Norsk-britiske Shaun Bartlett debuterte med albumet Sometimes Divided i 2006. Siden har det blitt tre album til, pluss deltagelse på The Voice i 2012, der Magne Furuholmen fra a-ha var mentoren hans.
Bartlett har videre vært listet med flere singler på nasjonal radio, og har opptrådt i flere større TV-programmer. Han har også vært special guest for Leonard Cohen, og har laget musikk for prisbelønte filmer og serier, som Emmy-vinneren Eyewitness med sangen «Savior Unknown».
Nå er han klar med sitt fjerde studioalbum, Roots and Veins. Det slippes i morgen, fredag 12. mars, på Red Means Run, Bartletts egen label. Albumet inneholder syv nye låter, melodiøse og ettertenksomme, fengende og velarrangerte.
Shaun Bartlett slipper albumet Roots and Veins fredag 12. mars. (Foto: Per-Erik Beck Bjørnbac)
I tillegg har Bartlett laget en 40 minutters film, som Ballade i dag har premiere på. Vi presenterte en forsmak i forbindelse med åpningskuttet ”Forever Gone” i februar. I forbindelse med den musikkvideoen fortalte han oss dette:
– Jeg ville prøve å formidle følelsen av å være liten og stor på en gang, samt pirke litt borti tanken om at det eneste som varer evig er det faktum at når vi blir borte, så blir vi nettopp dét. Jeg håper at bildene av et menneske på fottur i dette evige landskapet klarer å formidle dette, om så på et underbevisst plan.
– Gratulerer med en virkelig annerledes og personlig film. Hvordan kom du egentlig på dette konseptet?
– Tusen hjertelig takk! Idéen slo meg aller først på en kortere fjelltur i Rendalen for noen år siden, som jeg spontant begynte å filme på telefonen uten stativ. Jeg klippet det hele sammen uten musikk til, bare som en bitteliten turfilm til min private Facebook-feed. Så fikk jeg lyst til å se hvordan denne stille vibben ville forsterkes, hvis jeg blandet inn en rekke låter med et musikkvideo-preg i tillegg, med flere stille partier imellom.
– Det blir litt som den kontrasten det kan være å gå på og av scenen. Med pandemiens avlysninger så jeg mitt snitt til å sette i gang med prosjektet, og knytte det opp mot det nye albumet.
– Filmen «Roots and veins» handler blant annet om familie og slekt, om tap, balanse og selvinnsikt. Og om å stanse opp verden litt. Er det dette som også reflekteres i sangene?
– Absolutt. Dette albumet har blitt til gjennom en del låtskriving de siste 5-6 årene, og skulle opprinnelig bli mitt «break-up-album». Over tid skrev jeg meg jo ut av hele den dalen der, kan du si, i tillegg til å bli litt eldre. Begrepet «kill your darlings» ble mitt nye mantra i prosessen – slik at jeg heller satt igjen med en håndfull låter som hver for seg representerer et eget vendepunkt, eller oppgjør i livet om du vil. Tankene som tenkes høyt i pusterommene mellom låtene i filmen forteller litt om bakgrunnen for neste låt i rekken.
SE FILMEN «ROOTS AND VEINS» HER:
Shaun Bartlett skygger ikke unna for de store spørsmålene her. Samtidig er filmen også lavmælt og svært godt balansert, der musikken og filmopptakene hele veien løfter hverandre.
– Underveis blir jeg slått av at dette er en slags ateistisk pilgrimsreise. Et sted i filmen uttrykker du sorg over et tap, samtidig som du sier at «du får meg til å håpe på en himmel jeg ikke tror på». Kan du utdype bakgrunnen for denne scenen litt?
– «Ateistisk pilegrimsreise» er et fint uttrykk. Etter at jeg i løpet av kort tid tok farvel med to nære familiemedlemmer og et par venner, begynte jeg å tenke på meg selv som «empateist». Med det mener jeg å si at empatien min gjerne vil tro på et liv etter døden for de jeg er glad i og ønsker alt godt, samtidig som ateisten i meg holder på tanken om at når alt er over så er det over. I alle fall for min egen del. Når det er sagt, så føler jeg ofte på at gamle kjære titt og ofte slår følge når jeg er på vandretur i Rendalen, langt unna støyen.
