"Med en udemonstrativ, men kompromissløs integritet gjør Ensemble 96 unik, ikke-kommersiell musikk tilgjengelig og fortsetter å prege norsk musikkliv med fremførelser av ny, norsk kormusikk, som gjør livene våre rikere," skriver musikkjournalist og forfatter Marion Hestholm om kammerkoret som fyller 30 år i år.(Foto: Steinar Dahl)
"Gjennom tre tiår med konserter, innspillinger og nybestillinger har Ensemble 96 kuratert sitt eget galleri av nyskapende krefter i norsk musikkliv." Les Marion Hestholms jubileumstekst om kammerkoret.
Teksten om Ensemble 96 er skrevet av musikkjournalist og forfatter Marion Hestholm, og er del av et hefte om ensemblet som lages i forbindelse med deres 30-årsjubileum. Ensemble 96 er et Grammy-nominert kor som har bestilt og urfremført over 40 stykker i sin levetid, der nær samtlige av verkene er laget av norske samtidskomponister.
Når man skaper noe nytt, vet man ikke alltid hva man har skapt før det har gått noen år. Når ambisjonen er å bevare, kan resultatet likevel bli nyskaping.
Slik var det for Ensemble 96. Da Oslo Filharmoniske Kammerkor ble lagt ned i 1996, ville sangerne fortsette å synge i kor. Resultatet ble mer enn en videreføring: I løpet av 30 år har Ensemble 96 initiert og presentert mange av de viktigste korverkene som har sett dagens lys i denne perioden.
I begynnelsen manglet koret både øvingslokale, penger, dirigent og institusjonell tilknytning, men hadde et brennende ønske om å fremføre ny musikk på høyt nivå. Ambisjonen var dristig, og vitner om idealismen og dugnadsånden i norsk musikkliv – ikke minst i samtidsfeltet. Oppstarten forutsatte kunstnerisk dedikasjon og en klokkertro på at det praktiske ville ordne seg.
Pionerår
Hvordan var musikklivet i hovedstaden i 1996, og hvilke norske kor fremførte ny musikk? Kammerkoret Grex Vocalis hadde siden 1971 samarbeidet med flere samtidige komponister, men var ikke et spesialisert samtidsmusikkor. Det Norske Solistkor bestilte også nye verk, og vokalsekstetten Nordic Voices, som ble etablert samme år, skulle også dekke nytt repertoar. Men et kor som spesialiserte seg på ny musikk manglet i den norske korfloraen.
Det ordnet seg for Ensemble 96. I bytte mot gudstjenestesang fikk koret øve i Trefoldighetskirken, og Øystein Fevang dirigerte pro bono i oppstartsfasen. Repertoaret favnet først om alt fra tidligmusikk til samtidsmusikk. Det ble juleplate på Naxos i 1998, Abba-konsert i Oslo Spektrum i 1999 og annenpris i en internasjonal konkurranse i Nederland samme år.
Synet på kormusikk har endret seg, noe koret selv ikke minst har bidratt til.
Ensemble 96’ teknikk og musikalitet har aldri lagt begrensninger på repertoaret. Samtidig setter korsjangeren egne premisser. Menneskestemmen er uløselig knyttet til kropp og sinn, og – uavhengig av tekst – fremstår sang som en direkte kommunikasjonshandling. For å parafrasere Adorno[1] – overfor kormusikk strømmer tårene fra øynene, uten først å spørre sjelen.
På nittitallet var ny-kompleksitet en toneangivende trend blant norske komponister: atonalitet, mikrotonalitet, utvidede teknikker og kompleks rytmikk uten konvensjonelle melodiske konturer. Å skrive for kor innbyr ikke til det som (litt nedlatende) kalles skrivebordskomponering, men til praktisk, sanselig musikalsk erfaring. Dens sakrale aura og kirkerommet som typisk konsertsted gjorde neppe korsjangeren mer tiltrekkende for nittitallets «pling-plong»-generasjon.
