Dele på opphavsretten?
En ny undersøkelse skal kartlegge norske opphavspersoners kjennskap til og interesse for det alternative lisensieringssystemet Creative Commons.
Av Carl Kristian Johansen
Creative Commons (CC) har utarbeidet en rekke lisenser som opphavsmenn kan bruke fritt på sine verk. I disse lisensene har opphavspersonen mulighet for å si fra seg enkelte av de beskyttelsene åndsverksloven gir, under bestemte vilkår.
CC-lisenssytemet ble etablert i 2001, og ble ferdig oversatt og etablert på norsk i 2008.
I Norge har talspersoner for det nye lisenssystemet arbeidet for at norske opphavsmenn skal kunne kombinerer Creative Commons med den avtalen hver enkelt har med eksisterende opphavsrettsorganisasjoner (som TONO).
TONO har nettopp gjennomført vedtektsendringer som innebærer at medlemmene får en viss grad av egenforvaltning etter «nærmere avtale». Det innebærer imidlertid ikke at TONO åpner for å forvalte rettigheter til verk som har Creative Commons-lisens.
Juridisk sjef Irina Eidsvold Tøien kalte nytlig Creative Commons en flopp «i den forstand at den i veldig liten grad er etterspurt av våre medlemmer. Det er ikke der deres hovedfokus er nå. Fokus ligger på å få betalt for bruk, blant annet for fildeling, ikke ytterligere å legge til rette for muligheter for gratis bruk», sa Eidsvold Tøien.
Nå skal en ny spørreundersøkelse på Internett kartlegge hva norske opphavsmenn vet om CC, hvorvidt de er positivt eller negativt innstilt til lisenssystemet, og om forholdet mellom de to lisensieringsordningene CC og TONO.
— Så vidt jeg har tatt rede på finnes ikke slike undersøkelser på verdensbasis. CC er etablert i såpass mange land at jeg mener det er riktig å finne ut om norske opphavspersoner mener dette er relevant i deres daglige virk, sier Per Platou, som har tatt initiativet til undersøkelsen. Platou er selv opphavsmann og daglig leder i PNEK, et nettverk av norske organisasjoner som arbeider med produksjon av elektronisk kunst.
I Sverige har STIM, som tilsvarer TONO, bestemt seg for å tillate sine medlemmer å benytte seg av CC-lisenser med ikke-kommersiell klausul. Dette er en prøveordning som vil strekke seg over to år. Platou hevder at ytterligere 50 land har tilpasset CC til sine nasjonale regler.
Ledige stillinger
Han ønsker en lignende tilpasning i Norge, uten at det foreløpig har vært mulig.
I følge Platou har heller ikke TONO villet bistå med undersøkelsen, til tross for langvarig dialog.
— TONO har vært ekstremt trege. Vi har prøvd å få til et samarbeid, men det har blitt trenert, motarbeidet og mistenkeliggjort. Til slutt fikk vi et endelig avslag etter et styremøte i TONO, der jeg føler at vi ble direkte hånet av enkelte i TONO-styret, sier Platou.
(TONO valgte nytt styre lørdag 6. juni, red.anm)
Han karakteriserer mistenksomheten mot CC-systemet han har blitt møtt med i TONO som «merkelig». Han kjenner til mange i Norge, i en situasjon som tilsvarer hans egen, som synes CC er et brukbart alternativ for forvaltning av verk innenfor en ikke-kommersiell ramme.
— TONO mener at CC er en konkurrerende lisensform. Grunnen til at de ikke vil sende denne undersøkelsen til sine medlemmer er at de tror den vil skape forvirring, og at folk ikke vil forstå rekkevidden av hva de eventuelt er med på.
— Vi ønsker å spørre medlemmene selv hva de mener, men det vil ikke TONO være med på, sier Platou.
Han sier at undersøkelsen er den første i sitt slag, og at den er utarbeidet i samarbeid med forskningsmiljøer og konsulenter fra Statistisk Sentralbyrå for å sikre det metodiske grunnlaget.
Hva skal undersøkelsen brukes til?
— Resultatet vil kunne gi en indikasjon, og hvis det er et stort nok univers vil det kunne brukes videre i debatten om alternative måter å forvalte opphavsrett på, sier Platou, som understreker at han ikke er talsmann for CC Norge, men gjør dette på vegne av PNEK.
Relevante linker:
Undersøkelsen, som finnes på denne linken, er støttet av Norsk Kulturråd.