Shaun Bartlett kaller musikkfilmen «Roots and Veins» og studioalbumet med samme navn «et stort katarsis-prosjekt, ispedd et snev av god gammeldags mestringsfølelse». (Foto: Per-Erik Beck Bjørnback)
– Jeg oppfatter filmen som en vakker og poetisk, men også litt stille og ensom feiring av livet. Og så handler den vel dessuten om å bli eldre, og akseptere det som en del av livsprosessen, der man selv skal gi en slags stafettpinne videre?
– Det er jo noen lag i denne filmen. I tillegg til musikken og tekstene som er ment å henge sammen og underbygge hverandre til en viss grad, uten at jeg skal gå inn på mikro-detaljer som sår for mange frø i seeren, sier musikeren.
– Ellers bega jeg meg ut på dette prosjektet som en egen dagbok, i tillegg til idéen om at man kan se seg gjennom et helt musikkalbum. Selve manuset ble til underveis, med låtenes tematikk som ramme. Så det ble en slags runde med spørsmål og svar til og fra noen som er cirka midt uti livet – og langt oppi fjellet på egenhånd.
Shaun Bartlett omtaler selv filmen som «et stort katarsis-prosjekt, ispedd et snev av god gammeldags mestringsfølelse». Den er også hans første filmprosjekt – og samtidig en flott naturfilm, med det litt lille mennesket rammet inn av storslåtte landskap. Hva synes han selv er det fineste med Rendalen?
– Akkurat det du nå sa. Det er et sted å reise til uten å føle seg litt rotløs. For meg er Rendalen et ankerpunkt i livet som ikke har forvandlet seg til noe annet over tid. Mange med en familiehytte som de jevnlig besøker opp gjennom årene, vil nok påstå at omgivelsene rundt er det vakreste stedet på jord og selve hyttetomta selve perlen. Sånn har jeg det også.
Shaun Bartlett har laget musikkfilmen selv. Det ble mye gåing. (Foto: Per-Erik Beck Bjørnback)
– Det må ligge mange timer bak disse snaut 40 minuttene. Hvor mange ganger måtte du vende tilbake for å hente kameraet ditt?
– Selve ruta strekker seg jo ikke lenger enn rundt 10 mil, men legger man til oppsett av kamera, pluss gåing tilbake for å snu, pluss å gå tilbake igjen og forbi kamera – veldig mange ganger på veien – pluss noen ekstraturer til hytta for å lade opp en haug med batterier via solcelle, én om gangen, samt tråkking tilbake til punktene på kartet der jeg slapp, så mistet jeg tellingen i tråd med følelsen i beina etter hvert, ler Bartlett.
Vi anbefaler alle våre lesere om å sette av 40 minutter til denne unike filmen. På albumet og lydsporet hører du i all hovedsak artisten selv, iblant forsterket med musikalske innstikk av Marius Haltli (trompet), Jørgen Gjerde (trombone) og Steinar Borvik (sax). Roots and Veins er innspilt, mikset og mastret i studioet Klokkereint av tekniker Sven Andréen.
Ballade video: Drømmer om barndommen
Super sommermeny med musikkvideoer fra Levina Storåkern x 2, St. Niklas, Quarter Wolf, Hamstermann, El Cartel, Therese Ulvan, STORM & Fixation, Ole Evenrud og Henning Kvitnes.
Hvor brenner det, Guro Furunes Pettersen og Chris Schaal?
Evner bransjen å bevare en grasrot av ny kreativ musikk og bransje utenfor hovedstaden? Og hva kjennetegner egentlig en vellykket undergrunnsscene?
– Øyafestivalen må ta et oppgjør
Utestedet Blå avslutter samarbeidet med Øyafestivalen i protest mot festivalens eierskap.
Øm virvelvind. Axel Skalstad (1992-2025): Jeg blir bare så glad av å se deg spille.
Minneordene over trommeslager Axel Skalstad er skrevet av Filip Roshauw. Skalstad gikk bort i en ulykke nylig, altfor ung med sine 32 år.
Så vanskelig er det ikke.
Hva om likestilling på festivalene bare var...helt vanlig?
Dette ble vedtatt på Tonos årsmøte 2025
Under årets møte ble de fleste foreslåtte endringene i vedtektene vedtatt, men noen sentrale forslag falt.
