Knutepunktfestivalenes rolle er igjen oppe til debatt. Lars Tefre Baade, fungerende leder i Norsk Rockforbund, har tidligere [link id=67616 title=»etterlyst klarhet»] i knutepunktfestivalers ansvarsområder.
Statssekretær Kjersti Stenseng har [link id=67783 title=»tidligere uttalt»] at dette er noe Kulturdepartementet vil jobbe for å tydeliggjøre.
Georg Arnestad, kulturforsker og seniorrådgiver ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, var med å lage kulturmeldingen «Kultur i tiden» i (St.meld. nr. 61 1991-1992), der ideen om knutepunktordningen ble lansert.
Arnestad etterlyser nå en ekstern evaluering av ordningen.
— Har ordningen blitt slik en ville den skulle bli?, spør han.
Les også: [link id=67783 title=»Forsvarer knutepunktordningen«]
Nasjonalt ansvar
Arnestad påpeker at det i «Kultur i tiden» står at knutepunktinstitusjonene skal være «bærere av et nasjonalt kulturansvar». Han mener dette er ett av aspektene som bør ses nærmere på.
— En knutepunktfestival skulle ivareta nasjonale funksjoner. Fra 1992 og frem til i dag har festivaliseringen bidratt til en desentralisering av norsk kulturliv, og utviklingen av knutepunkt har nesten automatisk fulgt festivalene, sier han.
Les også: [link id=67749 title=»Norsk Country Treff trenger tid«]
For mange knutepunkt?
Arnestad stiller spørsmål ved antallet musikkfestivaler med knutepunktstatus, og mener ordningen har blitt så omfattende at det nesten er vanskelig å vite hvem som er knutepunkt for hvem.
— Hvorfor er det så mange knutepunktsinstitusjoner innenfor musikk, og har vi behov for så mange? Hva med andre kunstsjangere? Ordningen er så omfattende at det nesten går automatikk i det. Olavsfestdagene blir trukket fram – men hvem er de knutepunkt for, de andre klassiske festivalene?
Les også: [link id=67635 title=»Olavsfestdagene svarer på kritikk«]
[link id=67635 title=»»]
— Behov for friske øyne
Kulturdepartementet la i fjor frem resultat av evalueringen av Olavsfestdagene og Moldejazz. Festivalene har blitt kritisert for [link id=67619 title=»konkurransevridning»] og for å dele for [link id=66646 title=»lite kompetanse»] med egen bransje. Begge beholdt sin knutepunktstatus.
— Statssekretær Stenseng har uttalt at en knutepunktstatus ikke varer evig. Er du av samme oppfatning?
— Når jeg tar til orde for en evaluering av ordningen, ligger det også i det at heller ikke et knutepunkt bør vare evig.
Arnestad har ingen innvendinger mot at departementet selv vurderer om knutepunktfestivalene oppfyller kravene som følger med statusen. Han vil heller ikke kalle ordningen i seg selv problematisk.
— Men det er stadig uttrykk for misnøye. Man må se på det med friske øyne. Hvorfor har vi for eksempel fått 12 knutepunkt på musikkområdet, men nesten ingen på de andre kunstfeltene?
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
En bransje i endring
Arnestad understreker at mye har forandret seg på musikkfeltet siden knutepunktsordningen ble utarbeidet. Han mener det bør stilles spørsmål ved om en ordning som ble etablert i 1992 nødvendigvis er like god 20 år senere.
— På 90-tallet var vi ennå et analogt samfunn, i dag har vi et digitalt og globalt musikksamfunn. Dette, sammen med kritikken som stadig kommer, tilsier at det nå bør gjøres en uavhengig og ekstern evaluering av hele knutepunktsordningen, sier han.
Følg Ballade på Twitter
— Ikke behov for ekstern evaluering
Ifølge Stenseng er en ekstern evaluering foreløpig verken hensiktsmessig eller aktuelt.
— Vi har allerede begynt på en omfattende evaluering av knutepunktinstitusjoner i nært samarbeid med eksterne aktører, som vil gå over flere år. Jeg ser derfor ikke noe behov for en ekstern evaluering av selve knutepunktordningen ennå, sier statssekretæren.
— Gjennom de grundige evalueringene av hver enkelt knutepunktfestival går vi gjennom hvordan samarbeid og ansvar for sjanger og region løses hos de ulike. Det gir et godt bilde av hva som fungerer bra og hva som bør forbedres også ved selve ordningen.
Siste nytt fra musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsbrev
— Viktig med debatt
Stenseng tror ikke det er et problem for festivalene å vite hvilken sjanger de tilhører. Hun er derimot opptatt av at knutepunktfestivalene og deres samarbeidspartnere ikke låser seg fast til sjangerbegrepet, og påpeker viktigheten av at festivalene bruker knutepunktoppdraget til å være sentrale i utviklingen av kulturlivet både nasjonalt og regionalt.
Men Arnestad peker på viktige problemstillinger, mener Stenseng.
— Jeg tror debatten som har vært og er rundt knutepunkt nå viser at det evalueringsarbeidet som pågår er veldig viktig for å få frem hva ordningen betyr for kulturlivet og festivalsjangeren spesielt, og hvordan det kan gjøres enda bedre.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.
