Det gis midler til en rekke tiltak i asylmottak. Men hva lar seg gjennomføre – og hva virker? SMIA håper å levere kunnskap neste år.

Sang- og musikkgruppe på Torshov asylmottak Foto: Mari Tangen, Musikkens studieforbund

Krafttak for sang gikk over to dager i Oslo sist uke. Et av hovedtemaene var bruk av korsang i asylmottak. Både UDI og IMDi har utlyst midler til frivillig arbeid i asylmottak, deriblant musikktilbud.

Tilskudd til barnetiltak
UDIs tilskuddsordning skal gå til tiltak rettet mot barn. Til sammen 60 millioner ble delt ut gjennom to tildelinger i 2016. Dette er en økning på 19 millioner fra 2015. I utlysningen står det blant annet at «barna skal gjennom aktivitetene være i fysisk aktivitet, tilegne seg ferdigheter gjennom forskjellige aktiviteter, og få økt mestringsfølelse». I tillegg mener UDI det er «positivt hvis aktivitetene er nyskapende, gir god respons blant barna, sikrer et differensiert tilbud for flere aldersgrupper, og pågår over noe tid».

Victoria Liedbergius Foto: Privat
Victoria Liedbergius Foto: Privat

Ung i Kor har fått midler til tiltak ved tre asylmottak. Bare et av tiltakene har kommet i gang. Det er korsang for enslige mindreårige ved asylmottaket i Alta.
 
– Tanken var å starte opp alle tre tilbudene i august. I Alta fungerer det bra. På Torshov skulle vi ha aktivitet for barnefamilier. Men der har de gjort endringer på mottaket, så det er ingen asylsøkere i målgruppen. Mottaket på Landås i Bergen er lagt ned. Vi har omdisponert så tiltaket skjer på Sund mottak, forteller daglig leder Victoria Liedbergius i Ung i kor, til Ballade.
 
– Hvilke krav stilte UDI til hvordan pengene skulle brukes?
 
– Egentlig ingen. Vi søkte på å lage sangaktivitet. Noen tiltak som går en gang i uka over tid, og andre som enkeltprosjekter. Det eneste kriteriet var at vi måtte bruke opp pengene før året er over.
 
I og med at det ble utfordringer ved gjennomføringen til estimert tid var Ung i kor bekymret for hva som ville skje med midlene. Fredag ble det imidlertid klart at så lenge midlene er regnskapsført i år, vil tiltakene kunne bli gjennomført.

Kveldskoret på Levanger asylmottak Foto: SMIA
Kveldskoret på Levanger asylmottak Foto: SMIA

Ingen kvalitative krav
Assisterende fagsjef Heidi Vibeke Pedersen i UDI kan bekrefte at pengene som bevilges til tiltak skal føres på årets regnskap.

Det viktigste kriteriet for å få midler er ifølge Pedersen at tiltaket skal komme barna på mottak til gode. Hun trekker også frem variasjon i tilbudene som viktig. Flertallet av søknadene kommer fra frivillige organisasjoner som Røde Kors og Redd Barna, idretten og kulturfeltet; hovedsakelig musikk og dans.

– Stiller dere noen kvalitative krav til søkere fra for eksempel musikkfeltet?

– Ikke i utgangspunktet. Vi har begrenset med penger å gi ut, og får som regel flere søknader enn vi har midler til. Vi vurderer hver enkelt søknad, og tildeler til noe vi tror kan ha en verdi for barna i mottakene. Det hjelper også å ha en god begrunnelse for hvorfor akkurat dette tiltaket skal gjennomføres.

– Vi oppfordrer søkerne til å ta kontakt med mottakene i forkant av søknaden, både for å få knyttet kontakt med mottaket, og vite om tiltaket vil kunne passe inn ved mottaket det søkes midler til.

Vi vurderer hver enkelt søknad, og tildeler til noe vi tror kan ha en verdi for barna i mottakene.

Merverdi og mangfold
Det stilles imidlertid ingen særskilte krav til kulturforståelse, eller til liknende arbeid tidligere, selv om det sistnevnte vil kunne telle positivt i vurderingen, om arbeidet har fått gode skussmål.

Alle mottakere plikter å rapportere ved årsslutt. Her er det flere formelle krav, blant annet til antall fremmøtte. I tillegg får UDI tilbakemeldinger fra mottakene. Pedersen er tydelig på at evalueringen ikke bare gjøres på bakgrunn av egenrapportering.

– Har dere noe system for erfaringsutveksling?

– Vi har jevnlig kontakt regionalt og lokalt der vi snakker med IMDi. Her utveksles det erfaringer. Kontakten er ikke formalisert, men dette er noe vi arbeider med. Ordningene med kontroll og godkjenning er derimot svært formaliserte, som du ser av regelverket.

– Hva er et vellykket tiltak?

– Det er noe som gir merverdi til barna. Akkurat hva det er, er litt udefinerbart. Men vi legger vekt på at det skal være et mangfold.

