Ultima 2005: En liten tøff dame fra Tokyo

– Dette er musikk man ikke har hørt maken til, skrevet av en liten og tøff dame fra Tokyo, sier saxofonist Rolf-Erik Nystrøm i forkant av kveldens konsert på Parkteatret. – Man kan beskrive Sachiyo Tsurumis musikk som en krysning av Coca-cola, shakuhatchi, japanske tegneserieactionhelter og klassisk musikk. Jeg synes dette er noe som kan lære oss mer enn en konform klassisk samtidsmusikk som er relativ lik over hele kloden, sier Poing-musikeren, som i kveld deler scene med bl.a. Ivar Grydeland, Bjørn Rabben og shamisenspilleren og sangeren Yumiko Tanaka.

— Grunnen til å presentere musikken til Sachiyo Tsurumi på Ultima 2005 er mitt ønske om å gjengi noe av det som jeg finner mest fascinerende med Japans brokete og/eller totalt enestående kultur, sier Rolf-Erik Nystrøm. – Fusjonen mellom det tradisjonelle folkloristiske og det som er en utvikling av det buddhistiske, den overamerikaniserte kapitalistiske stressende ambiensen i byene, deres vanvittige interesse for kitsj og avdankete vestlige trender, men likevel manges totale likegyldighet til å lære andre språk (i.e.engelsk), og tilliten til at man ikke er noen uten å være en del av det store fellesskapet/samfunnsmaskineriet.

— Dette og mye, mye mer er noe jeg satt igjen med etter to intense besøk i Japan i 2003 sammen med Poing, og igjen i mai i år. Jeg hadde nære samarbeid med komponister og utøvere. Det var da jeg fant en som klarte å gjenspeile det jeg beskrev ovenfor i sitt uttrykk. Altså ikke de som forsøkte, som mange gjør, å etterligne vestlige kunstuttrykk uten å bidra med en personlig signatur. Man kan si Sachiyo Tsurumis musikk for meg var en krysning av Coca-cola, shakuhatchi, japanske tegneserieactionhelter og klassisk musikk. Dette er noe jeg kan identifisere meg med i den litt pluralistiskvennlige «tradisjonen» jeg selv befinner meg i. Hun er også opptatt av å utøve tradisjonell japansk musikk på japanske instrumenter.

— Musikken er et speilbilde av hvordan Sachiyo Tsurumi opplever sitt Japan, transkripsjoner av ren tradisjonsmusikk med tradisjonelle instrumenter og -teknikker, og moderne «ren» japansk samtidsmusikk, samt innslag av mer fringe-musikk innspirert av pop e.l. står fram som et helt særegent musikalsk uttrykk. Alt dette for å gi en opplevelse av det som får japanere til å være lykkelige.

På konserten på Parkteatret presenteres Sachiyo Tsurumis musikk av Rolf-Erik Nystrøm saxofon, Frode Haltli, akkordeon, og Håkon Thelin, kontrabass. I tillegg medvirker også Yumiko Tanaken, shamisen/vokal, Bjørn Rabben, slagverk, og Torun Torbo, fløyte, samt Jorunn Lovise Husain og Astrid Thorstensen, begge på vokal. I første del av konserten spiller Ivar Grydeland og Yumiko Tanaken sammen, mens del to, med tittelen «Okina kom ikke i år», byr på frie tolkninger over japansk Noh-teater av Rolf-Erik Nystrøm .

Resten av konserten er viet Sachiyo Tsurumis musikk, og byr på verkene «Karate de Piko Piko», «Ha Goromo», «Sasanoha», «Bus On The Beach» og «Bon-Odori»- alle skrevet mellom 2001 og 2005. Sachiyo Tsurumi har kommet hit sammen men den originale shamisenspilleren og sangeren Yumiko Tanaka, og publikum vil også få høre kortere eksempler på hennes elektronika-musikk.

— I denne musikken har jeg funnet igjen mye av de estetiske ståsteder jeg har i min egen musikk, sier Nystrøm. – Jeg synes dette er noe som kan lære oss mer enn en konform klassisk samtidsmusikk som er relativ lik over hele kloden, og blir for uviktig i en stor-sosial sammenheng.

Forestillingen er en del av Ultima 2005, og spilles på Parktreatret, tirsdag 4. oktober, klokken 22.