Henning Andersen (i midten), Marius Lien (til venstre) og den amerikanske produsenten og musikeren Wolfgang Zimmermann i studioet hans i Charleston, USA. Her ble det nylig utgitte albumet "Montford Ave" spilt inn. Og det presses på vinyl i Stavanger akkurat nå. (Foto: Hilde Rasch)
KRONIKK: Vi kan ikke skru tiden tilbake. Men av hensyn til vår kultur, menneskelighet og rettferdighet må vi sette mye tydeligere begrensinger på AI enn hva vi har nå, skriver musiker, låtskriver og filmskaper Henning Andersen.
Dette er en kronikk, der avsenderen gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.
Av Henning Andersen, musiker
Henning Andersen (i midten) spilte inn albumet Montford Ave i Charleston, USA, med gitarist Marius Lien (til venstre) og den amerikanske produsenten og musikeren Wolfgang Zimmermann (til høyre). Albumet presses hos T-Time Vinyl Plant i Stavanger, akkurat i disse dager. (Foto: Hilde Rasch)
Min venn forfatteren Hans-Olav Thyvold deler nå musikk i to: K for Kunstig og I for Intelligens. Maskinkraft og menneskelig kreativitet må skilles og merkes på radio og i strømmetjenestene, mener han.
Jeg er helt enig, men vi kommer ikke helt i mål med merking. Maskin og menneske er nå så fusjonert at folk helt uten musikalske hjerner lager sanger som streames i millioner.
Spotifys konkurrent Deezer oppga i våres at 18 prosent av all musikk som lastes opp til dem er AI-generert. I sommer var det 20 000 låter. Nå sier Deezer at tallet er 30 000 AI-låter – om dagen!
I følge AP News ble den britiske AI-skaperen Oliver McCann nettopp signert på et plateselskap – den første avtalen av sitt slag (flere har kommet etter). Han innrømmer til AP News at han overhodet ikke har noe musikalsk talent, kan ikke spille et eneste instrument, og har av den grunn heller aldri spilt musikk sammen med andre mennesker.
Allikevel har han en sang med tre millioner streams på Spotify. Hvorfor er dette et problem? Ja, hvor skal vi begynne?
Den australske artisten Nick Cave skal ha sagt at musikk er så magisk fordi det kommer fra ingenting. Det er en sannhet med modifikasjoner, men vi som skriver låter forstår hva han mener.
Min metode er å spille gitar i timesvis, og etterhvert dukker det bare opp en akkordrekke og en melodi. Når låta går i produksjon er det et omstendelig arbeid mellom mange mennesker: Produsenter som skal arrangere, musikere som skal øve, instrumenter som skal spilles inn, låta skal mikses, mastres, slippes og markedsføres.
AI kan i prinsippet eliminere alle mennesker fra denne prosessen, men det er jo kun fordi AI henter inspirasjon fra tidligere sanger skapt av mennesker. Vi får aldri vite hvilke låter som er brukt av AI, og dermed får ikke opphavsmenneskene noen form for kompensasjon for sine verk.
Ledige stillinger
Vi kan rett og slett ikke ha det sånn.
Vi får da den absurde situasjonen at kreative mennesker, som gjerne har brukt mange tusen timer på å lære seg instrumenter og samspille med andre mennesker, legger grunnlaget for at totalt umusikalske individer kan tjene seg rike på deres bekostning. Ikke bare kan AI-skaperne tjene masse penger, men når algoritmene til strømmetjenestene pusher AI-musikk, som Spotify gjorde med The Velvet Sundown, så tar det naturligvis båndbredde fra menneskelige artister.
Det er noe med moralen som skurrer veldig her. Vi kan rett og slett ikke ha det sånn.
Musikk er en magisk ting. Vi som lager musikk er villige til å gjøre sjukt drøye ting for å skape musikk sammen med folk vi beundrer.
Personlig fløy jeg over halve jordkloden for å spille inn et album med en musikkprodusent i Charleston, som jeg aldri hadde møtt, bare fordi jeg liker musikken han har skapt tidligere. De dagene i hans studio i fjor høst er de beste i mitt liv, og nå kommer han til Norge for å spille det albumet live med mitt band i Oslo når plata slippes den 17. oktober.
Vi krysser hav for å spille med hverandre.
Ikke nok med det. Om jeg ikke hadde tømt kontoen til fly, studio og musikere, så reiser jeg til Stavanger denne uken for å høre testpress fra en av verdens beste vinylfabrikken, T-Time Vinyl Plant.
Musikk i fysisk format er på ingen måte noe nytt, men jeg forstår fortsatt ikke hvordan lydbølger kan etses inn i en master som igjen presses ned i LP-plater i en fabrikk i Stavanger og senere høres hjemme i min stue. Det er rett og slett magisk.
Henning Andersen (i midten) hos T-Time Vinyl Plant i Stavanger med det ferdigpressa debutalbumet, «Going Home», fra 2022. Daglig leder Sigve Håland og Oddrun Jøssang (tidligere administrasjonsleder i T-Time Vinyl Plant) på hver sin side av Andersen. (Foto: Hilde Rasch)
Min gode venn, den eminente musikeren Magnus Østvang, sier han fikk en helt ny ro over seg da han hørte testpress av sitt første album. Det var som å skru tiden tilbake, sa han. Musikken skal ikke være perfekt, men full av menneskelig feil og galskap. Det analoge vinylformatet er også skjørt, som mennesket, ikke perfekt som AI.
Aller best fungerer musikk live, som aldri AI kan kopiere eller fremføre. På konserter for den menneskelige dimensjonen ved musikk tydeligst sin egenverdi.
Vi skal ikke angripe AI, og vi kan ikke skru tiden tilbake. Jeg kjenner mange låtskrivere og artister som bruker AI på en smart måte, for eksempel til å gjøre demo-innspillinger bedre. Det kan stimulere den kreative prosessen. Men vi må av hensyn til vår kultur, menneskelighet og rettferdighet sette mye tydeligere begrensinger på AI enn hva vi har nå.
Og da vil ikke det første AI-albumet på vinyl være noen krise.
