den største. Dette er en større utfordring enn økte kostnader knyttet til turne eller produksjon.

Når vi spør hva musikeryrket kan komme i konflikt med, svarer hver fjerde av respondentene at økonomisk trygghet for egen husholdning svært ofte er i konflikt med yrket. Ytterligere 16 prosent svarer at det relativt ofte er i konflikt.

Disse forholdene er viktige, også for politikkutforming. Og det er forhold som er vanskelige å finne i gjennomsnittstall, enten man kaller det personinntekt eller næringsinntekt.

I tiden fremover vil vi jobbe med å hente ut ny kunnskap fra Artistundersøkelsen, og vi vil ta med oss den metodiske diskusjonen i fremtidige publikasjoner og presentasjoner. Vi vil kople på data fra fokusgruppe-intervjuene vi gjennomførte i vår, blant yngre musikere, og vi vil vurdere nye fokusgrupper for å supplere disse.

Vi gleder oss til å jobbe videre med Artistundersøkelsen og til videre dialog med forskere, politikere og, ikke minst, med artister og musikere.

Dette er et debattinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.

Red. mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.