(Foto: Thomas Olsen, Berlinkontoret)
Bygging i utlandet
Øyafestivalens merkevare brukes til å profilere norske artister i utlandet. Etter London og New York, satser festivalen nå på klubbkveld i Berlin.
Denne uka inviterte Øya og Music Export Norway (MEN) til en klubbkveld i Berlin med Team Me, Sandra Kolstad og Einar Stray på scenen. Og over 800 mennesker fant veien til klubben Bi Nuu onsdag kveld.
Øyafestivalen har tidligere arrangert norske konsertkvelder i blant annet London og New York, hvor de har samarbeidet med NME i Storbritannia og Filter Magazine i USA. I Berlin samarbeider Øya med det tyske musikkmagasinet Intro og Melt Booking.
— Tanken og ideen er at vi bruker vårt nettverk til å hjelpe norske artister i utlandet, sier Øyasjef Claes Olsen.
— Hva har det konkret ført til tidligere?
— Det har vært mange bra resultater. Casiokids fikk både platekontrakt i USA, samt bookingagent i Europa. Ida Maria gjorde sin første USA-konsert foran folkene i Sony US på en av våre kvelder, noe som ga bra resultater for henne. Og Team Me fikk flere festivaljobber i Europa nå i sommer etter at de spilte på SXSW-festen vår i Austin.
Målet til Øya i Berlin er ifølge Claes Olsen å etablere seg slik at det kan bli et årlig arrangement på linje med London-kveldene.
— Det er selvsagt bra for oss å vise at vi er aktuelle året rundt, legger han til.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Artistbygging i Tyskland
7 prosent av billettene til Øyafestivalen i Oslo selges til tilreisende fra andre land, men ifølge festivalsjefen er ikke klubbkvelden ment som et frieri til tyske billettkjøpere.
Ledige stillinger
— I Tyskland er det 100 prosent artistbygging. Det er svært få internasjonale artister som bookes gjennom tyske byråer. Når det gjelder London er det et fint sted for oss å invitere artistagenter til arrangementene, som igjen er bra for de norske artistene.
Øya har i samarbeid med Rough Trade i England også gitt ut to 7-tommere, den første i 2011 med Team Me og Lucy Swann, og den siste i vinter med Razika og Young Dreams.
— Hvordan passer dette inn i bildet av Øya-profileringen i utlandet?
— Det var en god ide som kom fra Jonas Vebner hos MEN. Både for artistene og for Øya er det kult å få en så bra profilering som Rough Trade er. Vi har et pressebyrå som sender ut denne til radio og media i Storbritannia og den har solgt veldig bra også, sier Olsen med henvisning til den siste 7-tommeren med Razika og Young Dreams.
Les også:
Sterk merkevare
Ifølge Jonas Vebner i MEN er samarbeidet med Øya i Berlin en forlengelse av programmet Øya International, hvor de inviterer utenlandsk presse og bransje til Oslo. Men Vebner understreker at det i Berlin er fokus på artistene.
— Dette er først og fremst en showcasekveld. Øya har en sterkere konsumentmerkevare enn MEN, samt at vi lettere kan trekke bransje og tidligere deltakere på Øya International ved å markedsføre det som en Øya-kveld. Dette gjør det igjen lettere å hente inn relevant bransje og media til festivalen i Oslo, sier Vebner.
— I tillegg har Øya et dyktig britisk PR-selskap som er med på laget, legger han til.
Høye forventinger
Artist Sandra Kolstad er bosatt i Berlin og hun er takknemlig over å få drahjelp fra Øyafestivalen til å komme i kontakt med tysk bransje.
— Mange tyskere er interessert i Øyafestivalen og norsk musikk generelt, så det genererer nok litt ektra oppmerksomht og interesse å spille på en slik type kveld.
Når Kolstad gikk på scenen som første artist var konsertlokalet allerede fylt til randen. Også i forkant av konserten merket Kolstad økt interesse fra tysk bransje. Flere agenter og bransjefolk hadde kontaktet henne for å avtale møter både i løpet av konsertkvelden, og i dagene som følger.
— Jeg håper og tror at konserten kan sikre meg en avtale med en god bookingagent og management, samt noen saftige festivaljobber, sier Kolstad.
Les også:
Jobber med lokale partnere
Norskarrangerte kvelder i utlandet drar ofte flere nordmenn i eksil enn internasjonalt og lokalt publikum. Men dette gjelder ikke for Øyas arrangementer, ifølge Claes Olsen.
— Vi har helt bevisst jobbet med en lokal partner som ikke har vært norsk – NME i Storbritannia, Filter Magazine i USA og Intro/Melt i Tyskland – og tenkt at dette ikke skal presenteres som en norsk kveld. Det er hyggelig om nordmenn kommer, men vi gjør dette for å nå ut til lokalbefolkningen, understreker Claes Olsen.
— Vi har jobbet tett med MEN og de norske ambassadene, men alle har hatt fokus på lokal bransje og publikum i stedet for å samle norske studenter. I London sist solgte vi 1800 billetter på KOKO og jeg tror jeg hørte maks ti personer som snakket norsk.
