"Vi ønsker en ordnet og langsiktig innføring av den nye tariffen, for å ta hensyn til arrangørene," skriver Tommy Tangløkken i dette innlegget. Han er ansvarlig for TONOs konsertområde.(Foto: Kristian Dugstad / TONO)
INNLEGG: TONO arbeider for en bærekraftig konsertøkonomi – både for arrangørene og for en av deres viktigste verdiskapere: låtskriverne, komponistene og sangtekstforfatterne.
Dette er et innlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner. Innlegget er en kommentar til Ballade-saken «– Tono bidrar til frykt blant arrangørene» fra 22. april.
Av Tommy Tangløkken, ansvarlig for TONOs konsertområde
Gjennom TONO-lisensen får arrangørene tilgang til millioner av musikkverk. Lisensen gjør det mulig å skape gode konsertopplevelser og inntekter fra billettsalg, tilskudd og sponsorstøtte. Men vi skal også sikre rimelige vederlag til dem som skaper musikken.
Helhetlig og rettferdig beregning
Både den gamle og den nye konserttariffen bygger på prinsippet om at de som skriver musikken og sangtekstene skal få en prosentandel av den økonomiske verdien de er med på å skape. Den nye modellen øker vederlaget for inntekter over cirka 220 000 kroner fra 2 til 2,5 prosent fra 1. april 2025 – og til 3 prosent fra 1. april 2026. Dette mener vi er en nødvendig «lønnsheving» for rettighetshaverne som får sine verk fremført på de største konsertene.
Den nye konserttariffen retter opp en skjevhet:
Tidligere ble betalingen til musikkskaperne kun beregnet ut fra billettinntekter, men konsertøkonomien også er basert på tilskudd og sponsorinntekter. Vi mener at også de som skriver sangene og verkene skal få en andel av den samlede verdiskapingen som de bidrar direkte til med sine sanger og verk.
Med omvendt fortegn: Å holde dem utenfor denne delen av konsertøkonomien mener vi blir feil – og ikke rimelig. Derfor skal tilskudd være med i beregningen av betalingen til låtskriverne, komponistene og sangtekstforfatterne fra 1. januar 2027.
Forutsigbar innføring
Vi ønsker en ordnet og langsiktig innføring av den nye tariffen, for å ta hensyn til arrangørene. Etter den første kunngjøringen 28. mai 2024 har vi hatt bred og god dialog med arrangørfeltet, gjennom møter med NKA og andre, seminarer og i direkte kontakt med enkeltkunder. Vi har også hatt samtaler med Patentstyret, Kulturdepartementet og Kulturrådet. I juni publiserer vi konkrete eksempler og veiledning. Vi vil også fremover bistå arrangørene med gode tekniske løsninger og veiledning som skal gjøre det enkelt å gjøre dette riktig.
Vi ser at Norske Kulturarrangører uttaler til Ballade at de opplever at modellen ikke var ferdig da vi gikk ut med vår prinsippmelding 28. mai 2024. De sier at dette har skapt frykt og at det ikke er tillitsvekkende.
Det er viktig for oss å ha et godt forhold til arrangørene, og vi beklager til de som har opplevd det slik. Vår hensikt har vært det motsatte: Vi gikk tidlig ut med informasjon og ønsket dialog, nettopp for å bygge tillit. Selv om prinsippene var klare allerede med første kunngjøring, ønsket vi dialog og innspill til hva som konkret skal og bør regnes med av tilskudd – og hvordan arrangørene enklest mulig skal kunne forholde seg til den nye tariffen.
Ledige stillinger
Objektiv likebehandling
Det er et sentralt element ved TONO at vi er et non-profit samvirke som representerer millioner av individuelle musikkskapere. For de aller fleste av dem er arbeidet med å skrive musikk og sangtekster et lavtlønnsyrke. Om TONOs konsertinntekter øker, er det viktig å huske at pengene fordeles til hundretusenvis av enkeltmennesker som har skrevet sanger, eller deler av sanger, som har blitt fremført på konserter i Norge.
Den nye konserttariffen behandler alle arrangører likt, slik loven om kollektiv forvaltning krever. Den er objektiv og ikke-diskriminerende. For de som skriver musikken og sangtekstene nordmenn går på konsert for å høre, er det viktig at de får riktig betalt – beregnet ut fra hele den relevante økonomien de er med på å skape.
