Flere av knutepunktfestivalene, og selve knutepunktordningen som er initiert av Kulturdepartementet, har vært gjenstand for kritikk denne sommeren.
Kulturforsker Georg Arnestad mener hele ordningen bør evalueres, mens Donatella de Paoli, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, har sagt til Aftenposten (bare på nett) at knutepunktmandatet er uklart og at det bør ryddes opp fra politisk hold.
Les også: [link id=67786 title=»– Behov for friske øyne«]
Kompetanse mest synlig
Festivaler som Olavsfestdagene (1999) og Moldejazz (2000) har blitt kritisert henholdsvis for konkurransevridende programmering og manglende deling av kompetanse.
Øyafestivalen fikk statusen i 2008, samme år som kriteriene for knutepunktstatus ble formalisert i en egen stortingsmelding, og har sluppet unna kritikken. I motsetning til de andre festivalene har Øya ennå ikke vært gjennom en evalueringsprosess.
— Pop og rock fikk knutepunkt mye senere enn andre stilarter. Da vi var i de innledende møtene med Kulturdepartementet var det klart at de hadde ønsker om klare kriterier i bunn. Vi hadde et ønske om å holde det veldig ryddig og synlig og forståelig på alle måter hva midlene og statusen skulle gå til, sier Jonas Prangerød, pressesjef i Øyafestivalen.
Prangerød kjenner seg ikke igjen i kritikken som er fremmet mot de andre festivalene, og ordningen som sådan. Han sier allikevel at ordningen ikke fungerer like godt som faglig oppdrag i andre knutepunktfestivaler.
— Det går ofte på noen av de som har hatt statusen lenge. Men departementet og vi var veldig tydelig hele veien på hvordan vi ønsket å ha det, og at oppdragsbiten skulle inneholde noe faglig og komme et stort bransjefelt til gode.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Hvordan kompetanseoverføre?
Ole Marius Hylland, forsker og fagkoordinator ved Telemarksforskning, stiller seg i Aftenposten kritisk til prinsippet om kompetanseoverføring som ligger i knutepunktoppdraget.
Prangerød mener Øyas overføring av kompetanse til andre festivaler, gjennom hospitantordningen, er den mest synlige delen av knutepunktoppdraget for norsk bransje.
— Det er kompetansebiten vi legger størst vekt på store deler av tiden. Det er under festivalen at andre lærer av oss, når vi stiller som foredrags – eller kursholdere, eller har jevnlig dialog med mindre festivaler som gjerne vil ha innspill på det arbeidet de gjør. De positive ringvirkningene for hele bransjen trenger ikke komme gjennom formelle møter, men også gjennom jevnlig kontakt med andre som ønsker innspill på egen planlegging.
Les også: [link id=67797 title=»Proft, men hektisk«]
— Hva slags utbytte har Øya av hospitantordningen?
— Vi har ved noen anledninger rekruttert folk gjennom den. Det er folk som har jobbet hos mindre arrangører som har kommet inn i vårt system. Jeg tror hospitantordningen bedrer dialogen og kontakten med de andre festivalene. Enten det er store festivaler som Slottsfjell eller små studentfestivaler. Det gir en gjensidig og bedre forståelse av hvordan de andre løser praktiske ting og planlegger relativt store arrangementer, sier Prangerød.
Ballade på Twitter
Knutepunktsatsninger
Årets Øya-budsjett er på 54 millioner kroner. Av disse er 3,1 millioner kroner knutepunktmidler fra Oslo kommune og Kulturdepartementet. Ved siden av hospititantordningen er eksport et viktig satsningsområde innenfor festivalens knutepunktoppdrag.
— Flere norske artister har opplevd å få turnéer, distribusjon og kontrakter som resultat av arbeidet vi gjør. Det er et satsningsområde vi synes er spennende å jobbe med, og det er nyttig for oss og artistene, sier Prangerød.
— Hvem gjelder det?
— Et par ferske eksempler er at Sandra Kolstad fikk europeisk bookingagent etter konserten på vår klubbkveld i Berlin, og at Team Me har fått tilbud om festivaljobber utenlands etter å ha spilt på vårt arrangement på SouthBySouthWest, sier Prangerød.
Les også: [link id=67648 title=»Bygging i utlandet«]
Små midler, stor betydning
Statssekretær Kjersti Stenseng har vært konsekvent i å påpeke at knutepunktstatus ikke er evigvarende, men kan fratas festivaler som ikke oppfyller kriteriene.
Selv om knutepunktmidlene utgjør en liten del av det totale budsjettet for Øyafestivalen mener Prangerød det ville fått store konsekvenser for festivalen om man skulle miste knutepunkttilskuddet.
— Fjerner man midlene, fjerner man også vår mulighet til å bruke ressurser på disse områdene.
— Vi måtte ha brukt tiden annerledes, og det ville påvirke ressursmengden vi bruker på å hjelpe norske artister utenlands. Jeg tror nok ikke kjernevirksomheten, festivaldelen i Middelalderparken, ville blitt endret, men andre typer arrangementer, som klubbdagen, ville kunne blitt berørt, sier Prangerød.
Øyafestivalen starter med Klubbdagen tirsdag, og fortsetter i Middelalderparken fra onsdag.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
