Under årets Øyanetter presenterer klubbkonseptet Lot Lot en line up av nytenkende techno og house. Hva betyr det for et norsk publikum å introduseres for Chicago, Detroit og Londons elektrotradisjoner?

Dra tilbake syv år i tid og Oslos klubbscene har et homogent lydbilde. Musikken som spilles faller ofte innen et tidstypisk sjikt av house- og technomusikk.

– Vi ville presentere noe som var litt på siden av det som ellers ble spilt på klubbene, sier Jonas Wiik, en tredjedel av Lot Lot-konseptet, som han startet sammen med Mattis With.

Samtidig er den internasjonale elektroniske scenen i blomstring. Klubbkonseptet Lot Lot oppstår som: «en reaksjon på det som foregikk i norsk klubbscene og musikk på den tiden der», i følge Matthis With. De ønsker å introdusere Oslos publikum for internasjonale bevegelser og tendenser innen den elektroniske undergrunnsscenen. Det gjøres under paraplyen Øyanetter.

– Vi prøvde å skape et utløp der vi kunne få inn litt nye lyder fra venstresiden av vanlig straight house og techno, forteller With på telefon fra London.

Med venstresiden snakker man altså ikke politisk, men om alternative lydbilder.

Også i år presenterer Lot Lot venstresvingt musikk under Øyas klubbnetter. Foruten noen få rogue-eventer juletider eller tidlig sommer, har de forblitt i samme form og på samme sted, Dattera til Hagen, helt fra starten. Som tredjemann i gruppa har de også fått med seg Lars Hvidsten.

– Da vi startet tror jeg klubbkonseptene for den elektroniske musikkscenen under Øyanatt bare var oss og Sunkissed, forteller Wiik. I dag jobber han også som booker på Dattera til Hagen.

I følge With er uken Øya foregår «muligens den ene uken i året hvor Oslos klubbscene våkner opp». Uken ser han på som en viktig mulighet der flere mennesker kan dras inn for å oppdage eksperimentell musikk.

– Oslo har mange flinke produsenter og musikere, men det skorter litt på referanser og interessante lyder, sier han.

– Vi tenkte at hvis vi kunne hente disse lydene til Oslo kunne det muligens komme opp en lokal scene som holdt på med denne musikken. At vi slik kunne gi en plattform til lokale elektroniske musikere.

Skoleringen
Wiik mener at klubbkonseptet ikke har gitt noe synlig bidrag til Oslos klubbscene. Det har likevel vært et mål for å jobbe med en slags folkeopplysning. 

– Det finnes så enormt mye elektronisk musikk som fortsatt refererer til Detroit og Chicago, sier With og peker til to av technoens hovedkvarter på 80- og 90-tallet.
– Når så mange artister gjenskaper det som foregikk der, er det viktig at man viser hvor det kommer fra. Bookingen går utover et rent klubbkonsept, det blir mer som en folkeopplysning, legger han til.

Derfor har Lot Lot booket noen av foregangsfigurene for techno og house. Blant dem, Mr Fingers, aka Larry Heard, Anthony «Shake» Shakir og Juan Atkins.

Men de har også hatt et samtidsfokus. Wiik mener at en av deres største booking-prestasjoner var å få britiske Zomby til Oslo. Den notorisk uforutsigbare produsenten spilte i Oslo i 2009. Samtidig har rollelisten inkludert artister slik som Actress, aka Darren Cunningham – kjent for å operere i utkanten av technomusikk, med et lydbilde som er utforskende i form og oppbygning. Men også mer kommersielle artister har fått ta spakene i en variert oppbygning av lineups der de fleste kjennetegnes av å utfordre begrensinger slik som sjanger, form eller forventninger.

– Det har vært ganske tøft å booke eksperimentell musikk til Norge, i alle fall i starten, fordi det er krevende å få folk til å sjekke ut ting man ikke kjenner, forteller With.

– Jeg vil si at Oslo-publikumet har vært trege å catche opp. Det har vært viktig for oss å bygge Lot Lot som en premissleverandør for spennende elektronisk musikk, selv om publikum ikke kjenner de som er på line upen.

Øyvind Morken (t.v) og Chez Damier deltok på LotLot i 2013. Foto: LotLot
Øyvind Morken (t.v) og Chez Damier deltok på LotLot i 2013. Foto: LotLot

Og With mener at folkeopplysningen har båret frukter.
– Interessene og kunnskapen har økt. Folk er litt mer opplyst om house- og techno-bookingene våre.

Dette tror han også har sammenheng med at Oslo har fått flere tilbud. For eksempel Jaeger, som gjør det With kaller en «helårsjobb» i formidlingen av både house- og techno til villige klubbgåere.

