Minneord om Bjørn Boysen

Vi er dypt takknemlige for det Bjørn har gitt oss som kollega og venn, skriver Harald Herresthal, Harald Jørgensen, Einar Solbu, om den tidligere orgellæreren og rektoren ved Norges Musikkhøgskole.

Vår gode venn og kollega, professor Bjørn Boysen sovnet stille inn den 30. januar, 74 år gammel.

Etter orgelstudier med Arild Sandvold og Finn Viderø debuterte han 23 år gammel. Han ble deretter ansatt ved Musikkonservatoriet i Oslo der han ble en ettertraktet orgellærer. Han fordypet seg i faget orgelkunnskap og ble en etterspurt orgelkonsulent. Han hadde sentrale roller i byggingen av orgelet i Oslo konserthus, og i restaureringen av det store orgelet i Nidarosdomen.

Som ansatt ved Musikkonservatoriet engasjerte Bjørn seg sterkt i prosessen som førte til opprettelsen av Norges musikkhøgskole i 1973. Han engasjerte seg fra starten av i Musikkhøgskolens utvikling, og var et sentralt medlem i den komiteen som utviklet romprogram for et nybygg. Da bygget stod ferdig på Majorstua i 1989, var det et bygg med fasiliteter for ansatte og studenter som plasserte det i fremste rekke av Europeiske musikkhøgskolebygg.

I sine rektorår (1991-1998) var Bjørn en pådriver i sammenslåingen av NMH og Østlandets musikkonservatorium. Dette var et viktig musikkpolitisk grep, gjennomført med smidighet og framsynthet. Samtidig fikk han startet arbeidet med planlegging av et tilbygg for å samle alle i ett bygg. Ut over dette arbeidet Bjørn både nasjonalt og internasjonalt for utviklingen av høyere musikkutdanning, og hans engasjement var alltid til stede, basert på vide kunnskaper og erfaringer av kunstnerisk og institusjonsmessig art.

Bjørn var aktiv konsertorganist, i Norge og internasjonalt. Ikke minst imponerende var alle de store konsert- og plateprosjektene han gjennomførte de siste to tiårene. Han har utgitt flere innspillinger med norsk og fransk orgelmusikk og fire med Bachs orgelverker. Hans siste, en dobbelt CD med César Francks orgelverker, kom ut høsten 2017. Alle vitner om inngående kunnskap om den musikken han fremfører.

For oss var Bjørn en dyktig kollega og en svært god venn. Han la stor vekt på betydningen av vennskap, og han og hans kjære Ingrid har tatt mange initiativ for å knytte mennesker sammen. Det er nok å nevne 17-maifester gjennom nesten 50 år og ‘reiseklubbens’ årlige utflukter i mer enn 20 år. I private sammenhenger opplevde vi den store bredden i Bjørns interessefelt. Han viste både kunnskapsrikdom og nysgjerrighet enten samtalen kom inn på historie, litteratur, politikk – eller seiling.

Vi er dypt takknemlige for det Bjørn har gitt oss som kollega og venn. Han etterlater et tomrom som bare delvis kan fylles med gode minner!

Harald Herresthal
Harald Jørgensen
Einar Solbu