(Foto: Fullt hus / Full effekt)
Best blant de elektroniske nå: Prinsen av Ulriken rir igjen
Som synther må jeg bare elske en platetittel som «Maskinelt uføre».
Månedens morsomte EP danser seg gjennom bergensbeats. Her er Ballade elektronisk med observasjoner fra punktet der undergrunnen treffer overflate, og noen nye favoritter inn i våren.
Siri Narverud Moen skriver Ballade elektronisk hver måned. (Foto: Nina Holtan)
Angermund holder igjen og holder igjen på introen, før en smart dansebeat starter det jeg vil kalle maskinelt silkeføre. «Prinsen av Ulriken» var tittelen på en av 2021s beste norske elektronikaplater – og kan kanskje fortsatt brukes om Henrik Angermund? Men i motsetning til fullengderen hans, som lyder av skogene og fjellet rundt Bergen, lyder EPen han nettopp ga ut mer direkte, mangslungen og anvendelig. Ikke minst har den noen pop-kapitler i hylla si. Bibliotekaren fra Bergen viser like mye vidd i låtene som i titlene på «Maskinelt uføre»: Én av låtene er et uanstrengt samarbeid med Silja Sol («Perler for svin»). Resten av låtene heter «Beflippet», «Venter på deg» – med Selma – og «Medbrakt skalkeskjul». Bra serve!
––
Fochs Koshka har et voksende øyeblikk nå, som en slags eksport ut av subkulturen – og bookes til norske showcasefestivaler, for eksempel. Jeg er foreløpig ikke solgt på den ganske skarpe EPen de slipper i dag. Men buzzen er der ute, blant annet hørte jeg lovord etter duoens konserter på Trondheim Calling. Her er EPen deres «Böl» ute i dag – promotert av Flux Collective som klaustrofobisk og hektisk. Dét er den. Hvem sa musikk bare skal behage?
Fochs Koshka gir ut EPen «Böl» i dag 17. mars. (Foto: Kanum Hovland)
Og her kommer en beskrivelse av tingenes tilstand, ikke ment som naboklage (pun intended): Deler av de elektroniske gigene er stengt for meg, og for rundt 15 % av befolkninga. Strobene som hamra over Fochs Koshka i vinterkvelden i Trondheim måtte jeg rett og slett stå over, og oppfordringa må være til alle arrangører der ute: Vær nøye med merkinga når strobene er planlagt i lokalet. Artister: Kan dere lage et minishow som settes opp innimellom, med mindre bruk av strober? Annonsér dem hardt for oss migrenepasienter? Sikkert kloke ord å sende over til institusjonsscenene også, nå som de i større grad inviterer klubbfolket til å gjøre sine egne greier, og til å lyd- og lyssette dans og annen kunst. Dette gjelder jo ikke bare sånne som meg, men også noen andre diagnoser. Nåja, du finner meg bakerst ved miksepulten, med solbriller på.
Samme kveld som FK feirer plateslipp på Blå i april, spiller også Naboklage. Jeg liker navnet han har tatt. Jeg liker (elsker) også den nyeste filmversjonen av Dune, og Naboklage må ha sett denne? Ørkentrommene og «marsianske» kor og svevende rom-lyder ligger tett på hans Xenosonic, som er klar like over i april. Verdt en lytt, og begge navnene er assosiert med «ny-techno»-kollektive Flux Collective (beskrevet av en av deres egne her).
––
SPILLELISTA BALLADE ELEKTRONISK
Beatbasert klubb eller elektronisk musikk – i tillegg til den man kan puste ut på dagen derpå – er full av singler, B-sider og remikser. Ikke alle skinner på grunn av et fullt album eller en liveopptreden, men kobler seg like fullt på den store, bevegende samtalen med enkeltspor og samarbeid med andre. Her samler jeg lista med dem som står mest ut og som fortjener å bli med året igjennom:
https://open.spotify.com/embed/playlist/69bVaf81KmLqoTPmHm9nT4?utm_source=generator
Ledige stillinger
*Lindstrøm remikser Lerche; to særegne poprytmepersonligheter smelter sammen uten å miste hver sin distinkte profil, når Hans Peter Lindstrøm remikser fjorårets store Sondre Lerche-øyeblikk «Avatars of Love».
*Laft – Vinny Villbass og Tomas Järmyr – er ute med sin lagvis lagte plate. Veldig deilig, jeg skreiv om den forrige måned, denne bare vokser på meg; «Ash».
*Ransel dundrer på under Mari Boines himmelstemme – singelen «The Colour and the Shape» er ute i dag.
*Neon Teardrops, som er tromsøtechnofar Per Martinsens navn når musikken hans gråter synthpoptårer, har akkurat levert singelen «Waters Rising». En svevende synthpopdrøm! Album er annonsert, det kommer i juni.
*Snakk om pop; Annie låner sin signaturvokal til franske Alan Braxe på «Never Coming Back».
*Pjusk, denne gang sammen med John Derek Bishop, fascinerer nedi «Tareskog» – fra en fin, liten utgivelse i februar.
Ballade elektronisk har allerede nevnt at vi teller ned til mai med singler som «Isolde’s greatest hit» – da skal den rare hybridmusikken til Dragongirl fylle et helt album.
*Reidar Bruun skaper «hiv o’ hoi house» på Crustacean.
*Og Moyka er ute med singelen «Rear View» i dag.
Ballade elektronisk igjennom året finner du på Spotify her. Oppdateres med ferske utgivelser igjennom hele 2023!
Per Martinsen har flere aliaser. Nå planlegger han darkwave/popplate, under navnet Neaon Teardrops. (Foto: Rune Stokmo)
I vår ser jeg fram til: Når Morten Joe debuterer med fire spor i april. Mer om denne i neste Ballade elektronisk!