SMIA på Torshov asylmottak Foto: Mari Tangen, Musikkens studieforbund
SMIA på Torshov asylmottak Foto: Mari Tangen, Musikkens studieforbund

Tilrettelegge for forståelse
IMDis ordning retter seg mot alle beboere. Seniorrådgiver i IMDi Øst, Arezo Banafsheh forteller at de fikk inn 174 søknader og innvilget støtte til 103 prosjekter. På spørsmål om hvilke kriterier de legger til grunn for tildelingen henviser hun til et rundskriv.

På IMDis nettsider står det:
«Aktivitetene skal kunne foregå enten i asylmottak eller i lokalmiljøet. Det gis primært støtte til aktiviteter for beboere i ordinære asylmottak. Aktivitetene skal tilrettelegge for forståelse av menings- og ytringsfrihet, trosfrihet og likestilling. Organisasjonene bør inngå et samarbeid med kommunen, næringsliv, asylmottak og andre organisasjoner der det er hensiktsmessig.»
Under kriterier som vektlegges i søknadsbehandlingen står det fire punkter.

«Prosjektplan- og styring, økonomistyring, prosjekter som treffer flest mulig mottaksbeboere og at det er inngått samarbeid med beboere i mottak»

I følge IMDi er det samarbeid mellom ordningene.

Ludvig Claeson Foto: Aslaug Olette Klausen
Ludvig Claeson Foto: Aslaug Olette Klausen

Tillit til et eksperiment
En av organisasjonene som fikk midler gjennom IMDi, var Musikkens studieforbund. De fikk en rammeavtale på 2 millioner øremerket Sang og musikk i asylmottak; forkortet SMIA.
 
–Det at vi har fått midler er en tillit, men også et eksperiment, sier daglig leder Ludvig Claeson i Musikkens studieforbund
 
Han vet ikke om de vil få fornyet tilliten neste år. Det handler blant annet om å kunne nyttiggjøre seg av den jobben som nå faktisk er gjort. Men allerede nå ser Musikkens studieforbund at deres 35 SMIA-prosjekter favner bredt og har mobilisert lokale kor, korps og arrangører over hele landet.
 
– En av de viktigste grunnene til å gi tildelinger til oss som paraplyorganisasjon er at vi kan spre kunnskap og gi asylsøkerne tilknytning til det frivillige musikklivet lokalt. Sprer man tildelingene ut over mange små enheter eller personer er det ikke sikkert at man vil få den effekten. Vi vet jo heller ikke om vi og det frivillige musikklivet vil klare å samhandle, men vi vil samle alle som har vært engasjert i SMIA-prosjektet i løpet av vinteren for nettopp å dele erfaringer, og planlegge hvordan vi skal jobbe videre, uavhengig av tildelinger.
 
– Dette er noe vi har i vår handlingsplan at vi skal gjøre. Det har vi lovet. Og det er ikke knyttet bare til denne tildelingen.

Jeg håper vi kan si at dette, om det ikke har vært målbart, skal vise seg å være et prosjekt som er merkbart.

 
– Hvilke kriterier satte dere for tildelingene?
 
– Vi har vurdert innsende søknader utfra vår faglige bakgrunn i Musikkens studieforbund. Vi lot de over 40 ulike enhetene som utgjør vår medlemsmasse (medlemsorganisasjoner og fylkesmusikkråd, red. anm.) melde inn prosjekter i sitt nærmiljø. Vi kan ikke kommandere noen til å gå å gjøre gode tiltak i asylmottak, men til vår glede fikk vi inn prosjekter fra de fleste fylker,.Vi fikk mange sjangre, men få tiltak har snust på den klassiske tradisjonen. Mange tiltak har handlet om familierettet sang og dans.
 
– Man får gjort mye for to millioner. Men vi kan ikke si at vi får gjort alt. Det vil komme en sluttpresentasjon i januar, og jeg er like spent som alle andre på hva vi faktisk oppnådde.
 
– Hva er et godt resultat?
 
– Dette er ikke umiddelbart målbart, og jeg mener vi må diskutere dette løpende. Måler man det mot IMDis tildelingsbrev og hensikten med tilskuddsordningen står det at man skal utnytte ventetiden i asylmottak best mulig. Det blir en vurdering hva som er best mulig, og hvem det er best mulig for.
 
– Forhåpentligvis står vi selv for at vi mener at dette var verdifullt når det er ferdig. Og da kan vi ta en diskusjon med andre om hva som er den beste måten å møte mennesker i den situasjonen på. Hva bør de møte? Siden vi er engasjert i musikk, mener vi jo at det bør være noe av det de møter. Jeg håper vi kan si at dette, om det ikke har vært målbart, skal vise seg å være et prosjekt som er merkbart.