Støttestrukturer
Når With ikke driver Lot Lot, jobber han for det det britiske plateselskapet Young Turks. Det har blitt en brikke i det både han og Wiik beskriver som en annen oppgave for Lot Lot: å hjelpe norske artister frem i bransjen. Lot Lot bruker bransjekontaktene sine til å skaffe artistene plateselskap, agenter, eller de tipser utenlandske promotører om dem.

– Lot Lot handler kanskje mer om det vi gjør rundt og for artistene, enn akkurat kveldene, sier With.

Uansett inkluderer Lot Lot-kveldene alltid norske artister, DJs eller produsenter. Blant de som har spilt er Todd Terje, Andre Bratten, Boska, Snasen, Telephones og Prins Thomas. With sier han finner særlig motivasjon i å kunne la norske artister spille med de beste innen sin sjanger.

– Jeg føler vi legger inn en ekstra innsats for å hjelpe frem den neste generasjonen som faller utenfor klubbkonseptene og støttestrukturene som finnes i dag for elektronisk musikk.

Satt i settene
I fjor sendte den britiske musikkpublikasjonen FACT en journalist til Oslo for å rapportere om Oslos klubbscene. Under Øya gjorde hun intervjuer med flere frontfigurer for Oslos klubbscene de siste tyve årene. I saken var det mange positive stemmer, men to utfordringer var også fremtredende: 1) Oslos klubbmiljø preges av overstadige berusede klubbgåere og 2) Oslos klubbmiljø er lite og vanskelig å bryte ut av.

Også With var intervjuet i saken. På spørsmål fra Ballade forteller han at han tror de korte åpningstidene i Norge er årsak til begge problemer.

— Det blir ikke den roen du har i London og Berlin. Der handler det mindre om å gå ut og mer om musikk, fordi man kan være ute så lenge man vil og ting er åpne så lenge man vil. Jeg ser noen av de samme problemene som Oslos klubbscene har i for eksempel Stockholm og København – der de har lignende skjenkepolitikk.

Fra det heller homogene klubbmiljøet der Lot Lot ble født, mener både With og Wiik at Oslos klubbscene har vokst til å bli mer variert.

– Jeg er nesten helt sikker på at dette ikke har med klubbkulturen å gjøre, men med drikkekulturen i Norge, sier Wiik.

I FACT-saken uttalte With at de korte stengetidene gjør at en DJ ofte må spille sett på to timer i stedet for fem. Det påvirker læringskurven til norske DJs.

– Det er vel ikke særlig kultur for å spille lenge og bygge opp et sett, sier Wiik.

– Det påvirker musikken. Man er nødt til å ta med publikum til steder man ville tatt de på fem timer innenfor én time. Det gir mye mer dynamisk og utålmodige sett.

Utstakingen
Fra det heller homogene klubbmiljøet der Lot Lot ble født, mener både With og Wiik at Oslos klubbscene har vokst til å bli mer variert.

– Jaeger fyller et bra helårstilbud, og klubbkonsepter som Kid Love Bass kan fylle ut på periferien av det Jaeger holder på med, sier With.

– Da vi begynte hadde vi ikke en designert klubb for elektronisk musikk. Det har vi nå.

– Nå er vi ikke alene lenger, sier Wiik.

– Det føles veldig bra at folk følger etter, fortsetter han, og roser norsk klubbscene for å ty til bookinger utover 4/4-musikken (den tradisjonelle techno-oppbygningen), til å inkluderer eksperimentelle artister.

For årets Øyanetter har Lot Lot krympet til to kvelder, i kontrast til sine vanlige tre. Som Wiik sier, er det ingen stor booking: «ingen Actress-, Zomby- eller Four Tet-booking». Men begge to avviser at dette betyr at Lot Lot er i ferd med å pakke sakene.

På årets plakat står Spencer, en av to bak det skotske selskapet NMBRS, som fra å være et lite undergrunnselskap har gitt ut noen av de største klubblåtene de siste par årene. Den andre headlineren er Matrixxman, en San Fransisco-basert produsent som henter mye fra leksene til tidligere house og techno-produsenter. Både Wiik og With understreker at mindre profilerte bookinger ikke betyr at Lot Lot skal stenge butikken. Det kan heller se ut som de har et ønske om en mer subtil skolering.

– Jeg føler vi fortsatt gir like mye til elektronisk musikk som vi gjorde før, men at det strekker seg ut over de vanlige klubbkveldene, sier With.

– Nå handler det mer om å hjelpe neste generasjon norske, elektroniske produsenter og musikere til å se hva som er mulig, og å stake opp veien ut av Oslo.

Her kan du få et overblikk over Lot Lots program for helgens netter.

Publisert:

Del: