Engasjert: Linn Nystadnes synger i bandet Deathcrush (Foto: Siri Narverud Moen)

– Dette gjør meg gira etter å spille, skape noe selv

Musikk-Norge deler anbefalinger, og du får tips om hvem du bør låne øre til! I dag: Aggresivt. Iskaldt. Overraskende. En hardtarbeidende vokalist/lydtekniker anbefaler musikk fra Loddefjord, Oslofjord og … Sibir.

Kalender

Kampenjazz Lyder Røed kvintett

29/11/2020 Kl. 20:00

Viken

Kim, alle klokker

06/12/2020 Kl. 18.00

Oslo

Cikada – Ultima 2020

19/09/2929 Kl. 16.00

Oslo

I ei tid med mange utfordringer og sørgelige nyheter om kulturfeltet og konsertforbud, er det jo ikke slik at musikken stopper. Tvert i mot, for noen er den en enda viktigere følgesvenn, for noen blir det stadig viktigere å gi musikken en plattform. Inspirert av en egen sak om hvor inspirerende og raus musikkscenene i hovedstaden er (les den her) starter vi nå en stafett. En aktør, en musiker, en shaker/doer, får velge seg fem navn som inspirerer. Først ut er vokalist i rockebandet Deathcrush, Linn Nystadnes. Deathcrush er en oslotrio med føttene i pønk og metal, men som ofte drar inn elementer fra dansepop og andre sjangre – og gjerne til jubel fra publikum, som opp igjennom har bestått også av internasjonal musikkpresse som triller superlativer. En liten opplevelse av hvordan bandet er får du ved å bla nedover til en video av en av deres singler.
– Dette er norsk musikk som gjør meg gira etter å spille, lage musikk, skape noe selv.  Slik beskriver Linn Nystadnes oppdraget hun fikk av Ballade.no. Guiden hun har satt sammen til spennende, ny norsk musikk, leverer hun som hjemmelekse etter at vi møter henne langs Akerselva, på uteserveringa Blå, da hun var med på Sex Judas’ nye EP (se egen sak under/til venstre).
– Noen ganger tenker jeg på hva av den musikken jeg liker best som utvider bobla mi, og hvilken jeg liker fordi den passer inn i den. Man trenger begge. Uansett tror jeg at de på denne lista deler mange referanser, også med meg. Det deilige er at det slår ut så forskjellig. 
– Vi er et lite land, så det er vel ikke så rart at jeg er heldig å ha blitt kjent med flere på lista under. Vi trekkes jo mot hverandre, sier hun om forholdet mellom Deathcrush-bandet og flere av dem hun trekker fram:

Deilig nysgjerrig av Smerz

– Artsy dekonstruert, men oftest allikevel tilgjengelig, elektronisk miks jeg bonder med. Jeg mener å ha lest at de driver med «digital eksperimentering», som jeg synes er fin måte å si det på. Både r’n’b/hip hop-catchy og sært, som om noen fra en annen del av musikkspekteret komfortabelt eksperimenterer med diverse kommersielle sjangere. 
– Jeg har hatt lyst til å kjøre lyd for Smerz siden første gang jeg hørte dem, og hvis alt går etter planen, skjer det under Ultima i høst. Jeg sa «YESSS» høyt for meg selv, da jeg leste mailen om det. Super-nysgjerrig på oppsettet deres, og ikke minst hvordan de jobber, tenker. Er så deilig å bli nysgjerrig av noe.

Synthreferanser hos Trist Pike

– Hevnrock, EBM, New romantics, den beste karaoke-duoen jeg vet. De slapp nettopp sin første fullengder «Den Problematiske Drømmen/Patetisk og Patologisk», noe jeg virkelig trengte i disse tider, som vi sier, i disse tider …  Sett gjerne stemninga med føljetongen «Trist Pike Læser Digte»:

"TRIST PIKE LÆSER DIGTE – CAPITEL 1"

"Den Problematiske Drømmen/Patetisk og Patologisk" slippes om åtte dager. I mellemtiden presenterer vi føljetongen "Trist Pike Læser Digte". Klipp & Kamera ved VIVIANA VEGA, digt ved TARJEI VESAAS

Publisert av Trist Pike Torsdag 6. august 2020

Eirik Kjøs Usterud og Svein Strømmen har «mye på livets CV», som Linn kaller det, og nevner blant annet:
Eriks cameo som musikk-nerd på nachspiel, i vår egen video.
Svein som medforfatter av Dødsarkiv om Mayhem, bandet bak en av tidenes beste plater, «Deathcrush», som vi har kalt opp bandet vårt etter.

