For mange festivaler?

Bare denne helgen var det fire pop- og rockfestivaler i det sentrale østlandsområdet: Øyafestivalen, Drøbakfestivalen, Månefestivalen og Atlantisfestivalen. De tre førstnevnte ble suksesser, mens Atlantisfestivalen ikke klarte å stå imot uværet som herjet fredag. – Jeg tror at festivaler generelt må ha en lokal forankring for å lykkes, mener Stein Andreasen i Norske Rockfestivaler. Selv var han en strålende fornøyd tilskuer under Øyafestivalen i Oslo.

Øyafestivalen klarte fredag å overleve det verste augustværet i hovedstaden i manns minne, og ble belønnet med 4 500 besøkende og strålende solskinn dagen etter. Drøbakfestivalen trakk i følge Akershus Amtstidende helgen tusener av mennesker, mens også den parallelle bluesfestivalen melder om høy stemning. Og under den rykende ferske Månefestivalen i Fredrikstad skal det ha vært rundt 700 tilskuere på utekonsertene, og rundt 500 på innendørskonserten med bl.a. Backstreet Girls – med andre ord et godt stykke over målsetningen Månen Musikkselskab hadde på forhånd.

For Atlantisfestivalen på Mysen ser situasjonen ikke like lys etter helgen, til tross for store navn som DJ Sasha og Soniq og reklame på TV3. Arrangør Inge Nilsen & co. hadde håpet på rundt 2000 festivaldeltagere hver dag, men måtte innse at kampen mot naturkreftene ble for ujevn. Atlantis får skryt for god teknisk gjennomføring av arrangementet av Indre Smaalenenes Avis, men trakk bare 800 mennesker totalt til det etter hvert gjørmefylte området. – Det er bra sprøtt å arrangere en technofestival på en åker utenfor Mysen, sa festivaldeltager Johannes Melnes til lokalavisen. – Jeg mener, hvem fra Oslo gidder vel å dra ut til Mysen?

Og nettopp der ligger kanskje noe av problemet, slik Stein Andreasen fra Norsk Rockforbund og Norske Rockfestivaler ser det. Han mener at vellykkede festivaler ofte har en sterk lokal forankring, der ildsjeler står på for å tilføre nærmiljøet sitt noe.

— Det gjelder særlig småfestivalene, som jeg egentlig tror vi kan ha ganske mange av. Det er ingenting i veien for at hver eneste norske by kan ha sin egen festival. De større festivalene merker kanskje bedre konkurransen fra hverandre, blant annet fordi prisene på artistene fort blir drevet opp.

Stein Andreasen har selv bakgrunn fra Fjellparkfestivalen i Flekkefjord, og var nylig til stede under tyveårsjubileet til det som etter hvert er blitt Norges eldste, kontinuerlig arrangerte rockfestival.

— Festivaler som Fjellparken er utrolig viktig for det lokale kulturlivet. Ikke minst er det inspirerende for lokale band å få treffe anerkjente artister, samtidig som arrangørene får brynt seg på noe seg på noe skikkelig, og får se hvordan de klarer å gjennomføre noe i stor skala. I år trakk hovedarrangementet til Fjellparkfestivalen rundt 800 tilskuere, samtidig som utvidelsen av konseptet med bl.a. clubbing ble godt mottatt. Men det er som sagt ofte viktig at det står ildsjeler bak, som virkelig ønsker å få til noe for sitt eget nærmiljø. Med en festival som Zap-festivalen i Tønsberg, som var en nokså begrenset suksess nå nylig, sitter man igjen med et inntrykk av at det blir noe ”kjøpt og betalt” over hele arrangementet.

Selv tilbragte Andreasen helgen på Øyafestivalen i Oslo, og var meget godt fornøyd over det han fikk med seg der.

— Det var rett og slett kjempebra. Jeg satt igjen med et inntrykk av ryddighet og respekt på alle plan, helt fra gjennomføringen av selve konsertene til hvordan publikum forholdt seg til de historiske ruinene. Og selve området er jo drømmeomgivelser for en festival av den størrelsen.