Kveldskoret på Levanger asylmottak Foto: SMIA
Kveldskoret på Levanger asylmottak Foto: SMIA

 
Bak tallene
Claeson understreker at ettersom prosjektet har gått over kort tid, fra mai til desember, så vil man ikke få annet enn anekdotiske bevis. I tillegg utøves prosjektene i et mer flytende landskap enn det man for eksempel skal evaluere etter et kurs eller på en skole. Alle tiltak skal imidlertid levere rapport som skal videre til IMDi.
 
– IMDi får vite hva prosjektene har gjort, hvem de har nådd, hvor mange som har vært tilstede, alder og kjønn. For oss blir det interessante hva som skjuler seg bak tallene. Det handler om refleksjoner rundt oppleggene, og hvordan det går med menneskene som skal leve videre i Norge. Spørsmålet er hvordan vi skal fortsette å inkludere disse menneskene.

Erfaring til videre tilskudd
Arezo Banafsheh i IMDi skriver i en epost til Ballade at «IMDi har gode systemer for å tilrettelegge for erfaringsdeling mellom prosjektene, erfaringene vi har tilegnet oss gjennom dette vil også gjelde for denne nye tilskuddsordningen.»
 
Også mottakere av tilskudd fra UDI har rapportkrav og skal melde inn «resultat- og måloppnåelse med hensyn til tilskuddsordningens mål og vurderingskriterier.»

Ulrika Bergroth-Plur Foto: Aslaug Olette Klausen
Ulrika Bergroth-Plur Foto: Aslaug Olette Klausen

Hvilken erfaring?
Musikk I Skolen søkte ved utlysningen om midler til å produsere musisk materiell og en metodisk veileder for utøvere og pedagoger som skal arbeide med musikkvirksomhet rettet mot barn og unge i mottakene, og i skoleklasser. De fikk nei fra UDI, men har senere fått støtte fra et privat fond til å lage en slik veileder, ettersom de opplever at det mangler kompetanse på feltet.

– Hvilken kompetanse er det dere her etterlyser?

–Det viktigste i slike møter mellom mennesker er å skape trygghet, slik at man kan møte hverandre på en god måte gjennom forskjellige kulturelle uttrykk. Dette krever en helt spesiell dialog, hvor den menneskelige kontakten kommer først. For å kunne jobbe effektivt i slike prosjekter skal du vite hvilke folkegrupper du setter sammen til en gruppe. Kanskje er det folkegrupper som er i strid i hjemlandet, kanskje det finnes språkhindringer, eller begrensninger for hvilken musikk som kan spilles av religiøse eller tekstmessige grunner. Du skal også vite om du kan sette menn og kvinner i samme gruppe, og om dere kan røre hverandre, f eks i forbindelse med danser eller rytmeleker, sier Ulrika Bergroth-Plur i Musikk i Skolen, og utdyper;

– Alt dette er kompetanse aktørene på kulturfeltet bør ha. Det holder ikke at du er god til å spille, eller flink til å synge. Mange andre ting skal til.

Hun tror bakgrunnen for at musikere eller kulturarbeidere får oppdrag uten uavhengig av om de innehar den sosiale kompetansen, kommer av en forestilling om at det ikke trengs spesial- eller kulturell kompetanse for å jobbe i mottakene.

– Kanskje de tror at man, ved å ha vært utøver i 20 år, klarer å kommunisere og arbeide med hvilket som helst publikum. Men selv om du har kompetanse på å nå mennesker, betyr det ikke at du nødvendigvis har kjennskap til ting det kan være lurt å vite for ikke å trampe i klaveret i møte med andre folkeslag. Det vet jeg selv av erfaring.

Positivt med midler
Bergroth-Plur understreker at det finnes mange musikere og kunstnere som har denne kompetansen. Samtidig er hun overbevist om at det også er tilskuddsmottakere som ikke har den.

– Det er absolutt positivt at det lyses ut midler. Det er imidlertid viktig at vi bygger kompetanse systematisk, og legger til rette for at denne utviklingen kan skje. Det er mye grunnarbeid som må gjøres, og det er hensiktsmessig at det stilles krav til dem som får disse midlene.

– Jeg tror man kan ha tenkt at disse midlene, vil være en rask løsning, en form for quick-fix. Men det hadde vært hensiktsmessig for UDI å i forkant å snakke med feltet og spørre om hva vi tror at skal til for å få til de beste møtene og oppnå en mest optimal ressursutnyttelse. Mye av midlene kommer nok til å bidra til gode resultater, mens andre, nettopp av ovennevnte grunner, ikke kommer til å komme like godt ut. Jeg synes litt synd på beboerne. De kan jo lett bli en slags forsøkskaniner for norske kultarbeidere.

På den positive siden ser hun at kulturlivet om et års tid vil sitte med mye erfaring fra å arbeide i mottakene. Håpet er da at disse erfaringene vil deles med hele feltet på en strukturert og konstruktiv måte.

Publisert:

Del: