Flere tusen norske musikkskapere og musikere er ikke med når staten spør: – Hva skal kunstnerne leve av?
Dagens ferske levekårsundersøkelse blant kunstnere peker direkte fram mot en varsla kunstnermelding fra regjeringa. Det er et uttalt mål fra oppdragsgiverne i Kulturdirektoratet å få fram hvilke kunstnere som tjener minst og hva det gjør med familiene deres og kunsten deres. Blant funnene kan man trekke fram at det generelt er høyere inntekter blant oversettere og fagforfattere enn blant billedkunstnere, dansere – og visse musikkrelaterte yrker. I undersøkelsen deltok de som er organisert som populærkomponister/tekstforfattere, og de som er organisert som mer kunst-orienterte komponister.
De som ikke er med, er GramArt, som i stor grad organiserer rytmiske artister, og Creo, en tverrkunstnerlig fagforening. GramArt forklarer hvorfor i et eget innlegg; deres avtale med medlemmene gir dem ikke rett til å dele medlemslistene med tredjepart, og argumenterer blant annet med at de vil gjennomføre en egen analyse med et annet analyseteam.
Creo svarer Ballade en stund etter at denne saken først ble publisert, at de hentet inn juridisk hjelp på hva de kunne dele og ikke dele – blant annet fordi fagforeningsmedlemskap i seg sjøl er sensitiv informasjon – og landet på at de ikke hadde samtykke fra sine medlemmer til å levere ut medlemslister.
– Vi beklager ulempene dette medfører for forskningsprosjekter og presiserer at det ikke på noen måte er uvilje fra vår side. Vi ser verdien av at viktige forskningsprosjekter blir gjennomført og det er selvsagt vårt ønske å kunne bidra så langt det er mulig innenfor det juridiske handlingsrommet vi har. Det skriver Creos forbundsadvokat til Ballade uka etter at rapporten ble presentert.
Bård Kleppe i Telemarksforsking trekker fram at
- De siste 30 årene har kvinneandelen økt i de fleste kunstnergruppene. Denne trenden har fortsatt i de fleste kunstnergruppene.
- De fleste kunstnergrupper bruker mindre tid på selve kunsten*. I 2019 var dramatikere og manusforfattere, skjønnlitterære oversettere, filmregissører og TV- og filmarbeidere de som brukte mest tid på kunstnerisk arbeid. Flere av de gruppene som brukte mest tid på kunstnerisk arbeid i 2013, er ikke med i årets undersøkelse.
– Du blir jo bedre jo mer tid du bruker på kunst. Det er så høyrisiko å jobbe som kunstner, og akkurat nå er det mange som sier at det bare ikke går rundt.
Det sa forfatter Heidi Marie Kriznik, leder av Kunstnernettverket, i panelsamtalen som fulgte.
HVA MED HELSA? Sampda Sharma, kjent som artist Samsaya, er nestleder i Norsk forening for komponister og tekstforfattere. (Foto: Alberto Palladio)
Pengene fra det de egentlig driver med
En organisasjon som samler musikkskapere er NOPA. De er med i undersøkelsene, og i dagens panel hos Kulturdirektoratet sa artisten og låtskaperen Samsaya – nestleder i NOPA – at:
– Jeg tenker at det å ikke få fordype seg er et problem. Og at mengdetrening er viktig for å komme opp på mesterlige nivåer og dybder. For oss som lager musikk er vederlagene viktige, og vi tjener så lite på det vi skal lage, og som skaper må du også bruke mye tid på å gjøre alt annet. Det går ikke opp, og dette vil Norge og kunsten tape på.
Telemarksforsking har også sett særlig på lavinntekt, og jobber videre med dette. Dette har igjen følger for kjønn og egne barn – de ser at mange kunstnere forsvinner ut av yrkene i det de får barn.
– I tillegg har du helse. Når vi vet at folk jobber som bare det, hvordan er dette for helsa? spør Samsaya.
