Forventer ny Zoom-suksess
Etter en vellykket Racing Junior-festival i London, er nå Claes Olsen i full gang med organiseringen av en ny Zoom-turné, som begynte under by:Larm i Trondheim. – Vi har stor tro på at de nye Zoom-bandene vil gjøre det svært bra, sier Olsen, som tidligere har gitt en scene til Madrugada, Big Bang, Jaga Jazzist og Ai Phoenix, og sendt band som Furia, Surferosa, Silver, Ricochets og Cadillac ut på tur under Zoom-banneret.
Av Knut Steen
— Racing Junior-festivalen var noe vi gjorde i samarbeid med Glitterhouse Records for å høyne profilen vår i England, og møte folk vi kunne samarbeide med, eller ha nytte av på annen måte, sier Olsen.
Han er strålende fornøyd med arrangementet, som trakk 320 publikummere og et hyggelig oppbud av bransjefolk fordelt på to travle dager. Scenene ble fylt av band som Hello Goodbye, Salvatore, Ai Phoenix, Tøyen, Portrait of David, The White Birch, DJ SOnic Boom, Graham Langley fra Savoy Grand, og DJer fra Notting Hill Arts club.
— Takket være Utenriksdepartementet, som vi fikk 20 000 fra og billige biletter fra RyanAir, gikk vi faktisk i overskudd med 1800 kroner – selv om vi fløy over 28 personer for to dager!
Men Olsen har sjelden tid til å hvile, og er nå i gang med årets Zoom-turné, der Hellride, JohnDoe og Nicolai ble de utvalgte.
Zoom
Zoom-turnéen er et samarbeid mellom So What, Norgesnettet og Chatau Productions, som gjør jobben med turnéen, med P3, Mother.no og Levi’s som støttespillerne. De utvalgte blir sendt ut på spillejobber over hele landet, hvorav den første var på by:Larm i Trondheim, mens den siste blir på The Spitz i London.
— Vi får inn hundrevis av «søknader» hvert år, så det er ingen tvil om at musikerne er positive til Zoom, forteller Olsen, som allerede har mottatt mengder av henvendelser fra band som ønsker å være med på Zoom 2004. Men for årets turné er altså plakaten full.
Helldorado
På Zoom-sidene omtales Helldorado som «indie-rock-western-punk-surf-båsen, med Tarantino lurende i kulissene», selv om de naturligvis – som ethvert indie-band med respekt for seg selv – tar sterk avstand fra ethvert forsøk på å definere sin egen musikk innenfor noen genre. Helldorado lar seg inspirere av «16 Horspower, Nick Cave, Dick Dale, Elvis og annen musikk en kan tøffe seg foran speilet til», og har fått følgende konsertomtale av Ballade-kjendis og «Rock ‘n’ roll dealer»Egon Holstad:
«Det er dessuten lenge siden jeg opplevde et band på konsert hvor alle i konsertlokalet etter endt gig går rundt med hakeslepp, sikler og roper «Fy Faen!» til hverandre i ren, euforisk lykke over følelsen av å nettopp ha vært med på noe stort. Blir altså ikke dette bandet kjent utenfor Stavangers bygrenser, går i alle fall jeg i kloster for så å proklamere at jeg aldri mer skal høre på rock.»
JohnDoe
JohnDoe var en av de mest omtalte artistene på siste by:Larm, og har med sitt energiske rock ‘n’ roll-show kapret mange nye fans. Bandets fremste fortrinn er gode popmelodier, attitude og masse punk-energi. Inspirasjonen kommer, i henhold til Zoom-sidene, fra The Clash, The Strokes, Jon Spencer Blues Explosion og Ebba Grön. Deres første utgivelse, EPen «Rastløs Rock ‘n’ Roll» ble spilt inn «live in studio» for autentisitetens skyld.
Ledige stillinger
Nicolai
Nicolai er definitivt «the odd one out» denne gangen. Med noe som beskrives som «ukulelebasert tivolipop», lager de energisk musikk inspirert av speedcountry, 60-talls pop, rock og visebossanova, noe som etter konsertanmeldelsene å dømme avføder radikale reaksjoner:
Dette skrev Universitas etter by:Larm-konserten:
«Prektige piker åpner knapper i blusen, heller i seg øl som om de skulle være mannfolk, og stive studenter lar hoftene føres ut i rullende malstrømmer. Nicolai står der fremme, innhyllet i tåke fra alle sigarettene og lyskasterne, og virker nærmest syreglade. For en respons! Det er lørdag, det er fest! Tivoliet har endelig kommet til byen – Nicolai har endelig kommet til by:Larm.»
Forventer suksess
— Alle disse tre bandene består av veldig dyktige artister, og jeg kan ikke se hvorfor disse ikke skulle kunne gjøre det like bra – eller bedre enn – de som har spilt Zoom-turnéen før, mener Olsen, som også kan fortelle at Zoom har blitt en merkevare for musikalsk kvalitet, også i Londons klubbmiljø.
— Det var ikke lett å få spillesteder i London de første gangene, men nå har vi mer enn ti steder som er sure på oss fordi vi ikke har lagt Zoom-konserten til deres klubb. Men dette betyr bare at det blir enda viktigere at artistene leverer når de først kommer dit, ellers blir vi fort upopulære igjen. Men så langt har alle artistene vi har valgt ut gjort en god jobb, og laget fin reklame for både seg selv og Zoom-konseptet, sier Olsen.