Samarbeid og lederskifte
Likevel fantes komponister som gjerne ville skrive for kor. Rundt tusenårsskiftet ga Ensemble 96 ut ny musikk av Ketil Bjørnstad og Wolfgang Plagge.
I 2001 dro koret på nordisk turné med raus støtte fra Nordisk kulturfond, og et foreløpig høydepunkt kom i 2006, med Grammy-nominasjon for utgivelsen Immortal Nystedt. Samme album sto i 2011 på Morgenbladets liste over de 100 beste norske musikkutgivelsene gjennom tidene. Da Kjetil Almenning overtok dirigentrollen i 2007, fortsatte satsingen på ny musikk samtidig som ambisjonen om profesjonalisering ble høynet, og i 2008 ble koret sendt til Estland som representasjonskor på Nordisk-Baltisk Korfestival.
Ledige stillinger
I dag er det mange komponister, utøvere og ensembler som kontakter Ensemble 96 med ønske om samarbeid. Synet på kormusikk har endret seg, noe koret selv ikke minst har bidratt til.
Året med Anine Kruse som dirigent brakte lekenhet og fysisk utfoldelse inn i korets virksomhet. Sangerne ble utfordret til å slippe seg løs i improvisasjon. Nåværende kunstneriske leder Nina Karlsen har videreutviklet sangernes mot og trygghet i individuell utfoldelse og eksperimentering.
Et samarbeid med Ensemble 96 kan i dag også innebære konsertdramaturgi og scenografi. Koret er fremdeles et amatørkor i den forstand at sangerne ikke lever av korets honorarer. Blant medlemmene har de fleste en form for musikkutdannelse, men mange har helt andre yrker. Amatørstatusen gjør koret mer fleksibelt og tilgjengelig for ikke-kommersielle oppdrag, men av samme grunn faller korets egne utgivelser utenfor rammene til den norske Spellemannprisen. Interessant nok hindret ikke dette Ensemble 96 i å bli nominert til Grammy.
I løpet av 30 år har Ensemble 96 initiert og presentert mange av de viktigste korverkene som har sett dagens lys i denne perioden. (Foto: Steinar Dahl)
Kunstens egenverdi
Å argumentere for kunstens verdi innebærer i dag ofte henvisninger til dens sekundæreffekter: kunstens betydning for nasjonal identitet, beredskap og demokrati. Disse verdiene er reelle og politisk anvendelige.
Ensemble 96 (…) fortsetter å prege norsk musikkliv med fremførelser av ny, norsk kormusikk, som gjør livene våre rikere
Likevel vet alle som skaper, fremfører eller opplever musikk fra innsiden, at det – bak sekundæreffektene – ligger annen verdi til grunn: kunstopplevelsens evne til å forskjønne tilværelsen, speile vår menneskelighet og gjøre livene våre rikere. Å løfte frem dette kan virke råflott i en tid preget av storpolitisk uro, men kanskje er det nettopp nå nødvendig å huske at kunstens egenverdi er ikke-instrumentell og ikke lar seg måle.
Gjennom tre tiår med konserter, innspillinger og nybestillinger har Ensemble 96 kuratert sitt eget galleri av nyskapende krefter i norsk musikkliv.
Slik leverer koret et sterkt argument for offentlig kulturfinansiering – den som skal korrigere markedet: Med en udemonstrativ, men kompromissløs integritet gjør de unik, ikke-kommersiell musikk tilgjengelig og fortsetter å prege norsk musikkliv med fremførelser av ny, norsk kormusikk, som gjør livene våre rikere.
[1]Den tyske sosiologen og musikkfilosofen Adorno skrev i essayet «Fragment über Musik und Sprache»: ‘Overfor Schuberts musikk strømmer tårene fra øynene, uten først å spørre sjelen’, Arnfinn Bø-Ryggs oversettelse.
