Ultima: – En risikovillig utvidelse av samtidsmusikkbegrepet på tvers av sjangre

Når Ultima åpner Oslos konsertdører for ti døgn med samtidsmusikk fra midten av september har også denne arrangøren stått i spagat og i spenn gjennom både avlysninger og halsbrekkende gjennomføringer under pandemiske restriksjoner de siste to årene.

Ultima – med den internasjonale undertittelen Oslo Contemporary Music Festival – ble første gang gjennomført høsten 1990, og er med det en av landets eldre, i alle fall voksne, festivaler innen samtidsmusikkfeltet her i landet. Selv om festivalen er basert i Oslo, har den både et internasjonalt og et nasjonalt spekter av kunstuttrykk, produksjoner, kunstnere og samtaler, og går for å være en av verdens største festivaler i sitt slag.

Danske Thorbjørn Tønder Hansen tok over sjefsstolen i Ultima etter Lars Petter Hagen i 2017/18. Ultimas toppledere gjennom 32 år har vært menn, bortsett fra Åse Hedstrøm i årene 1994-98. (Foto: Ultima)

Vi sendte direktør og kunstnerisk leder i Ultima, Thorbjørn Tønder Hansen, noen utvalgte spørsmål om årets festivalprogram og -profil, om salg og publikums(gjen)oppbygging og om hva som ligger bak den kanskje ikke helt intuitive festivaltema-frasen for året, «Freedom is Around the Corner», «friheten er rett rundt hjørnet».

– Det er bare en liten del av programmet som er sluppet hittil, men kan du fortelle noe generelt om innholdet i årets festival?
– Med årets program er vi tilbake med Ultima i full skala etter to års utfordrende festivalproduksjon i pandemiens skygge. Vi gleder oss veldig til å presentere en ti dages festival med over 60 norske og internasjonale produksjoner på store og små scener over hele Oslo, både innen- og utendørs. Vi byr på blant annet konserter, scenekunstprosjekter, installasjoner, program for barn, og mye mer!

– Visst er de eksperimentelle, Einstürzende Neubauten, og et både historisk og samtidig band med en kunstnerisk egenart. Men hvorfor, og på hvilken måte, har dere lagt dem under Ultimas samtidsmusikkfane?
– I Ultima jobber vi kontinuerlig med en risikovillig utvidelse av samtidsmusikkbegrepet på tvers av sjangre, fra orkester -og ensembleformater til elektronisk musikk. I den sammenheng har Einstürzende Neubauten gjennom 40 år vært pionerer. Siden debutalbumet Kollaps i 1981 har de utfordret vanlige forestillinger om lytting og la grunnlaget for sin egen unike industrielle sound med selvlagde instrumenter og nybrottsarbeide med tekst. På den måten har Einstürzende Neubauten en selvskreven plass i samtidsmusikken.

– Einstürzende Neubauten og hevntragedien Oresteia i en blodig og tilsynelatende dagsaktuell versjon: Er dette et kunstnerisk valg for å trekke et bredere – og større – publikum til Ultima?
– Det er kunstneriske valg midt i blinken for Ultima som jeg også er overbevist om har et stort publikumspotensial. Med lanseringen av Iannis Xenakis’ Oresteia som Ultimas åpningskonsert i Oslo rådhus og Einstürzende Neubauten på Sentrum Scene, som inkluderer et solosett med Gudrun Gut, en av bandets grunnleggere, ønsker vi å vise frem spennvidden i samtidsmusikkfeltet og i Ultimas program.

Tyske Gudrun Gut var med på å etablere Einstürzende Neubauten i daværende Vest-Berlin i 1980. Den elektroniske musikk-kunstneren, DJen, programlederen og produsenten er med på Einstürzende Neubautens 2022-turné, The Year of the Tiger Tour. (Foto: Mara von Kummer)

– Og vi har nettopp lansert det store 12-timersprosjektet Organotopia ute i Birkelunden og i Paulus kirke som komponisten og organisten Nils Henrik Asheim med arkitektene Søstra100 står bak. Her utforsker de musikk, arkitektur og byrom i samarbeid med en rekke norske og internasjonale vokalsolister, organister og andre medvirkende første lørdag i festivalen.

– Ut ifra disse kunstneriske valgene og mange andre av de valgene som utgjør årets festival jobber vi med å utvide publikumssammensetningen med ambisjon om å også øke publikumsantallet. Oslo er i rivende utvikling som metropol for samtidsuttrykk på tvers av kunstarter, og det er stor interesse og et stort publikumspotensial for disse feltene og for Ultima.

– Apropos publikum: Mange festivaler og andre arrangører melder om svært dårlig forhåndssalg, og om en betraktelig større andel no-show på arrangementene deres. Hvordan ligger det an hos dere foran årets festival i september?
– Ja, forhåndssalget er etter pandemien en meget utfordrende situasjon for kulturlivet, som vi er svært oppmerksomme på. Av de arrangementer vi har sluppet inntil videre har forhåndssalget den første uka gått over all forventning. I tillegg har vi sluppet et par gratis arrangementer, og så følger vi med og justerer salgsarbeidet løpende.

