Musikerne blir taperne
INNLEGG: Omleggingen av Rikskonsertene kan sette profesjonelle musikere i Norge mange år tilbake, skriver musiker Jarle Førde.
Innlegget er en reaksjon på at Kulturdepartementet besluttet å.
Som turnerende profesjonell musiker i norsk musikkliv i over 40 år og med , kan jeg bare riste på hodet av denne stupide politiske handlingen det er å legge ned vår eneste uavhengige fullfinansierende profesjonelle turnevirksomhet i Norge.
Les andre reaksjoner på omleggingen: *
* * *
Honorarene glipper
Handlingen blir ikke bedre av at Statsråden vil overføre deler av pengene til Kulturrådets musiker- og arrangørstøtteordninger. Disse ordningene har aldri vært i stand til å gi oss musikere mer enn ca 30 – 40% av støtte behovet i søknadene. Dette burde Statsråden og Kulturrådets Arnfinn Bjerkestrand vite. Det vi vet som musikere/initiativtagere, er at det er våre honorar som ”glipper” når turneregneskapet skal gjøres opp og alle involverte i produksjonen skal betales ut (leiebiler, flyselskap, overvekt, hoteller, drosjer, lyd/lys produksjon, osv.).
At Bjerkestrand da kan uttale i denne sammenheng at «pengene tas ikke fra noen, de går til musikere (…) Det vi vet er at der det er profesjonelle kunstnere og utøvere får de den største andelen”. er skuffende. Han burde vite bedre.
Les intervjuet med Bjerkestrand
Tilbake til gymsalene?
De tapte offentlige konsertene (ca. 300) skal altså kompenseres ved at skolekonsertmusikerne hos Rikskonsertene i fremtiden også skal spille kveldskonserter på sine turneer. Det har vært mange år med harde lønnsforhandlinger før vi i dag kan si å ha et akseltabelt nivå på skolekonsertene. Men et uheldig utslag har vært at man har ”skviset” gruppene ned til trioer, duoer og enkelt solister for å spare på lønnsutgiftene. Det er altså disse gruppene som nå skal inn å fylle konsertstedene med egne kveldkonsertprogrammer – i tillegg til sine skolekonsertproduksjoner.
Les intervju med Rikskonsertenes fungerende direktør
Etter selv å ha vært med å prøve ut denne modellen på 70- og 80-tallet (de såkalte ”kombikonsertene”), mener jeg man her vil få store utfordringer både med gjennomføring, planlegging og avlønning. Jeg er redd at dette ”politiske grepet” vil være med på å bringe oss musikere tilbake til gymsalene igjen og sette oss mange år tilbake når det gjelder mulighetene til å (over)leve som profesjonell musiker i Norge.
Og dette mens alle de nye og flotte kulturhusene fylles opp med stand-up, lokale revyshow, The Hollies, Puls Of Floyd, Tribute to Queen …osv. Er dette god kulturpolitikk?