– Dette er en viktig undersøkelse, som nesten alle kunstnerorganisasjonene har bidratt med medlemslister til. Men så klart – også de få, men viktige organisasjonene som uteble denne gangen, hører hjemme her. Vi håper de deltar når vi gjennomfører neste kunstnerundersøkelse, sier Marcus Zackrisson i Kulturdirektoratet.
Hvilke kjønn jobber med hva? Jazzmusikere, komponister og NOPAs populærkomponister/tekstforfattere er med i levekårsundersøkelsen. (Foto: Telemarksforsking, skjembilde fra Kulturanalysen 2019)
– Ville hatt nytte av å delta
Avdelingsdirektøren for kulturanalyse i Kulturdirektoratet fortsetter
– Undersøkelsen gir oss ny og solid kunnskap om kunstnere på det visuelle feltet og på litteraturfeltet, i tillegg til grupper som dansere, filmkunstnere og andre, inkludert noen musikergrupper. Undersøkelsen viser nivået på, sammensetningen og utviklingen av inntektene til disse viktige kunstnergruppene – og den gir innsikt i deres arbeidstid, demografiske sammensetning og mer. Men, klart det er et problem at så mange musikere og skuespillerne ikke er med, for da kan vi ikke si så mye om disse to gruppene, og vi mangler tall for hele kunstnerpopulasjonen.
Marcus Zackrisson i Kulturdirektoratets analyseavdeling. (Foto: Trym Warloe)
Marius Øvrebø-Engemoen er daglig leder i GramArt, og i sitt innlegg her på Ballade.no spør han – Hvorfor skal denne oppgaven ligge hos eksterne, private forskningsmiljøer, når den kan gjennomføres av feltet selv? Han mener en egeninitiert levekårsundersøkelse vil gi én solid undersøkelse utført på egne premisser – som best ivaretar hans medlemmers interesser (redaksjonens sammendrag av dette innlegget). Derfor setter de i gang sin egen levekårsundersøkelse, i samarbeid med Universitetet i Agder.
Ledige stillinger
Bård Kleppe avviser ikke at egne undersøkelser supplerer resultatet han kommer til. Men sier at undersøkelser som ikke er initiert av «sine egne» sikrer kvalitet og objektivitet:
– Noe av det som skjer med utvalget til Telemarksforsking er at vi kobler én og én utøver med denne personen i skatteregistre. Det sikrer representativitet. Og vi som forskere har en annen tilgang til registrene. Deres undersøkelser finansieres heller ikke av departementet og Kulturdirektoratet.
Rapporten som innledet Kulturdirektoratets konferanse Kulturanalysen 2023 tirsdag, mangler dermed noe, først og fremst for de kunstnergruppene som ikke er med, mener Kleppe.
– Billedkunstnerne har for eksempel fullt utbytte av undersøkelsene våre. I følge Kleppe forsøkte de å løse det med å gi Creo og GramArt ekstra tid til å innhente samtykke fra medlemmene.
I sin oppsummering konkluderer han slik: Dersom vi inkluderer pandemiåret 2020 og ser på inntektsutviklingen fra 2016 til 2020, har alle kunstnergrupper hatt en bedre inntektsutvikling enn den øvrige befolkningen. Dette funnet kan virke oppsiktsvekkende, men vi må her huske at utøvende kunstnere, og da særlig musikere, i liten grad er inkludert i denne undersøkelsen.
Hvem «får» bruke mest av sin arbeidstid på selve skapinga? Fra funnene slik Bård Kleppe presenterte dem i dag. (Foto: Skjermbilde Telemarksforsking)
Red. anm.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA og Norsk Komponistforening har begge medlemmer som har vært med i undersøkelsene vi skriver om her. Begge organisasjonene er dessuten to (av tre) medlemmer i Foreningen Ballade.
Red. anm. 2: I den første versjonen av denne saken sto det at Creo ikke hadde svart redaksjonen – 4. april skriver vi inn Creos forklaring på hvorfor deres medlemmer ikke er med i levekårsundersøkelsen.