 

 

Ikke les anmeldelsene før du hører på André Bratten

Linn beskriver plateaktuelle Bratten med en bildesterk, poengtert liten minianmeldelse av stemningene musikken kan framkalle:
– Sanselig elektronisk musikk som blant annet passer altfor godt når du vil bli idiot med de intelligente vennene dine, eller vri hverdagen. Glemmer lett sparkesykler og faddergrupper utenfor vinduet av dette, litt som å reise til et mer interessant sted på et blunk. 
 

– Jeg elsker å ikke vite hva du får denne gangen, artister som gjør akkurat det de føler for, isteden for å prøve tekkes sitt eksisterende publikum. Andre Bratten virker å være sånn. Til og med innad på et album. Han ga nettopp ut «Silvester», og her dukker, blant annet, Mayhem opp igjen. Brattens «Witching Hour» og  «Silvester Anfang» er utsøkte. Men ikke les om plata først, bare hør! oppfordrer Nystadnes.

… Om du vil gjøre det motsatte av hva hun mener, kan du lese om plata, før, eller mens du hører på den, i Ballades anmeldelse her.

Sibiir og metalfansens dansing

Dette norske bandet lager «metal som får metalfans til å se ut som de danser», mener Linn.
– Vi har vært venner lenger enn de har vært band, så man kan si jeg har vært vitne til store deler av disse guttas musikalske utvikling og Sibiir føles som en fortjent feiring. Det er en uanstrengt maktdemonstrasjon live sjekk ut Jakobstrøm’en de gjorde i vår! De har en aggressiv ro, og bare leverer. Hver gang. Iskaldt.

Basert i kjærlighet men utilgjengelig på mobilen: Fjorden Baby!

– Selv om det er gamle ting jeg har hørt på, så føler jeg for å ta med at jeg har gjenoppdaget platene til Fjorden Baby! Det begynte egentlig med at jeg kom på Sturle/Wanglade$h sin «Strøm på telefonen» som kom ut for tre år siden. Ei låt som får meg til å smile, som oppsummerer mannen bak så godt.
Det er så mye kjærlighet i dem og alt de lager, til menneskene de lager kunst med – og alle som henger med på løpet. Den gjengen er selv det beste soundtracket til livene sine. Vedder på at de er de siste i Norge med kontantkort! beskriver Linn Nystadnes. Her ser du nevnte Sturle Kvilekval solo, ellers bandmedlem i Fjorden Baby, på vei gjennom Bergens gater, uten strøm på telefonen.

Linn på scenen med Deathcrush (Foto: Johan Eilertsen)

– Det er vel egentlig det jeg har trengt i det siste, å høre på mennesker som er, og som fortsetter å være, tro mot seg selv, skruppelløst, fryktløst. Søtt, salt, syrlig, avslutter Linn Nystadnes.
Balladestafetten fortsetter neste gang et musikkmenneske lager en ny guide til oss. Følg med!

Balladestafetten

En serie der musikere og andre aktører i musikk-Norge får gi sine anbefalinger. De velger ut fem navn til en liten guide med artister, verk, scener, igangsettere eller annet i norsk musikk som inspirerer dem.

Kjenner du noen som bør få anbefale? Send oss en epost på post / at / ballade.no – merk den gjerne med «Stafetten» og si hvem vi bør spørre om å være guide.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Førsteamanuensis II i eufonium

Norges musikkhøgskole (NMH)

Festivalprodusent

Oslo Jazzfestival

Produsent

Midtnorsk jazzsenter, Trondheim

Virksomhetsleder kultur

Eidsvoll kommune

Hovedinstrument-lærer på klarinett

Barratt Due musikkinstitutt

Hovedinstrument-lærer på horn

Barratt Due musikkinstitutt

Kulturskolelærer pianist/ pianolærer

Lillehammer kulturskole

Ph.d.-stipendiatstilling innen folkemusikk

Norges musikkhøgskole (NMH)

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev