Per Eirik Johansen: – Platekjedene utfyller hverandre
Thomas Dybdals nye single er kun tilgjengelig via Platekompaniet, noe som har fått plategrossister og faghandlere til å true med boikott av artisten. – Denne avtalen ble ikke gjort av oss, jeg ble rasende da jeg fikk vite om det, sier direktør i EMI Recorded Music Norge, Per Eirik Johansen, som i dette intervjuet roser Platekompaniet for å hjelpe til med å breake smale artister. Johansen avviser at platekjeden har fått for mye makt, og gir dem mye av æren for at musikksalget i Norge går oppover.
Av Knut Steen
— Vi hadde aldri gjort den dealen med Platekompaniet. Vi har regler mot å handle eksklusivt på denne måten, og har gitt klar beskjed om at det ikke skal forekomme. Alle skal stille likt hos oss. Jeg ble veldig rasende da jeg fant ut av dette, for sånne avtaler holder ikke mål. Samtidig tror jeg denne dealen ble inngått i en litt naiv ånd fra CCAP sin side. Han som gjorde brøleren, har beklaget det overfor oss. Vi har et veldig godt forhold til CCAP, og ser på dette som en uheldig glipp i sommervarmen, sier Johansen.
Hva betyr Platekompaniet, slik du ser det, for musikksalget i Norge?
— Jeg tror Platekompaniet er en av grunnene til at Norge er en av de eneste markedene i Europa som har gått opp. De har hatt en viktig rolle i å breake artister utenfor mainstream, særlig i diverse indie-genre. Dette gjelder ikke bare EMI, men også mindre plateselskaper, som for eksempel Tuba, sier Johansen, som også legger til at Platekompaniet sørger for at salget av eldre titler, såkalt «backkatalog», går oppover.
EMI-direktøren mener også at Platekompaniet har gjort de andre kjedene bedre igjennom en stadig hardere konkurranse.
– Både Free Record Shop og Musikkverket gjør nå en bedre jobb enn de gjorde før. Alt dette medfører selvfølgelig også at det blir vanskeligere å være liten, kjedeuavhengig platebutikk, men det er jo en virkelighet som hele den vestlige verden må forholde seg til. Mange av mine kontakter fra resten av Europa, som opplever at markedet har ramlet med 7% eller mer, kan fortelle meg at de er misunnelige på den dyktige norske faghandelen, sier Johansen.
Til tross for at mange har uttrykt uro over den maktposisjonen Platekompaniet har fått, er ikke Johansen bekymret.
— Jeg var det i en periode. Men nå har Platekompaniet fått de andre kjedene til å skjerpe seg, i tillegg til at de begynner å utfylle hverandre godt når det gjelder utvalg av musikk. Dette gjør det selvfølgelig tøffere for de mindre butikkene, men ser du på USA, så tvinges 50 sjapper til å stenge hver uke. Her hjemme er Platekompaniet med på å breake mindre «opplagte» band, både fra store og små selskaper: Madrugada, Ugress og Ralph Myerz And The Jack Herren Band hadde nok fått en tøffere start uten dem.
At kostnadene for å komme inn i «varmen» hos Platekompaniet er for høye, er Johansen bare delvis enig i:
— Vi kjører kampanjer og driver vanlig marketing i samarbeid med Platekompaniet, og som plateselskapsdirektør synes jeg alltid at det er for dyrt å markedsføre, sier Johansen leende, før han legger til: – Samtidig gjør Platekompaniet en solid jobb som salgsledd. Det hadde vært tøffere å drive både små og store plateselskaper uten Platekompaniets eksistens, og de har i stor grad bidratt til at flere finner musikk de liker utenfor mainstream. For mange musikkelskere har det å «gå på Platekompaniet» blitt synonymt med det å kjøpe plater – dette viser at de gjør en viktig jobb med å gjøre folk oppmerksom på god og forskjellig musikk, sier Johansen.