– Hvordan jobber dere med publikums(gjenopp-)byggingen etter pandemien?
– Norsk kulturråd offentliggjorde nylig rapporten «Sterkere tilbake», om gjenoppbyggingen av kultursektoren. Den er full av innsikt, analyser og forslag til tiltak om eksempel fremtidens kulturelle møteplasser, som vi jobber med å konkretisere i Ultima.

– I tillegg jobber vi med å spisse vår publikumsstrategi tilpasset den nåværende situasjonen. Vi har iverksatt en rekke outreach-tiltak med kontakt med foreninger og grupper som jobber med kulturtilbud. Utover det oppsøkende arbeidet holder vi på med å lansere en ny digital satsing i markedsføringen. Og så presenterer vi et mangfoldig kunstnerisk program som vi håper og tror skaper begeistring og gir publikum lyst til nye liveopplevelser!

– Hva er tanken bak «Freedom is Around the Corner» som årets festivaltema?
– Etter to år med pandemi trodde vi jo i begynnelsen av februar at vi nå endelig kunne senke skuldrene og forsiktig tro på en ny normal og ny frihet. Så kom den forferdelige krigen i Ukraina, som har rystet vårt verdensbilde med globale, politiske høyspenninger, flyktningstrøm og økonomisk krise.

– Med det som bakteppe har vi lenge vært i gang med et festivalprogram med en rekke prosjekter som på forskjellig vis undersøker frihet, det sosiale, nye formater og samarbeidsformer. Og i arbeidet med å finne en balanse mellom letthet og tyngde, lek og alvor i tematiseringen av Ultima 2022 i disse dystre ukene og månedene var det nærliggende å jobbe med den danske komponisten og Fluxus-kunstneren Henning Christiansens statements. Som en del av hans kjempeproduksjon utviklet han noen one-liners som åpner et lekent fortolkningsrom for lytteren og publikum: Freedom is Social, Musik als Grün, og årets tema, Freedom is Around the Corner. Det er en utopi i dette frihetsbegrepet, og en bevissthet om at friheten konstant skal kjempes for og søkes rundt neste hjørne. Og en munter, leken ironi midt i alvoret. Det er en god ramme for årets festival – og på åpningsdagen 15. september presenterer vi Henning Christiansens performance-verk 180 Hammerslag mod Krigsaberne.

– «Når friheten er truet trenger vi kultur og musikk mer enn noensinne», skriver du i omtalen av årets festivaltema. Hvorfor, mener du?
– Den kunstneriske friheten er en helt grunnleggende samfunnsverdi, og kunsten og musikken kan gjennom mange forskjellige uttrykksformer gå foran, fostre nye ideer og insistere på frihet.

– Og i forlengelsen av det: Hva kan kunsten, kulturen, musikken gjøre  – eller være – for oss i vanskelige tider, som i pandemien vi nettopp har begynt veien ut av, og i krig og uro som vi daglig er vitne til, så å si rett utenfor døra vår?
– I møtet med kunsten er det et helt unikt rom for både individuelle og sosiale refleksjoner og opplevelser, der erfaringer kan bearbeides, skapes og deles. Kunst og musikk har også en samlende effekt og festivalen som form er en ypperlig arena for felleskap. Eller som Tore Renberg sier det: «Mennesker har godt av å gjøre det vi har gjort siden tidenes morgen: Samles rundt leirbålet og lytte til historier.»

– Fyller Ultima rollen som utstillingsvindu og konsertscene for den norske samtidsmusikken av i dag?
– Ja! Ultimas grunnleggende oppgave er både å være utstillingsvindu, konsertscene og utviklingsplattform for det norske samtidsmusikkfeltet og presentere internasjonale strømninger og tendenser. Det norske samtidsmusikkfeltet er i en rivende utvikling med en enorm kunstnerisk spennvidde og sterk internasjonal forankring. Det gjør Ultimas rolle i arbeidet med å generere nye muligheter og perspektiver for det norske samtidsmusikkfeltet utrolig spennende.

Lydkunstner Maia Urstad fra Bergen. (Foto: Andrea U. Toft)

– Vi gleder oss til å presentere publikum for nye store prosjekter på årets Ultima, som Asheims Organotopia, Maia Urstads nye verk Ferd på Atelier Nord og en portrettkonsert med årets vinner av Arne Nordheims komponistpris, som offentliggjøres 22. juni.

– Hva vil du at Ultima skal være for publikum og musikklivet i Norge?
– Et sted for fellesskap, kunstneriske opplevelser av høyeste kvalitet og en sosial møteplass for publikum og musikklivet. Med å være utfordrende, inkluderende, tilgjengelig og full av eventyrlyst inviterer Ultima publikum til å utforske de nyeste tendenser og viktige historiske milepæler i norsk og internasjonal samtidsmusikk på tvers av sjangre og kunstarter. Ultima skal fremme fornyelsen og styrke internasjonalt samarbeid og utveksling. Vi jobber kontinuerlig med mangfold og festivalen som sosial arena for publikum og musikklivet.