Samstemt mot bånn
INNLEGG: Har organisasjonene som startet raidet mot Rikskonsertene tatt inn over seg konsekvensene som nå kommer, spør jazzmusiker Live Maria Roggen.
(Red. anm: Innlegget er en reaksjon på at Kulturdepartementet besluttet å «legge om Rikskonsertenes offentlige konserter«. Samstemt! består av Fono, Folkemusikk og folkedansorganisasjonen i Norge, Norsk jazzforum, Norsk Rockforbund, GramArt og Ny Musikk. Samarbeidsgruppen ble stiftet i 2004, og kulturminister Huitfeldt (Ap) har uttalt at hun «gjør som Samstemt! sier«.)
Av musiker Live Maria Roggen. Roggen har selv turnert med Rikskonsertene i 2002, 2006 og 2011
Gode himmel, snakker om å skyte seg selv og oss utøvere i foten. Så uklokt å rive ned kulturinstitusjoner som skaper mangfold, nå når det er gode tider. Det finnes tydeligvis en del som tror at det bare er musikerne selv som kan bruke kulturkroner effektivt. Det gjør vi jo i så fall fordi vi tar ut lave honorarer hele tida, som det ikke går an å leve av – hvor lenge er det siden kunstnermeldingen, hallo?!
Derimot skulle det bare mangle om en offentlig aktør ikke betalte ordentlig, og det synes selvfølgelig på regningen. Hvis f.eks. Kulturrådets konserter-pr-støttekrone ser bedre ut enn Rikskonsertenes, er det fordi at RK er fullfinansierende, mens alle andre turnéer er et lappeteppe av støttesøknader, pluss at musikerne som sagt subsidierer turnéen selv ved å kutte ned på egne honorarer. Det vet Kulturrådet antakelig godt, men det er et ansvar de fraskriver seg.
Les reaksjoner på omleggingen: *
* * *
Ingen spor av faglighet
Nå er det jo ingen enkeltmusikere som lever av å turnere med Rikskonsertenes offentlige program, så vi skal alltids overleve. Og det har sikkert vært ting å sette fingeren på i deres virksomhet. Men at det ikke skal få lov til å eksistere én ikke-kommersiell aktør, som tar hånd om noen få landsdekkende produksjoner, med trygghet og langsiktighet i planleggingen? En ramme som gir helt egne muligheter blir nå fjernet. Hva slags ledelse av kulturlivet viser departementet her? Når en hel avdeling sitter med spesialkompetanse på landsdekkende musikkformidling, hvorfor har man ikke satt seg ned med disse og sett etter muligheter, hvis det var bedre utnyttelse de var ute etter? Dette lukter politikk, det er ingen spor av faglighet i denne prosessen.
Hva blir konsekvensene?
Jeg undrer om organisasjonene som startet raidet mot Rikskonsertene egentlig har tatt inn over seg rekken av konsekvenser som nå vil folde seg ut. Man har klaget over konkurranse fra RK i forhold til musikeres egne initiativer, men hvor mye overlapping er det egentlig, og hvem gjelder det?
Er det for eksempel noen der ute som gjerne vil ta seg av Intro-programmet for unge klassiske musikere? Og blir det overhodet noe konserttilbud lenger, på de stedene der det for tiden ikke finnes noen ildsjel som vil skrive søknader om arrangørstøtte, mens kommunen har satt inn sparetiltak og gitt idrettsforeninga ansvaret for bookinga av kulturhuset?
Les reaksjoner på omleggingen:
* «Opprørt og skuffet«
* «– Et særdeles dårlig valg«
* «– Vil doble arrangørstøtten«
* «– En veldig positiv omlegging»
Ledige stillinger
Kompetanse kastet ut
De siste årene har RK sendt ut store produksjoner av høy kvalitet som har nådd et bredt publikum ved å møte og involvere lokale amatørmusikere og barn/unge før eller under konserten. Dette arbeidet kunne det vært bygget videre på, det har gitt tusenvis av nordmenn sterke konsertopplevelser, altså en bra oppgave for en statlig turnéorganisasjon. Dette representerer ingen konkurranse med jazzkvintetter eller folkemusikktrioer som vil ha støtte til å spille på små scener. Ei heller vil slike store landsdekkende happeninger bli overtatt av frilansmusikere eller bookingagenter, det er for mye jobb og for lite penger. Møysommelig oppbygd kompetanse blir nå kastet ut med badevannet, istedenfor å høste fruktene av det.
Gikk det for fort?
Jeg kan ikke annet enn å gratulere Samstemt-kameratene med et billig stikk: De har fått sin våte drøm realisert i ekspressfart gjennom å lene seg på en kulturminister som hver gang hun åpner munnen demonstrerer at hun ikke har innsikt i musikkfeltet.
Men gikk det kanskje nesten litt for fort for dem selv også? Kom det overhodet fram noe nytt i den «grundige gjennomgangen til Lubna Fjell»? Rakk Rockeforbundet og folkemusikerne å tenke på konsekvensene for musikklivet som helhet, og ikke bare sine egne særinteresser, før de la breisida til mot statssekretæren? GramArt erkjenner at medlemmene har et delt syn i saken. Har Norsk Jazzforum virkelig spurt medlemmene om de støtter nedleggelse av hele denne offentlige konsertvirksomheten?
Nå feirer de en seier som fratar frilansmusikere muligheten til den sjeldne turnéen der man både slapp å booke sjøl og fikk bra hyre, men som det først og fremst er publikum og lokale arrangører som må betale for.
