I år kan Øya skryte av at mer enn halvparten av bandene har kvinnelige bandmedlem. Men når natten senker seg blir bildet litt mindre nyansert.

For selv om klubber slik som Lot Lot har vært flinke til å sette norske navn på plakaten, har det manglet kvinnelige artister. Faktisk har bare én kvinne spilt under Lot Lot de siste syv årene. Er det så enkelt som at det ikke er noen å booke?

– Det er veldig mange bra kvinnelige DJs om dagen som kanskje holder på innen mer straight house og techno, mens det vi driver med er mer alternativ house og techno, sier Mattis With, en av tre personer bak Lot Lot-prosjektet.

Les også vårt hovedoppslag Lots of lyd hvor With og Wiik forteller om folkeopplysning og nyskaping i Lot Lot.

Les mer om hvordan Øya og fordeling i deres line-up hos Dagbladet.

– Men jeg syns det er mange bra, for eksempel er Karima en av mine favorittDJs i Oslo det siste året, sier han (Karima var med under Lot Lots julespesial i desember, red. anm).

– Det finnes utrolig mange dyktige kvinnelige produsenter og DJs på den elektroniske musikkscenen, sier Jonas Wiik, som startet og driver Lot Lot-konseptet sammen med With.

– Når vi legger planer for Lot Lot diskuterer vi uavhengig av kjønn, og vi ender opp med en line-up vi vil presentere, sier Wiik, og legger til at det er tilfeldig at de ikke har hatt kvinner på line-upen sin.

– Men det skjer mye spennende, og nye navn popper opp. Mange av disse er kvinner, så vi får se hva som skjer.

Overflod av menn
La oss se ut i verden. Spesifikt til Chicago, byen flere av Lot Lots og andre av Øyanettenes techno- og house-bookinger er hentet fra.

I februar arrangerte Chicagoklubben Smart Bar et månedslangt arrangement tilegnet kvinner innen dance-musikken. Måneden fikk navnet DAPHNE: A Women’s Movement in Dance Music – oppkalt etter Daphne Oran, kvinnen som fant opp Oramics, en synthesizer og komposisjonsteknikk der man kan tegne et slags alfabet av lyd, foret inn i en maskin som så skaper elektronisk musikk.

LotLot14

En av headlinerne var Honey Dijon fra Chicago, som Wiik forteller også var oppe til vurdering for årets LotLot. I et intervju med nettstedet Chicagoist sier koordinatoren for arrangementet, Marea Stamper, at spørsmålet om kvinner alltid kommer opp når festivalsesongen melder seg:

”There’s always this response that, ’There just weren’t enough qualified candidates’.” Hun hevder videre at de relativt få kvinnene i klubbmusikk ofte blir annerledes vurdert enn mannlige kollegaer.

 Klubbmusikken er ikke lenger en gutteklubb, og kvinner finner – som menn – veien inn i alternative forgreninger av den elektroniske scenen. Hva skal man gjøre for å få se en økt kjønnsbalansering i sjangeren reflektert i feltet?

Stamper påstår at menn hentes frem for sitt potensial, mens kvinner må vise til tekniske ferdigheter. ”What we know is that there are plenty of women to select from that are highly qualified.” avslutter klubbookeren i en litt mer optimistisk tone.

Ikke lenger en gutteklubb
Zoomer man ut og ser på de elektriske Øyanettene på Blå, The Villa, Vulkan og Jaeger, er det tydelig overvekt av menn.

Slik trenger det ikke å se ut. Klubbmusikken er ikke lenger en gutteklubb, og kvinner finner – som menn – veien inn i alternative forgreninger av den elektroniske scenen. Hva skal man gjøre for å få se en økt kjønnsbalansering i sjangeren reflektert i feltet?

Withs argumentet for booking, at man ønsker å vise norske artister hvordan man kan gjøre det stort, burde også kunne gjelde kvinnelige artister. Dersom kvinner som går på klubb bare ser menn bak spakene, forsterker det en lite balansert kjønnsfordeling.

Flere har tatt tak i problematikken, og samme helg som Øyanettene arrangeres seminaret Kapow & Strøm School present: Electro pioneers & future queertronix  i København.

Her ser man på rollen til kvinner og queer personer i techno, med Paula Temple som headliner. Temple er signert på det prestisjetunge selskapet R&S, men driver også sitt eget selskap, Noise Manifesto, som ønsker å gi ut minst 50% kvinner eller queer artister.

At slike seminar er nødvendige, viser at det ikke bare er Lot Lot- eller Øya som møter denne problemstillingen, det er et klubbproblem. Som respons til problemstillingen publiserte The Guardian en sak i 2013 med det oppsummerende spørsmål Where are all the female DJs?  Det virker som svaret er: de venter på å bli booket.

Publisert:

Del: