Godt hjulpet av de multinasjonale selskapenes lave kulturelle ambisjoner utenfor mainstream, hadde ingen flere Spellemannsnominasjoner enn Grappa, skriver Leif Gjerstad.
Innlegget ble først publisert på LeffesLab. Gjengitt med tillatelse.
Susanne Sundfør sikret Warner Brothers tre Spellemann-troféer lørdag, men ingen av de multinasjonale kjempene er i nærheten av lille Grappa når det gjelder nominasjoner. Hele 14 av Grappa-konsernets utgivelser i fjor ble belønnet med nominasjon, og av dem fikk Maj Britt Andersen og Asamisimasa Spellemann-troféene i de to kategoriene Barn og Samtid.
Kollega Geir Rakvaag i Dagsavisen hadde en totalopptelling av årets nominerte som viste at mens de tre store internasjonale kjempene i første halvdel av i fjor (siste tilgjengelige tall) hadde en markedsandel på 87 prosent av omsetningen av innspilt musikk i Norge, hadde de bare 18 prosent av de nominerte utgivelsene til årets Spellemannpris.
Siden de store primært er mainstream og jakter hits som sikrer hovedkontoret i utlandet avkastning fra Norge, er det verken nytt eller overraskende at de overlater nisjesjangerne til mindre og mer lokale aktører. Samtidig har den teknologiske utviklingen, som gjør det så mye lettere å gi ut plater på egen hånd, bidratt til at dominansen til de store er blitt svekket når det gjelder antall utgivelser.
Påskyndet av den nye strømme-økonomien har de store selskapene innsnevret sitt perspektiv og fokusert enda mer på den virkelige mainstreamdelen av mainstream.
Likevel er det interessant hvordan den store skjevheten synliggjør de multinasjonale selskapenes strategi. Påskyndet av den nye strømme-økonomien har de store selskapene innsnevret sitt perspektiv og fokusert enda mer på den virkelige mainstreamdelen av mainstream.
Satser likevel
Det er ikke lenger særlig penger å tjene på fysisk salg, og strømmetjenestenes økonomi gjør vondt verre for «smale» utgivelser. Det vet alle, men det stopper ikke (fortrinnsvis) små selskaper fra å føle sitt kulturell ansvar ved å gi ut plater med et nokså lavt salgspotensial.
Et av disse selskapene er Grappa, som under ledelse av bransjeveteran Helge Westbye står like sterkt innen jazz, klassisk og samtid som de er fraværende innen mainstream pop. Godt hjulpet av de multinasjonale selskapenes lave kulturelle ambisjoner utenfor mainstream, førte det til at Grappa ble overlegent størst med hensyn til nominasjoner ved årets Spellemannprisutdeling. Hele 14 av selskapets 2015-utgivelser ble nominert, og det er fire mer enn nestemann på lista: Sony Music.
Warner Music måtte ta til takke med ni nominasjoner, men kan til gjengjeld takke Susanne Sundfør for at de ble mestvinnende selskap. Warner fikk tre troféer, alle ved Sundfør. Og det var en pris mer enn noen andre selskap fikk. Grappa fikk for øvrig to, ved henholdsvis Maj Britt Andersen og Asamisimasa i de to kategoriene Barn og Samtid.
Jansen og Petroleum
Foruten Grappa markerte også Jansen Plateproduksjon og Petroleum Records seg sterkt ved årets Spellemann. De to uavhengige selskapene fikk henholdsvis syv og fem nominasjoner – og hvert sitt trofé ved Bow To Each Other (Jansen, popgruppe) og Aurora (Petroleum, Årets nykommer).
Og dermed gjorde de det faktisk like bra som landets største plateselskap, Universal Music. Deres antall nominasjoner stoppet på seks og av disse var det kun Odd Nordstoga som kunne gå opp på scenen og hente en Spellemannpris, som Årets Tekstforfatter.
Leif Gjerstad er frilans kulturjournalist, og har jobbet med musikk, litteratur og medier som spesialfelt siden 1979.
