Vil lage kulturby på Kalbakken

– Dragsuget er et ledd i tanken min om å få kunstnere og musikere litt ut av sentrum. Hvorfor skal alle på død og liv være der, lurer Stefan Skånseng, daglig leder ved det nye øvingssenteret Dragsuget AS på Kalbakken i Oslo. Drømmen er at Dragsuget skal bli en ”kulturby”.
Mangfoldig tilbud
– Vi har veldig goodwill i nærmiljøet her, og stor plass. Og vi ønsker oss samarbeid mellom kunstnere og musikere, sier den visjonære daglige leder, og forteller at de planlegger fester, festivaler, markeder og konserter.
Drømmen er innen rekkevidde, for på den store tomta har de også et gammelt bygg fra midten av 1800-tallet – den gamle Shoddyfabrikken – som er restaurert og innreda til atelier for kunstnere i det visuelle kunstfeltet. De 1200 kvm er allerede utleid og i full drift. Norske Grafikeres verksted holder til i 1.etasje.
I hovedhuset, der øvingslokalene er, foregår det litt av hvert annet også – i tillegg til øving. Der bygger nemlig Tom Erik Skram et serviceverksted, Ultrafunk, som leverer service på musikkutsyr og elektronikk. I tilknytning til verkstedet skal de bygge et mix-, master-, og måle-rom – helt perfekt akustisk tilrettelagt, forteller Skånseng. Dette rommet har de planer om å leie ut på timebasis til folk som vil mastre og mixe skivene sine. Blir det stor pågang vil de vurdere å bygge et innspillingslokale også, i tillegg til verkstedet, øvingsromma og bodene til leietakernes musikkutstyr.
Liten betalingsvilje
– Dragsuget er det billigste tilbudet blant de profesjonelle øvingslokalene i Oslo – profesjonelle i betydninga av at romma er bygget spesielt for øving – akustisk tilpassa, lydisolerte og ventilerte. Og det nettopp fordi vi ikke ligger i sentrum, mener Skånseng. Likevel er det foreløpig nesten bare rockeband som øver her – og én pianist.
Daglig leder understreker at han er veldig glad i rockere, men skulle ønske seg mer variasjon – for eksempel kammermusikere, fiolinister og sangere og andre musikere som trenger å øve uten å forstyrre naboen.
– Da vi var i begynnelsen av prosjekteringa ønska vi å bygge et orkesterøvingslokale her i tillegg til de mindre øvingsromma. Vi gikk til Oslo Musikkråd med ideen, og forsto at det ikke finnes betalingsvilje blant amatørsymfoniorkestermedlemmer. Det er bare rockere som vil betale for å øve. Bandmedlemmer er vant til å ha 500 til 1000 kroner hver i utgifter for drift av bandet sitt. Symfoniorkestrene øver i gymsaler og i skoleaulaer – lokaler som sjelden er akustisk tilrettelagt. Det er synd for dem egentlig, sukker Skånseng.

Oppfordrer til deling
Det splitter nye øvingssenteret teller 28 rom fra 9 til 35 kvm – de fleste rundt 20 kvm. Det finnes ett drop-inrom, med full backline – piano, trommesett, gitaramper, bassamper og sanganlegg.
De øvrige romma, bortsett fra et par som har el-piano, er akustisk tilrettelagte rom uten utstyr, som blir leid ut til faste leietakere på to eller femårskontrakter. Prisen er 226 kr pr kvm pr måned (altså 2034-7910 kr, red. anm), inkludert strøm, internett, parkering og felleskostnader. Hvis folk deler lokalet blir det billigere, minner Skånseng om.
– Det er mange øvingstimer i et døgn så flere musikere kan være medleietakere på ett rom. Vi tilrettelegger for deling og hjelper folk å finne hverandre.
Huset er tilgjengelig hele døgnet. Leietakerne har nøkler og kan komme og gå når de vil.
Skånseng må innrømme at han var litt nervøs for avstanden til byen– redd for om den ville virke avskrekkende på folk. Men det går seg til på tross av at de ikke bruker noen midler på markedsføring og reklame – det er kun jungeltelegrafen som gjelder. Likevel opplever de en jevn pågang.
Starta i Nydalen
Skånseng driver Dragsuget og Shoddyfabrikken atelierkompleks sammen med brødrene Per Erik og Tom Arne Tørrfoss, men bare daglig leder er lønna av prosjektet.
Det hele begynte i Nydalen i 2009. Øvingssituasjonen i Oslo var prekær, de fikk tak i lokaler, tilrettela 35 rom akustisk og leide ut. I 2012 ble de sagt opp på grunn av boligbygging, og måtte se seg om etter nye lokaler.
– Heldigvis fikk vi ett år på å områ oss. Vi satte raskt i gang en intens leting etter egnede lokaler, som var store nok, gikk på masse visninger. Men alle ledige lokaler skal jo ombygges til boliger nå, eller det gis alt for kortvarige kontrakter. Vi var avhengig av minimum et tiårsperspektiv. Det var ikke lett å finne.
Redninga ble en Sikh-forening
Sikh-foreninga Sarbat ka Bhalla hadde kjøpt tomta for å bygge tempel. Det fikk de ikke lov til, planen måtte skrinlegges, men tomta fikk de ikke solgt igjen. Dermed averterte de den til utleie på Finn.no. Skånseng & co slo til.
– Vi fikk kontrakt på 10 + fem år, men vil være her så lenge vi kan. Drømmen er å kjøpe eiendommen, men dit er det langt fram.
Uendelig mye jobb
Tilrettelagt for øving var det ikke akkurat, og det var bare å brette opp erma.
Skånseng er både tømrer og trommeslager – en fortreffelig kombinasjon for et sånt prosjekt hvor han også er byggeleder. Men kompetansen tiltross:
– Jeg ble litt kvalm i begynnelsen da jeg så på bygningsmassen og alt som måtte gjøres med den, innrømmer han. Det ligger enormt med egeninnsats her, kan han fortelle der han viser meg rundt, i snekkerbukse og med hammer i lomma.
Men innimellom hammerslaga forsvinner han inn på sitt eget lille, private trommerom for andre slag.
I tillegg til de tre ildsjelene som har bidratt med musikk- og byggefaglig kompetanse, egenarbeid og egenkapital, er det Musikkutstyrsordninga som har gjort det hele mulig.
– Den økonomiske støtta derifra har betydd alt egentlig. Vi bygget 15 øvingsrom som ble ferdige i høst, for de pengene. De siste 13 bygget vi med inntektene vi har på gården her og mange dugnadstimer. Disse ble ferdige til jul.